数据管理系统

菜单

17:13:09

序号	标题 / 预览内容	原文长度	来源	发布时间入库时间	下载
3222280	有图 <nav> Home News Universal Music Group Confidentially Submits Draft Registration Statement for a Proposed U.S. Public Offering </nav> Universal Music Group Confidentially Submits Draft Registration Statement for a Proposed U.S. Public Offering <p><img src="https://www.universalmusic.com/wp-content/uploads/2025/06/UMG-logo.png" rel="noopener noreferrer"></p>Universal Music Group Confidentially Submits Draft Registration Statement for a Proposed U.S. Public Offering<p>HILVERSUM, The Netherlands, July 21, 2025 – Universal Music Group N.V. (EURONEXT: UMG) (“UMG” or the “Company”) announced today that it has confidentially submitted a draft registration statement on Form F-1 to the U.S. Securities and Exchange Commission (the “SEC”) relating to a proposed public offering in the United States of the Company’s ordinary shares held by certain shareholders. UMG will not receive any proceeds from the sale of ordinary shares by the selling shareholders. The number of ordinary shares to be offered and the price range for the proposed offering have not yet been determined. The offering remains subject to the completion of the SEC review process as well as market and other conditions.</p><p>This press release is being issued pursuant to, and in accordance with, Rule 135 under the Securities Act of 1933, as amended (“Securities Act”). This press release does not constitute an offer to sell or the solicitation of an offer to buy any securities, and shall not constitute an offer, solicitation or sale in any jurisdiction in which such offer, solicitation or sale would be unlawful prior to registration or qualification under the securities laws of that jurisdiction. Any offers, solicitations of offers to buy, or any sales of securities will be made in accordance with the registration requirements of the Securities Act.</p><p>About Universal Music Group</p><p>At Universal Music Group N.V., we exist to shape culture through the power of artistry. UMG is the world leader in music-based entertainment, with a broad array of businesses engaged in recorded music, music publishing, merchandising and audiovisual content. Featuring the most comprehensive catalogue of recordings and songs across nearly every musical genre, UMG identifies and develops artists and produces and distributes the most critically acclaimed and commercially successful music in the world. Committed to artistry, innovation, and entrepreneurship, UMG fosters the development of services, platforms, and business models in order to broaden artistic and commercial opportunities for our artists and create new experiences for fans. For more information, visit www.universalmusic.com.</p> Universal Music Group Confidentially Submits Draft Registration Statement for a Proposed U.S. Public Offering - UMG	查看 2727	环球音乐集团	2025-07-22 05:34:38 2025-07-30 17:10:58	word
3222279	有图 <nav> Home News UNIVERSAL MUSIC GROUP ACCELERATES THE DEVELOPMENT OF ITS AI TECHNOLOGY PATENTS WITH IP ASSET MANAGEMENT, INVESTMENT AND ADVISORY FIRM LIQUIDAX CAPITAL </nav> UNIVERSAL MUSIC GROUP ACCELERATES THE DEVELOPMENT OF ITS AI TECHNOLOGY PATENTS WITH IP ASSET MANAGEMENT, INVESTMENT AND ADVISORY FIRM LIQUIDAX CAPITAL <img src="https://www.universalmusic.com/wp-content/uploads/2025/06/UMG-logo.png" rel="noopener noreferrer">Universal Music Group Accelerates the Development of its AI Technology Patents with Asset Management, Investment and Advisory firmLiquidax Capital<p>Santa Monica, July 22, 2025 – Universal Music Group (UMG), the world leader in music-based entertainment, today announced a strategic partnership with IP asset management, investment and advisory firmLiquidax Capital, to accelerate the development of UMG’s music-related AI patents.</p><p>Since 2020, UMG has been a music industry leader in AI, having developed patented technology focused on leveraging AI to support artist marketing, analytics and distribution. Under this new partnership,Liquidaxwill provide UMG with support on the development, filing, and licensing work required to greatly expand its patent portfolio and bring new products to market. UMG has already filed 15 patents with Liquidax in the fields of musical collaboration, multi-media content and campaign creation, music & health, AI threat protection, music administration and rights management. Two of the UMG AI patents have already been issued.</p><p>In connection with the partnership, Music IP Holdings, Inc. (MIH) has been formed to license the AI patents and other technologies developed with UMG into the global marketplace.</p><p>In making the announcement, Chris Horton, SVP, Strategic Technology at UMG said, “At Universal Music Group, we are taking a very active role in fostering innovation. Building on our historical and contemporary track record of cutting-edge R&D, scientific advancements and successful patent applications, we are looking forward to significantly advancing our internal efforts, with a dedicated focus on AI technology. And we’re very pleased to be entering into this collaboration with Liquidax, with whom we intend to develop a strong strategic relationship that will amplify our ability to develop IP and take it to market, accelerating the evolution of the music ecosystem.”</p><p>Daniel Drolet, Founder of Liquidax and Partner in MIH said,“We are honored and excited to partner with UMG, the global leader in music innovation and ethical AI. We are laser focused on advancing UMG’s leadership and their cutting-edge technologies, especially in AI, to empower their artists, protect creative rights, foster partnerships, and enhance UMG’s fan experiences worldwide. We are thrilled to be working with UMG to shape the future of music.”</p><p>About Universal Music Group</p><p>Universal Music Group exists to shape culture through the power of artistry. UMG is the world leader in music-based entertainment, with a broad array of businesses engaged in recorded music, music publishing, merchandising and audiovisual content. Featuring the most comprehensive catalogue of recordings and songs across every musical genre, UMG identifies and develops artists and produces and distributes the most critically acclaimed and commercially successful music in the world. Committed to artistry, innovation and entrepreneurship, UMG fosters the development of services, platforms and business models in order to broaden artistic and commercial opportunities for our artists and create new experiences for fans. For more information, visit www.universalmusic.com.</p><p>About Liquidax Capital</p><p>Liquidax Capital is a leading IP Asset Management, Investment and Advisory firm. They provide clients with management, licensing and sales of advanced IP and Technology assets, intellectual property asset moat development, joint partnerships and investment opportunities. For more information, visit www.liquidax.com</p> UNIVERSAL MUSIC GROUP ACCELERATES THE DEVELOPMENT OF ITS AI TECHNOLOGY PATENTS WITH IP ASSET MANAGEMENT, INVESTMENT AND ADVISORY FIRM LIQUIDAX CAPITAL - UMG	查看 4068	环球音乐集团	2025-07-22 23:00:28 2025-07-30 17:10:58	word
3222278	有图 <nav> Home News UNIVERSAL MUSIC GROUP N.V. ANNOUNCES RESIGNATION OF CYRILLE BOLLORÉ FROM ITS BOARD OF DIRECTORS </nav> UNIVERSAL MUSIC GROUP N.V. ANNOUNCES RESIGNATION OF CYRILLE BOLLORÉ FROM ITS BOARD OF DIRECTORS <p><img src="https://www.universalmusic.com/wp-content/uploads/2025/05/UMG-Logo.png" rel="noopener noreferrer"></p>UNIVERSAL MUSIC GROUP N.V. ANNOUNCES RESIGNATION OF CYRILLE BOLLORÉ</p><p>FROM ITS BOARD OF DIRECTORS<p>HILVERSUM, Netherlands, July 28, 2025 – Universal Music Group N.V. (EURONEXT: UMG) announced that Non-Executive Director Cyrille Bolloré notified the company of his resignation from its Board of Directors with immediate effect to focus his time and energy on the Bolloré Group. Mr. Bollore remains strongly supportive of UMG’s management team and strategy. The UMG Board is very grateful for Mr. Bolloré’s contributions to the Company.</p><p>About Universal Music Group</p><p>At Universal Music Group, we exist to shape culture through the power of artistry. UMG is the world leader in music-based entertainment, with a broad array of businesses engaged in recorded music, music publishing, merchandising, and audiovisual content. Featuring the most comprehensive catalogue of recordings and songs across every musical genre, UMG identifies and develops artists and produces and distributes the most critically acclaimed and commercially successful music in the world. Committed to artistry, innovation, and entrepreneurship, UMG fosters the development of services, platforms, and business models in order to broaden artistic and commercial opportunities for our artists and create new experiences for fans. For more information, visitwww.universalmusic.com.</p><p><u>Cautionary Notice</u></p><p>This press release is published by Universal Music Group N.V. and contains inside information within the meaning of article 7(1) of Regulation (EU) No 596/2014 (Market Abuse Regulation).</p> UNIVERSAL MUSIC GROUP N.V. ANNOUNCES RESIGNATION OF CYRILLE BOLLORÉ FROM ITS BOARD OF DIRECTORS - UMG	查看 1978	环球音乐集团	2025-07-28 14:30:33 2025-07-30 17:10:58	word
3222277	无图 <p> Minister lancerer nye priser: Hylder enestående europæiske forskere og innovatører Uddannelses- og forskningsministeren vil fejre europæisk forskning og dansk innovation. Prisen ’Into Change Award’ hylder europæiske forskere, der har udmærket sig gennem excellent forskning på højeste internationale niveau. https://ufm.dk/aktuelt/pressemeddelelser/2025/minister-lancerer-nye-priser-hylder-enestaende-europaeiske-forskere-og-innovatorer https://ufm.dk/@@site-logo/UFM_logo_LI.png</p> Minister lancerer nye priser: Hylder enestående europæiske forskere og innovatører <p> 23. maj 2025 </p> </p> <p>Uddannelses- og forskningsministeren vil fejre europæisk forskning og dansk innovation. Prisen ’Into Change Award’ hylder europæiske forskere, der har udmærket sig gennem excellent forskning på højeste internationale niveau.</p> <p> <p>Med prisen ’Into Change Award’ vil uddannelses- og forskningsminister Christina Egelund hylde banebrydende og exceptionel europæisk forskning. Prisen er målrettet forskningsgrupper i Europa og skal fremme videnskabelige kerneværdier som nysgerrighed, samarbejde, ansvarlighed, respekt og åbenhed. Alle fagområder er omfattet – fra sundhed og klima over teknologi, samfundsvidenskab til kultur. Prisen er støttet af Carlsbergfondet, Novo Nordisk Fonden og Villum Fonden.</p><p>Prisen ’Into Innovation Award’ vil hædre innovation. Den er målrettet en forsker eller en innovator, som er ansat ved en dansk institution eller en gruppe danske samarbejdspartnere, som enten selv har stiftet start-ups eller scale-ups eller har hjulpet andre i gang med det.</p><p>Uddannelses- og forskningsministeren uddeler priserne i Danmark i slutningen af 2025. </p>Se opslag for Into Change AwardSe opslag for Into Innovation AwardLæs mere om priserneUddannelses- og forskningsminister, Christina Egelund, siger:<p>- I en tid præget af kriser har vi mere end nogensinde før brug for et stærkt Europa. Dansk forskning og innovation og europæisk samarbejde skaber viden og de løsninger, vi som samfund har allermest brug for. Vi har brug for forskere, som går foran som stærke forbilleder på, hvordan nysgerrighed, vedholdenhed og faglig dybde kan blive omsat til håb og handling i en verden i forandring. Jeg glæder mig til at se de exceptionelle forskere og innovatører, der bliver indstillet til vores nye priser. Deres arbejde er ikke kun vigtigt – det er uundværligt.</p>Direktør i Novo Nordisk Fonden, Mads Krogsgaard Thomsen, siger:<p>- Forskning og innovation er helt afgørende for at løse nogle af vores mest komplekse udfordringer, og europæisk forskning og dansk innovation har altid været kendetegnet ved sin kvalitet og evne til at skabe løsninger, der gør en reel forskel for et stærkt Europa. Med de to nye priser hylder vi de forskere og innovatører, der går forrest, og hvis arbejde ikke kun bidrager til videnskabelige fremskridt - men til hele vores samfundsudvikling og fremtid.</p>Direktør i Carlsbergfondet, Lasse Horne Kjældgaard, siger:<p>- Det glæder os at være en del af ’Into Change Award’ og hermed bidrage til at hylde forskere, som gennem nysgerrighed, vedholdenhed og stor faglig dybde skaber ny viden, som på kort eller lang sigt kan omsættes i løsninger på store samfundsudfordringer. I en tid, hvor forskningsfriheden er under pres, er det mere vigtigt end nogensinde at hædre banebrydende ideer og indsatser, som medvirker til at skabe et stærkere og mere oplyst Europa.</p>Direktør i Villum Fonden, Lars Bo Nielsen, siger:<p>- Draghi rapporten har sat tyk streg under nødvendigheden af at styrke forsknings- og innovations-økosystemet i Europa. Initiativet markerer startskuddet på et stærkere og forskningsdrevet Europa, og vi er i Villum Fonden glade for at kunne bakke op om denne vigtige dagsorden.</p>Forperson for Innovationsfonden, Anders Eldrup, siger:<p>- Med Innovationsprisen hylder vi de forskere og innovatører, der omsætter viden til virksomheder, løsninger og konkret værdi – og styrker Europas rolle som en drivkraft for ansvarlig innovation. Det er en indsats, der er akut behov for i lyset af det geopolitiske klima og Europas konkurrenceevne, som er under pres. Jeg ser frem til, at Innovationsfonden skal bringe den brede ekspertise i vores ekspertpaneler i spil i vurderingen af kandidaterne, der med deres nytænkning viser vejen for Europas fremtid.</p>Fakta om forskningsprisenPrisen ’Into Change Award’ hylder europæiske forskningsgrupper, der har udmærket sig gennem exceptionel forskning af samfundsmæssig betydning på højeste internationale niveau.Forskningsgruppens arbejde skal være baseret på værdier som nysgerrighed, samarbejde, ansvar, respekt og åbenhed i forskningen.Prisen kan tildeles forskergrupper inden for og på tværs af alle videnskabsområder og til både nuværende og tidligere forskergrupper.I 2025 består prisen af et samlet beløb på 8.000.000 kr. Heraf modtager prismodtagerne en personlig hæderspris på 100.000 kr. til hver person i forskningsgruppen. Det resterende beløb kan anvendes til forskningsaktiviteter på vindernes forskningsområde(r).Carlsbergfondet, Novo Nordisk Fonden og Villum Fonden har hver især bidraget med 1.000.000 kr. til prisen.Bestyrelsen for Danmarks Frie Forskningsfond vurderer de indstillede kandidater, hvorefter en komité med international deltagelse udpeger kandidater til uddannelses- og forskningsministeren, der træffer beslutning om vinderne.Fakta om innovationsprisenPrisen ’Into Innovation Award’ hædrer en forsker, en innovator eller gruppe af samarbejdspartnere for enten selv at have været med til at stifte vidensbaserede start-ups eller scale-ups eller at have spillet en væsentlig rolle i at hjælpe andre med at etablere start-ups baseret på forskning.Prisen gives til forskere eller innovatører, der er ansat ved danske vidensinstitutioner, såsom universiteter, universitetshospitaler, sektorforskningsinstitutioner, professionshøjskoler, erhvervsakademier, kunstakademier og maritime uddannelsesinstitutioner eller GTS-institutter. Prisen kan også gives til kandidater, der har engageret sig fuldt ud i deres start-ups og arbejder fuld tid i virksomheden, eller til grupper af samarbejdspartnere fra vidensinstitutioner, start-ups eller andre sektorer.I 2025 består prisen af en hæderspris på 200.000 kr. (i alt) samt et beløb på 2.000.000 kr., som kan anvendes til forsknings- og innovationsaktiviteter på prismodtagernes område eller indenfor nystartede/skala-ups. Hædersprisen på 200.000 kr. udbetales direkte til den enkelte eller ligeligt blandt gruppens medlemmer. Innovationsfonden har bidraget med 1.000.000 kr. til prisen i 2025.Indstillingerne til Into Innovation vurderes af Innovationsfondens bestyrelse, som efterfølgende indstiller de bedste kandidater til uddannelses- og forskningsministeren.For yderligere oplysninger:<p>Pressehenvendelser kan rettes til Uddannelses- og Forskningsministeriets pressetelefon: 7231 8181 eller mail: presse@ufm.dk</p> </p> <p> <p> <p>Handlinger tilknyttet webside</p> Udskriv denne side </p> Minister lancerer nye priser: Hylder enestående europæiske forskere og innovatører — Uddannelses- og Forskningsministeriet	查看 7275	丹麦教育部	2025-05-22 21:37:02 2025-07-30 17:10:40	word
3222276	无图 <p> Forskningsministre på ambitiøs kurs for videnskaben på kritisk tidspunkt for Europa Europæiske forskningsministre var samlet i København for at diskutere vigtigheden af kritiske teknologier for den europæiske konkurrenceevne og fremtiden for europæisk forskning og innovation. https://ufm.dk/aktuelt/pressemeddelelser/2025/forskningsministre-pa-ambitios-kurs-for-videnskaben-pa-kritisk-tidspunkt-for-europa https://ufm.dk/@@site-logo/UFM_logo_LI.png</p> Forskningsministre på ambitiøs kurs for videnskaben på kritisk tidspunkt for Europa <p> 17. juli 2025 </p> </p> <p>Europæiske forskningsministre var samlet i København for at diskutere vigtigheden af kritiske teknologier for den europæiske konkurrenceevne og fremtiden for europæisk forskning og innovation.</p> <p> <p>Uddannelses- og forskningsministeren var vært for mødet. En fælles europæisk indsats for at udvikle kritiske teknologier var fokus på mødets første dag. På mødets anden dag var det næste rammeprogram for forskning og innovation i Europa, Horizon Europe, på programmet.</p><p>Det næste Horizon Europe skal fortsat være fundamentet for fremtidige videnskabelige gennembrud, ligesom det skal bidrage til økonomisk vækst og jobskabelse i Europa. Forskning og innovation er nøglen til europæisk velstand.</p>Uddannelses- og forskningsminister Christina Egelund siger:<p>- Kritiske teknologier skal drive fremtidens vækst og udspringer af fremragende grundforskning og iværksætteri. I et teknologisk kapløb, hvor globale konkurrenter hver dag tager nye innovative skridt, er Europa nødt til at realisere vores uudnyttede potentiale i at omsætte fremragende forskning til innovative løsninger. Vi skal sikre, at EU"s innovative virksomheder skalerer hurtigere og forbliver i Europa, så vi kan være i front i kapløbet om teknologisk udvikling. Kommissionens forslag om et ambitiøst og selvstændigt Horizon Europe er et fremragende udgangspunkt. Det danske formandskab ser frem til de kommende forhandlinger om Horizon Europe.</p><p>Som en del af programmet besøgte ministrene det historiske Niels Bohr Institutet på Københavns Universitet, som har fremmet videnskabelige gennembrud inden for fysik i over hundrede år.</p><p>Nogle af de allerførste skridt ind i kvanteverdenen blev taget af Niels Bohr. Og i dag er Niels Bohr Institutet på Københavns Universitet fortsat et af de førende kvantecentre, hvor forskere fortsat bidrager til Bohrs arv.</p>For yderligere oplysninger:<p>Pressehenvendelser kan rettes til Uddannelses- og Forskningsministeriets pressetelefon: 7231 8181 eller mail: presse@ufm.dk</p> </p> <p> <p> <p>Handlinger tilknyttet webside</p> Udskriv denne side </p> Forskningsministre på ambitiøs kurs for videnskaben på kritisk tidspunkt for Europa — Uddannelses- og Forskningsministeriet	查看 2944	丹麦教育部	2025-07-17 21:04:57 2025-07-30 17:10:40	word
3222275	有图 <p>– Jeg bare håper at hun kommer hjem snart, med minst mulig skader, sier Anne Grethe Myhr.</p><p>Lørdag kveld ble den norskproduserte båten Handala, som var på vei til Gaza med nødhjelp, bordet av israelske styrker.</p><p>Om bord på båten var det 19 fredsaktivister og to journalister. De skal ha hatt med seg mat, medisiner og leker til barn. Vigdis Bjorvand (70) fra Kongsberg var blant de 14 aktivistene som ble fengslet.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Vigdis Bjorvand er en av de fjorten fredsaktivistene som sitter fengslet i Israel.</p><small>Foto: Privat</small></p><p>Familien sier de ikke har hatt noe kontakt med henne, og de er svært bekymret for Vigdis.</p><p>For Anne Grethe Myhr er det ekstra vondt å vite at lillesøsteren sitter i et fengsel i Israel.</p><p>– Ja, det er fryktelig. Helt grusomt.</p><p>Sist gang hun snakket med Vigdis var på torsdag i forrige uke.</p><p>– Da var hun om bord på båten og dreiv og lagde mat. Det var en veldig hyggelig samtale, og da hadde hun det veldig fint. Hun var veldig spent, men hun visste jo hva hun gikk til.</p>Skipet som ble tatt<p>Israels utenriksdepartement bekreftet aksjonen i en melding på X.</p><p>– Den israelske marinen har stanset fartøyet Navarn fra å ta seg ulovlig inn i den maritime sonen utenfor kysten av Gaza. Fartøyet er trygt på vei mot Israels kyst. Alle passasjerene er i sikkerhet, skrev departementet, som bruker et tidligere navn på Handala.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Det er fredelig på terrassen til Anne Grethe Myhr hjemme i Kongsberg. Hun og datteren Nina Myhr har ikke hatt en fullt så fredelig helg.</p><small>Foto: Balsharan Pal Kaur / NRK</small></p>Ber om hjelp<p>Familien frykter at Bjorvand kan bli utsatt for vold, og de ber nå norske myndigheter om all mulig hjelp.</p><p>– Jeg håper virkelig at Norge gjør det de kan for å få henne som norsk statsborger hjem igjen, sier niesen Nina Myhr.</p><p>Utenriksdepartementet skriver i en e-post til NRK at Utenrikstjenesten ved ambassaden i Tel Aviv gir konsulær bistand til den norske kvinnen. </p><p>– Av hensyn til taushetsplikten kan vi ikke gi ytterligere detaljer i saken, skriver kommunikasjonsrådgiver Andreas Bjørklund.</p><p><small>Les også</small>Israelske soldater har bordet aktivistbåt med nødhjelp på vei til Gaza<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Blir trolig deportert<p>NRK har også vært i kontakt med Bjorvands samboer.</p><p>Samboeren forteller at aktivistene nå sultestreiker, noe de ifølge familien har trent på før de gikk om bord på skipet.</p><p>– De har jo øvd på det. Spist lite på forhånd. Og så har de tatt sånne elektrolytter for å forberede seg på å tåle å stå i det. Men Vigdis er som sagt 70 år. Hun er ikke ung, sier søsteren og niesen.</p><p>Videre forteller samboeren at det skal gjennomføres en høring i fengselet mandag.</p><p>Via en advokat som jobber med saken i Israel, har samboeren muntlig fått vite at aksjonistene trolig blir deportert fra Israel i løpet av et par dager.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Det blir mye trøst og klemmer mens søster Anne Grethe og niese Nina venter på hva som skjer med Vigdis Bjorvand.</p><small>Foto: Balsharan Pal Kaur / NRK</small></p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Vigdis Bjorvand (70) fengslet i Israel – familien vil ha henne hjem – NRK Buskerud – Lokale nyheter, TV og radio	查看 3926	挪威广播公司	2025-07-28 22:41:17 2025-07-30 17:10:22	word
3222274	有图 <p>Stemmen er hes etter en gøy kveld på karaokebar kvelden i forveien.</p><p>Sanger som Jahn Teigens «Optimist», Queens klassiker «Bohemian Rhapsody» og ABBAs «Dancing Queen» er blitt sunget for full hals.</p><p>Mange kan nok kjenne seg igjen i å ha «tatt den litt ekstra ut» på karaoke med gjengen.</p><p>Men for noen går det fort over både stokk og stein på karaokebar.</p><p>I hvert fall hvis man skal tro skjenkekontrollen i Oslo kommune.</p><p>Under en kontroll på det populære utestedet Syng Mer natt til 5. juli, hørte de ikke bare folk som sang surt.</p><p>På én time så de dette:</p>Åpenlys bruk av narkotika på toalettet.To par som gjorde seksuelle handlinger i karaokerommene.Skjenking av overstadig berusede gjester.<p>Det var Avisa Oslo som først skrev om saken.</p><p>– Vi kjenner oss ikke igjen i mye av det som står i rapporten. Det er ikke sånn vi opplevde den kvelden, sier daglig leder i Syng Mer, Martin Kranstad Sandene, til NRK. Les mer av svaret hans lenger ned i saken.</p><p>Næringsetaten i Oslo kommune ønsker ikke å kommentere selve kontrollen før saken er ferdig behandlet i kommunen.</p>Kokainsniffing etter få minutter<p>Bare få minutter etter at kontrollørene ankom stedet så de en guttegjeng som sniffet kokain på toalettet.</p><p>Guttene sniffet inn et hvitt pulveraktig stoff fra en liten zip-lock-pose, ifølge rapporten fra kontrollen, som NRK har fått innsyn i.</p><p>Tre minutter senere kommer de ut fra toalettet med store pupiller, samt at en av dem var hvit under nesa.</p><p>På et av de private karaokerommene var det to par som tilsynelatende ikke bare koste seg med allsang.</p><p>«Den ene kontrolløren observerte så den ene gutten ta frem sitt kjønnsorgan, for så trolig å ha samleie med den ene jenta», heter det i rapporten fra kontrollørene.</p><p>Like etterpå blir det andre paret observert med at jenta sitter på huk med «ansiktet ned i buksa til gutten».</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Flere gjester ble kastet ut fra karaokestedet natt til lørdag 5. juli.</p><small>Foto: Heiko Junge / NTB</small></p>Ber om endring i rutinene<p>Oslo kommune har varslet utestedet om at de risikerer <span data-content="<p>Det kreves 12 prikker for &aring; miste skjenkebevillingen.</p>>seks prikker. To for brudd på alkoholreglene, og fire for skjenking til åpenbart berusede personer.</p><p>I varselet blir forholdene ved utestedet omtalt som «svært alvorlige». Kommunen anmoder utestedet om å ta en ny vurdering over rutiner og praksis. </p><p>– Kontrollrapporten er nå til behandling hos oss. Der er ikke fattet vedtak i denne saken ennå, sier direktør i næringsetaten, Britha Røkenes, til NRK.</p><p><small>Les også</small>Sløkker tørsten i varmen: – Har nok drukke litt kvar dag no<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>– Følte vi hadde god kontroll<p>Syng Mer-sjefen er overrasket over funnene til kontrollørene.</p><p>– Vi har ikke fått prikker før og har hatt flere kontroller med gode tilbakemeldinger. Selvfølgelig kan det alltid skje glipper, sier Sandene.</p><p>Han understreker at de har hatt god dialog med næringsetaten over lang tid.</p><p>– Vi synes det er en utfordring når det er så store variasjoner blant kontrollørene. Vi har fått skryt for at vi har hatt god kontroll. For oss blir det rart at det plutselig kommer en tilbakemelding i helt motsatt retning.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Daglig leder i Syng Mer i Oslo sentrum, Martin Kranstad Sandene.</p><small>Foto: Privat</small></p><p>Røkenes i Oslo kommune svarer dette, på frustrasjonen fra Syng:</p><p>– Skjenkekontrollene våre blir gjennomført på ulike tidspunkter og er et øyeblikksbilde av situasjonen på et skjenkested når vi er der.</p><p>Sandene mener utestedet håndterte flere av hendelsene på en god måte.</p><p>– På noen kvelder kan det bli kaotisk. Da må vi gjøre vårt beste for å ha god kontroll. Det følte vi egentlig at vi hadde den kvelden.</p>Har sjekkerunder på karaokerommene<p>Sandene sier at de bortviste personer som ikke skulle vært der eller var overstadig beruset.</p><p>Han legger til at det er en vurderingssak på om de gjorde det raskt nok eller ikke, og at de er uenig med kontrollørene på dette punktet.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Om helgene har karaokestedet i Oslo sentrum to vektere på jobb og fem ansatte i baren. </p><small>Foto: Heiko Junge / NTB</small></p><p>– Har dere god nok kontroll på hva som skjer på karaokerommene?</p><p>– Ja, vi føler det. Vi kommer til å gå gjennom rutinene våre på det nå. Vi tar jevnlige runder og kikker inn på rommene. Dette blir gjort av både vektere og ansatte. Det kan hende at det skjedde noe som ikke skulle skje mellom rundene vi gjør. Disse personene ble kastet ut ganske fort.</p><p>– Er denne oppførselen fra gjester noe du også ser hos andre karaokesteder?</p><p>– Skjenking og dop er et kontinuerlig problem, ikke bare på karaokesteder, men hos hele utelivet.</p><p>– Det at folk skal ha hatt sex på et av karaokerommene, er ikke noe vi opplever veldig ofte. Vi klarer stort sett å fange opp og avslutte folk før det går så langt, legger han til.</p>Ikke opplevd lignende i vest<p>Syng har karaokesteder i Oslo, Bergen og Stavanger.</p><p>I Bergen har de ikke opplevd at folk bruker karaokerommene til å ha sex.</p><p>– Vi har ikke opplevd noe sånt her. Vi jobber ganske likt i alle tre byene og har de samme rutinene, sier daglig leder i Syng på bergensk, Helge Rick Konstad.</p><p>Han understreker at de alltid får inn noen gjester som ikke oppfører seg så pent, men anslår at 90 prosent oppfører seg bra.</p><p>– Det tror jeg at jeg ville husket. Det har ikke skjedd hos oss. Da tror jeg noen hadde blitt innkalt, sier <span data-content="<p>Hans egentlige (litt for lange) tittel er&nbsp;leder av kontor for skjenkesaker i Bergen kommune.</p>>skjenkesjef i Bergen, Terje Gjertsen.</p><p>– Du skal huske på at det var en grunn til at utelivet i Oslo var stengt i ni måneder under pandemien. Slik var det ikke her, legger han til med glimt i øyet.</p> Skjenkekontroll avdekket rusbruk og sex på karaokested i Oslo – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet	查看 6400	挪威广播公司	2025-07-28 23:29:50 2025-07-30 17:10:22	word
3222273	有图 <p>Hadalin, som var en kjent aktivist i området, bidro i produksjonen av den Oscar-vinnende dokumentarfilmen «No Other Land».</p><p>Regissørene bak filmen, israelske Yuval Abraham og palestinske Basel Adra, har kommentert dødsfallet:</p><p>– Jeg kan knapt tro det. Min kjære venn Awdah ble drept i kveld. Han sto foran samfunnshuset i landsbyen sin da en bosetter skjøt ham i brystet og drepte ham, skriver Basel Adra på X. </p><p>Abraham skriver på Instagram at Hadalin var en bemerkelsesverdig aktivist som hjalp de med å filme «No Other Land».</p><p>I innlegget deler han også en video som angivelig skal vise situasjonen der Hadalin ble drept.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Regissørene bak filmen, israelske Yuval Abraham og palestinske Basel Adra.</p><small>Foto: John Locher / AP / NTB</small></p><p>«No Other land» dokumenterer kampen mot Det israelske militæret (IDF) og bosettere i nettopp Masafer Yatta på den okkuperte Vestbredden.</p><p>På 1980-tallet gjorde Israel området om til et militært treningsområde. Rundt tusen palestinere ble værende i Masafer Yatta, selv om de fikk beskjed om å flytte.</p><p>Palestinerne som fortsatt bor der, sier at volden fra bosettere har økt siden Hamas-angrepet på Israel 7. oktober 2023.</p><p><small>Les også</small>Oscar til norsk-palestinsk film<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Journalister, menneskerettighetsaktivister og diplomater har tidligere besøkt Masafer Yatta.</p><p>«No Other land» er samprodusert av de norske produsentene Bård Kjøge Rønning og Fabien Greenberg i Antipode Films.</p><p>NRK har forsøkt å kontakte Antipode Films, men har foreløpig ikke fått svar.</p>IDF bekrefter angrepet<p>Hendelsen skal ha skjedd etter at israelske bosettere tok seg inn på palestinsk privat eiendom med en gravemaskin, som førte til opprør blant palestinerne.</p><p>– Folk ble rasende og begynte å kaste stein, sier et vitne til Haaretz.</p><p>Hadalin ble hardt skadet i overkroppen under sammenstøtet og fraktet til Soroka-sykehuset i Beer Sheva, der han døde noen timer senere, skriver Times of Israel.</p><p>Den israelske hæren (IDF) har bekreftet at en palestinsk mann er død i området, ifølge Al Jaazera.</p><p>En israelsk statsborger skal være pågrepet, ifølge israelsk politi.</p><p>– En israelsk statsborger ble pågrepet på stedet og deretter arrestert av politiet for avhør, sier politiet i en uttalelse ifølge avisen.</p><p>Politiet opplyser at palestinere kastet stein mot bosetternes biler. Etterpå ble fire palestinere og to utenlandske aktivister arrestert, ifølge Haaretz.</p><p><small>Les også</small>«Det er vanskelig å ikke la seg provosere»<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Hebraiske medier har identifisert en israeler som var med i det dødelige sammenstøtet.</p><p>Ifølge Times of Israel skal personen vært sanksjonert av USA under Biden-administrasjonen, og er fortsatt er sanksjonert av Canada, Storbritannia og EU.</p>Advarer mot vold fra bosettere<p>Gilad Kariv er en israelsk politiker og medlem av det Israelske Knesset. Han fordømmer angrepet på Hadalin.</p><p>I et innlegg på X kritiserer han den israelske regjeringen og sikkerhetsapparatet.</p><p>– <span data-content="<p>Itamar Ben-Gvir er Israels sikkerhetsminister.</p>>Ben Gvir har svekket politiet, <span data-content="<p>Israel Katz er Israels forsvarsminister.</p>>Katz har stoppet etterretningstjenesten, og hæren later som ingenting» skriver Kariv.</p><p>Han skriver videre at volden er allerede en stor tragedie og må stoppes.</p><p>– Men ingen bør tro at dette bare vil skje på Vestbredden. Det kan spre seg.</p><p>Den israelske aktivistgruppen Peace Now advarte også om at vold fra bosettere, særlig i ulovlige utposter, ikke bare rammer palestinere, men svekker også Israels rettssystem og omdømme i verden, ifølge Times of Israel. </p><p><meta><meta><p></p><noscript><p>Du trenger javascript for å spille av lydklippet «Urix».</p></noscript></p> «No Other Land»-aktivist drept av israelsk bosetter – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer	查看 4301	挪威广播公司	2025-07-29 13:46:26 2025-07-30 17:10:22	word
3222272	有图 <p>En mann i 20-årene ble fredag pågrepet for snikfotografering av nakne ungdommer ved et badeanlegg i Kristiansand. Én time senere ble en mann i 50-årene pågrepet for snikfotografering ved en badestrand i samme by.</p><p>Det opplyser Agder politidistrikt i en pressemelding.</p><p>Etterforskningen har så langt vist at det er snakk om to separate hendelser uten forbindelse til hverandre.</p><p>– Politiet ser svært alvorlig på hendelser der personer, særlig barn, fotograferes nakne eller lettkledde uten samtykke, og i situasjoner som kan oppleves som krenkende, sier politiadvokat Sakar Hamawandi.</p><p>Begge de siktede har i avhør erkjent straffskyld for å ha filmet og/eller fotografert personer, inkludert barn, uten samtykke.</p>Ansatte meldte fra<p>Det var ansatte ved et badeanlegg som meldte fra om den første hendelsen fredag ettermiddag.</p><p>Da hadde flere ungdommer fortalt at de ble snikfilmet mens de stod nakne i dusjen i garderoben, ifølge politiet. </p><p>En mann i 20-årene fra Kristiansand ble kort tid etter pågrepet på stedet. </p><p>Han er siktet for brudd på straffeloven § 311, som gjelder fremstillinger som seksualiserer barn.</p><p>– Han har erkjent straffskyld etter det han var sikta for, og gitt en tilståelse. Han ser selvfølgelig alvoret i dette, og beklager det dypt. </p><p>Det sier mannens advokat Nils Anders Grønås i advokatfirmaet Wigemyr og Co DA. </p><p>–Kan du si noe om han har gjort noe sånt tidligere?</p><p>– Jeg kan ikke kommentere det, sier Grønås. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Aquarama bekrefter at den ene hendelsen skjedde hos dem. </p><small>Foto: Lilli Storrønningen / NRK</small></p><p>Daglig leder Vibeke Holm Ruud i badelandet Aquarama bekrefter overfor NRK at en av de omtalte sakene skjedde på anlegget deres.</p><p>– Dette er en alvorlig og krevende sak som vi tar svært alvorlig. Våre ansatte handlet raskt og i tråd med våre rutiner, og politiet ble umiddelbart varslet og tok hånd om situasjonen, sier hun, og legger til:</p><p>– Vi har fullt fokus på trygghet og ivaretakelse av våre gjester, og vi har et godt samarbeid med politiet.</p><p>Ruud uttalte seg overfor Fædrelandsvennen først.</p>Mistenkelig oppførsel<p>Én time etter hendelsen på Aquarama fikk politiet ny melding om mistenkelig oppførsel ved en badestrand i Kristiansand. </p><p>– Vitner mistenkte at en mann drev med snikfotografering av lettkledde personer. Politiet rykket raskt ut og pågrep en mann i 50-årene fra Kristiansand, opplyser politiet.</p><p>Mannen er siktet for brudd på straffeloven § 298, som gjelder seksuelt krenkende eller uanstendig atferd på offentlig sted.</p><p>Politiet har opprettet to separate straffesaker som nå etterforskes.</p>Skal ha pågått over tid<p>Politiet opplyser at de har ransaket begge de siktedes boliger og at de har gjort omfattende elektroniske beslag som nå sikres og gjennomgås. </p><p>De har også avhørt de siktede og vitner i de to sakene. </p><p>De siktede har forklart at materialet ikke var ment for deling, og begge er løslatt etter avhør.</p><p>– Det er for tidlig å si noe om omfanget av materialet, hva det eventuelt er brukt til og om det er delt, sier politiadvokat Hamawandi.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Politiadvokat Sakar Hamawandi i Agder politidistrikt. </p><small>Foto: Agder politidistrikt</small></p><p>Ifølge politiet tyder opplysninger som er fremkommet i løpet av den innledende etterforskningen på at begge de siktede har snikfilmet og snikfotografert nakne og/eller lettkledde personer over tid. </p><p>– Den videre etterforskningen vil forsøke å avdekke hvor lenge dette har pågått, legger hun til. </p>Sletter ulovlig materiale<p>Politiet opplyser at de har beslaglagt utstyr og lagringsenhetene som er brukt i de straffbare handlingene.</p><p>Det ulovlige materialet som er funnet vil bli destruert.</p><p>– Det er derfor ikke behov for å kontakte politiet dersom det nå er personer som er urolige for om de er avbildet, sier Hamawandi.</p><p>Hun roser personene som varslet politiet i saken, og understreker at politiet er avhengig av tips fra publikum for å avdekke denne type forhold.</p><p>Snikfilming - Dette mener politiet du bør se etter:<p>– Vi oppfordrer folk til å melde fra dersom de ser personer som oppfører seg mistenkelig, eller ved mistanke om snikfilming eller snikfotografering. Statistikk viser at menn er klart overrepresentert i saker som gjelder seksuallovbrudd, sier politiadvokat Sakar Hamawandi.</p><p>Hun peker særlig på situasjoner der en mann er alene og bruker mobiltelefon på en unaturlig måte eller på steder hvor det fremstår som unaturlig, for eksempel i garderober og dusjanlegg.</p><p>Ifølge politiet bør man også reagere dersom noen tar bilder eller filmer personer de ikke ser ut til å ha noen tilknytning til.</p><p>– Det hender at telefoner ser ut til å være slått av, men likevel brukes til opptak, avslutter politiadvokaten.</p></p>Tror mørketallene er store<p>Politiet fører ikke egen statistikk over snikfilming, og har derfor ikke grunnlag for å si hvor utbredt dette er.</p><p>Det er relativt få straffesaker som gjelder snikfilming, men ifølge Hamawandi har de grunn til å tro at mørketallene er store.</p><p>– Denne fredagen hadde vi to helt separate hendelser på én time i samme by. Det illustrerer hvordan dagens teknologi gjør det enklere å filme, lagre og potensielt dele krenkende materiale, sier hun.</p><p>Politiet er klar over at slike hendelser kan skape uro og bekymring.</p><p>– Samtidig er det viktig for oss å være åpne om det som skjer, slik at innbyggerne kan gjøre egne vurderinger og melde fra dersom de ser noe mistenkelig. Vi oppfordrer alle med mistanke om snikfilming til å kontakte politiet, vakter eller andre myndighetspersoner.</p> To personer pågrepet for snikfotografering i Kristiansand – NRK Sørlandet – Lokale nyheter, TV og radio	查看 5912	挪威广播公司	2025-07-29 17:14:08 2025-07-30 17:10:22	word
3222271	有图 <p>Jeg elsker manifester. </p><p>Det er en mangfoldig sjanger der forfatteren kan slippe løs både raseri, kritikk og visjoner for fremtiden. Jeg trenger ikke være enig i innholdet, men så lenge teksten er kraftfull, lar jeg meg gjerne rive med. </p><p>Jeg er for eksempel ikke kommunist, men har alltid satt pris på den grandiose lyriske tonen i Marx og Engels «Det kommunistiske manifest». </p><p>Jeg hadde derfor store forventninger da jeg så undertittelen på Rødt-politiker, forfatter og journalist Mimír Kristjánssons nye bok. </p><p>Men etter endt lesning ble jeg usikker, er dette egentlig et manifest?</p>Et endret selvbilde<p>Premisset for boken er at Kristjánsson ikke lenger kjenner igjen sitt eget land. Han har vokst opp med et bilde av Norge som et land med lav ulikhet og trygge velferdsordninger. </p><p>Men siden 80-tallet har dette vært i endring. </p><p><p><p>De siste årene har jeg måttet innse at veldig mye av det jeg har trodd om Norge, ikke er sant lenger. Sakte, men sikkert har landet vårt forandret seg, og til slutt er forandringen blitt så stort at det ikke lenger er til å kjenne igjen.</p></p></p><p>I korte kapitler skriver Kristjánsson om alt fra strømpriser, boligmarkedet, utenlandsk eierskap i norske naturressurser og mye mer. </p><p>Kapitlet om helsevesenet med tittelen «Amerikanske tilstander i Helse-Norge» får godt frem bokens metode. Kristjánsson beskriver en interrailtur i 20-årene da han skrøt til en amerikaner om hvor fantastisk helsetilbudet i velferdsstaten Norge var. </p><p>Senere oppdager han at behandlingskøene i det offentlige er så lange at flere og flere betaler for kommersielle helsetjenester. </p><p>Kristjánsson beskriver deretter hvordan Jens Stoltenberg innførte helseforetaksreformen i 2001. Resultatet, ifølge Kristjánsson, har vært nedslående. </p><p>Kirurger og sykepleiere søker seg over til private sykehus, og det offentlige sliter med å finansiere fullgode helsetilbud flere steder i landet. Over 800.000 nordmenn har tegnet privat sykeforsikring. </p><p>Kristjánsson må dermed revurdere sitt ungdommelige skryt av velferdsstaten Norge.</p><p>Denne vekslingen mellom personlige anekdoter og norsk politisk historie fungerer godt. </p>Stoltenberg – venn eller fiende?<p>I likhet med analysen i <span data-content="<p>for eksempel&nbsp;&laquo;Kampen om verdiene. Landet som fikk for mange rike&raquo; (2025) av Ola Innset eller Linn Stalsberg&nbsp;&laquo;Det er nok n&aring;. Hvordan nyliberalismen &oslash;delegger mennesker og natur&raquo; (2019)</p>>flere andre bøker med sosialistisk verdigrunnlag fra de siste årene, er problemet den såkalte nyliberalismen.</p><p>Denne politiske bevegelsen fører, ifølge Kristjánsson og hans meningsfeller, til destruktiv markedstenkning, utmattende konkurranse og i siste instans en demontering av velferdsstaten. </p><p>I kapitlet om økonomisk ulikhet er Kristjánssons analyse tydelig: </p><p><p><p>Fra å være et sosialdemokratisk annerledesland med små økonomiske forskjeller har vi blitt et nyliberalt land som alle andre.</p></p></p><p>Fremstillingen står i sterk kontrast til bestselgeren «Landet som ble for rikt» av Martin Bech Holte utgitt tidligere i år. </p><p>Holte mente etterkrigstiden var en lite produktiv periode for landet sammenlignet med utviklingen i andre land.</p><p>Og i Holtes fremstilling var Jens Stoltenberg helten som fikk sving på sakene. </p><p><small>Les anmeldelsen</small>«En samfunnsøkonomisk tordentale»<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Kristjánsson lengter derimot tilbake til de politiske løsningene som oppstod i arbeiderbevegelsen i Norge på 1930-tallet og ble videreført i etterkrigstiden av politikere som Martin Tranmæl og Einar Gerhardsen. </p><p>Arbeiderpartiet fra og med 80-tallets Gro Harlem Brundtland er i Kristjánssons fortelling selve fienden. </p><p>Særlig Jens Stoltenberg kommer dårlig ut. </p><p>Se anmelder Jonas Hansen Meyer i «Nyhetsmorgen»:</p><p><p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><noscript><p>Nyhetsmorgen - TVDu trenger javascript for å se video.</p></noscript></p></p>En tale til menigheten?<p>Kristjánsson lykkes godt i å mane frem et uhyggelig og dystopisk bilde av dagens Norge.</p><p>Forfatteren er på sitt aller beste når han indignert beskriver politiske prosesser som har foregått uten at folket har hatt mulighet til å påvirke. </p><p>Noen ganger smører han riktignok litt tykt på.</p><p>I kapitlet om ulikhet skriver han at inntektsulikheten i Norge er like høy som i USA. </p><p>Grunnlaget for påstanden er en SSB-forsker som sammenlignet Norge med USA da han kommenterte tall som viste at den rikeste 1 prosent av befolkningen i Norge mottar 20 prosent av all inntekten. </p><p>Men den generelle inntektsulikheten i Norge er allikevel vesentlig lavere enn i USA, ifølge OECD. </p><p>Poenget til forfatteren blir ikke nødvendigvis borte, men når det også på baksiden av boken står at ulikheten i inntekt er like stor i Norge som i Storbritannia, noe som heller ikke stemmer, forsterkes inntrykket av slurv. </p><p>I kapitlet om boligmarkedet viser Kristjánsson interessant nok hvordan Norge har gått fra å ha et strengt regulert marked som skulle sikre boliger til alle, til å bli et av de frieste i Europa. </p><p>Dette har ført til høye priser og et attraktivt utleiemarked. </p><p>Men kapitlet fremstår noe utdatert når Kristjánsson ikke også tar med at svært mange utleiere har solgt utleieboliger i stor skala det siste året på grunn av regler som gjør det mindre lønnsomt å leie ut. </p><p>Dette har i sin tur ført til høye leiepriser i pressområder, et poeng som kunne tjent Kristjánssons sak.</p><p><small>«Pabbi» av Mímir Kristjánsson:</small>«En besettende leseopplevelse»<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Men hva gjør vi?<p>På mange måter er dette en bok som ikke helt har bestemt seg for hva den vil. Undertittelen antyder en handlingsplan, men de fleste kapitlene er først og fremst situasjonsbeskrivelser.</p><p>Det jeg først og fremst savner i denne boken, er en tydeligere visjon. Totalt sett er det kanskje fem av totalt 213 sider som beskriver mulige løsninger. Siste kapittel er en liste med slagordaktige punkter som «Ut av EØS-avtalen» og «Gjenreis folketrygden».</p><p>Her blir jeg oppriktig nysgjerrig på hvordan for eksempel Kristjánsson ville løst eldrebølgen? Eller hvordan man skaper en god boligpolitikk i Norge?</p><p>Kristjánssons veikart for fremtiden består tilsynelatende av å peke på vellykket politikk fra fortiden. Men det er uklart hvordan han vil ta oss dit. </p><p>Som vanlig er Kristjánsson velformulert og skriver klart og opplysende. Han formidler dessuten norsk historie på en levende og forståelig måte. </p><p>Men som manifest blir dette skuffende tamt. </p><p>Om boken<p>Tittel: «Gjør Norge greit igjen»</p><p>Forfatter: Mímir Kristjánsson</p><p>Forlag: Kagge/ J.M. Stenersens Forlag</p><p>Sjanger: Sakprosa</p><p>Antall sider: 239</p><p>Dato: 29. juli 2025</p><p>ISBN: 9788272019203</p></p><p> <hei-boksen-v1><p>Hei!<p>Jeg er frilanser og anmelder bøker for NRK. Lurer du på hvilke bøker jeg anbefaler deg å lese, kan du se mine anmeldelser av«Tusen dager med Taliban»av Ayesha Wolasmal, «Voksbarnet»av Olga Ravn og«Pabbi – En familiesaga om drukkenskap»av Mímir Kristjánsson.</p><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/dbknmwMEHlgyKLL-mgegiQMGwbTL1SSJ6rNAvTXLzJUA.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/dbknmwMEHlgyKLL-mgegiQQO5PpS9BcEhoo-pUHa0o-g.jpg><img></p><p>Jonas Hansen Meyer</p><p>Litteraturkritiker</p></p><svg><use></use></svg>Send meg en e-post</p></p></hei-boksen-v1> </p> Anmeldelse: «Gjør Norge greit igjen» av Mímir Kristjánsson – Anmeldelser og anbefalinger	查看 7985	挪威广播公司	2025-07-29 17:31:46 2025-07-30 17:10:22	word
3222270	有图 <p>– Det er en svært alvorlig sak som kan få store konsekvenser, sier Karsten Warholm til NRK i en skriftlig uttalelse via mor og manager Kristine Haddal.</p><p>Også de to øvrige i treningsgruppa, Amalie Iuel og Elisabeth Slettum, står bak uttalelsen.</p><p>Det var etter toppseriekampen mellom LSK Kvinner og Vålerenga i LSK-hallen 22. april at syv dopingprøver ga utslag på det forbudte stoffet DMBA. Én av prøvene var over grenseverdien, og det ble opprettet dopingsak.</p><p>4. juli kom meldingen fra Antidoping Norge om årsaken til funnet av det forbudte stoffet: forurensning fra gummigranulat i vannet i hallen.</p><p>ADNO fortalte den gang at det var via vannprøver at de fant én prøve med innhold av gummigranulater. Vannprøven viste seg å være positiv på DMBA.</p><p><small>Les også</small>Dopingsaken i Toppserien skyldes gummigranulat i kunstgresset<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Fraråder kamper i Vallhall<p>At gummigranulat kan føre til positive dopingprøver, har fått konsekvenser. Tirsdag fraråder Norges Fotballforbund (NFF) kampaktivitet i 21 norske haller i tillegg til LSK-hallen, deriblant Vallhall i Oslo.</p><p>Den hallen benyttes ikke bare til fotball. Det er også der Karsten Warholm gjør unna det meste av sin trening. I perioder av året tilbringer han mange timer i hallen på daglig basis.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>PÅ GULLJAKT: Karsten Warholm har hatt en god start på sesongen og jakter et nytt VM-gull i Tokyo i september.</p><small>Foto: Fredrik Varfjell / NTB</small></p><p>Verdensrekordholderen på 400 meter hekk legger ikke skjul på at dopingsaken i toppserien skaper hodebry for ham.</p><p>– Hittil har vi brukt lokalet som normalt. Det er ikke enkelt å finne andre lokaler som erstatter Vallhall fullt ut med tanke på våre behov. Men vi tar ikke lett på denne problemstillingen, sier Warholm i uttalelsen.</p><p>Ifølge uttalelsen, tilbringer Warholm og hans treningsgruppe 20-25 timer i uken.</p><p>– Eksponeringen er svært stor, konstaterer han.</p>– Kan ikke leve med det<p>Warholm påpeker at han testes ofte, og at han så langt ikke har hørt om spor av DMBA i prøvene.</p><p>– Hensikten med antidoping må jo være å beskytte rene utøvere og da kan vi ikke ha en situasjon der utøvere blir tatt for doping uten å ha gjort noe ulovlig. Det kan vi ikke leve med, sier han.</p><p>Warholm opplyser at han har tatt kontakt med Antidoping Norge og bedt om råd.</p><p>Hekkestjernen påpeker at problematikken rundt gummigranulat handler om mer enn doping.</p><p>– Utover dopingproblematikk er det også helseproblematikk, og det har allerede vært store diskusjoner om utskifting av denne type dekke på grunn av miljøhensyn. Hele problemstillingen er svært alvorlig på mange plan og vi mener den krever handling raskt, sier Warholm.</p><p>– Hvem krever dere handling fra?</p><p>– I hovedsak tenker vi at NIF og Antidoping Norge må ta grep og finne mer ut av problemstillingen. Vi som utøvere må vite hva vi har å forholde oss til i denne saken. Men vi har tillit til at det blir jobbet godt med dette, og vi har forståelse for at de vil trenge litt tid for å finne ut av problemene. Men fra vårt ståsted så haster det.</p><p>Dette sier NFF om situasjonen: <p>NFFs generalsekretær Karl-Petter Løken har uttalt seg til NRK om hvorfor de fraråder å spille fotballkamper i 21 kunstgresshaller.</p><p>– Hva tenker NFF om at dette ifyllet er funnet i så mange som 21 haller?</p><p>– Det er ikke veldig overraskende for oss at dette ifyllet er å finne i såpass mange haller. Om lag 90 prosent av alle kunstgressbaner i Norge har gummigranulat som ifyll. Oversikten var viktig å få på plass slik situasjonen er. Vår anbefaling er som før: Trening innendørs fortsetter som før. Konkurransekamper innendørs anbefaler vi å flytte utendørs på grunn av dopingreglementet.</p><p>– Hva er NFFs anbefaling videre nå? Har man noe tidsperspektiv?</p><p>– Inntil videre er anbefalingen den samme. I tillegg til innendørshaller tester vi en rekke baner i Norge som benyttes av klubber på de to øverste nivåene på herre- og kvinnesiden. Dette er pågående arbeide. NFF vil gå ut med en samlet oversikt når analysene for innendørshaller og utendørsbaner er ferdigstilte.</p><p>– Det vil imidlertid ta tid å få tilstrekkelig innsikt i hvordan DMBA tas opp i kroppen via ifyllet på kunstgressbaner. Vi vil sette ned et forskningsprosjekt sammen med blant andre FHI, Antidoping Norge og Norges laboratorium for dopinganalyse på Aker sykehus i første omgang. Vi er allerede i gang med den dialogen, og vil komme tilbake med en plan for å sikre at vi har tilstrekkelige vitenskapelige data på dette området. Her vil vi komme tilbake med mer informasjon når vi har det.</p><p>– Hva kan løsningen være, på kort og lang sikt?</p><p>– Det er vanskelig å konkludere utover det vi allerede har sagt, ettersom det fortsatt gjenstår mye arbeid. EUs omsetningsforbud mot gummigranulat trer i kraft 15. oktober 2031. Koblingen mellom gummigranulat og stoffet DMBA som står på dopinglisten både understreker og forsterker behovet for at fotballen får økonomisk hjelp fra myndighetene til å klare den grønne omstillingen på en god og trygg måte.</p></p>Vil ikke iverksette tiltak<p>Ifølge daglig leder Rune Bratfoss i Vallhall, planlegges ingen umiddelbare grep fra deres side.</p><p>– Meg bekjent har ikke Warholm testet positivt for doping i Vallhall. Jeg kan ikke si noe mer enn det. Warholm og hans system får å ta de grepene som de mener er nødvendig, sier han til NRK.</p><p>– Hva gjør dere videre nå?</p><p>– De testene som ble tatt i begynnelsen av juli er ennå ikke bekreftet. Det er ingen forandring i denne situasjonen. Så vidt meg bekjent er prøvene sendt videre til et mer nøyaktig laboratorium, og så lenge vi ikke hører noe sentralt, har ikke vi noen grunn til å gjøre noen tiltak i hallen, sier Bratfoss.</p><p>Dimethylbutylamine (DMBA)<p>Et sentralstimulerende stoff som blant annet brukes i slankemedisiner og kosttilskudd.Grensen for lovlig margin er 50 nanogram per milliliter.Et såkalt «spesifisert stoff» hos antidoping-myndighetene. De spesifiserte stoffene er stoffer hvor det er større sannsynlighet for at det har kommet inn i kroppen med et annet formål enn å brukes som prestasjonsfremmende. Disse spesifiserte stoffene gir ikke automatisk en suspensjon fra Antidoping Norge.</p>Rooth følger anbefalinger<p>DMBA er for øvrig et stoff som kun er forbudt i konkurranse. Ifølge Antidoping Norge har stoffet en halveringstid på 5–8 timer. Halveringstid er tiden det tar å bryte ned et stoff til halvparten av sin opprinnelige verdi.</p><p>Hvor høye verdier man får i seg, vil avgjøre hvor lang tid det tar før stoffet er ute av kroppen.</p><p>Også den olympiske mesteren i tikamp, Markus Rooth, bruker periodevis Vallhall som treningsarena.</p><p>– Vi forholder oss til de anbefalinger som blir gitt, og per i dag skal dette ikke være noe problem i forhold til konkurranser, skriver Mette Rooth til NRK.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>VARSLER TILTAK: Sportssjef Erlend Slokvik.</p><small>Foto: Stian Lysberg Solum / NTB</small></p>– Vil få konsekvenser<p>Sportssjef Erlend Slokvik i Norges Friidrettsforbund liker heller ikke det som har skjedd.</p><p>– Dette er jo helt nytt for meg, så jeg har ikke satt meg inn i hva som ligger bak og så videre. Men det vil jo få konsekvenser for arbeidet som blir gjort fremover, til vi får mer klarhet i det, sier han til NRK.</p><p>Sportssjefen innrømmer at han er nervøs.</p><p>– Når de nå mener at de positive prøvene skyldes det dekket som er der, og vi har utøvere som trener mye i en tilsvarende hall, så blir man veldig redd. Samtidig har disse guttene blitt testet veldig mange ganger. Sånn sett har det gått bra for dem. Det er klart nå blir det helt sikkert gjort noen tiltak, sier Slokvik.</p><p>– Hva slags tiltak tenker dere i Friidrettsforbundet å gjøre nå?</p><p>– Det vet jeg faktisk ikke, jeg må få litt oversikt over situasjon før jeg kan si noe om det.</p><p>NRK har også vært i kontakt med Antidoping Norge, som gir følgende råd til utøverne.</p><p>– Vårt generelle råd er å ikke utsette seg for situasjoner som medfører fare for å teste positivt på et forbudt stoff, skriver de.</p><p></p> Karsten Warholm tvinges til å ta grep etter dopingsak – NRK Sport – Sportsnyheter, resultater og sendeplan	查看 8516	挪威广播公司	2025-07-29 17:52:26 2025-07-30 17:10:22	word
3222269	有图 <p>Deltakerne i årets sommerprogram måtte ta den anerkjente personlighetstesten «Big Five» før de fikk konkurrere i «20-stjerners sommerferie».</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Ekspert Nils Brenna har testet deltakerne.</p><small>Foto: Julia Marie Naglestad / NRK</small></p><p>De måtte svare på hele 250 spørsmål for å finne ut hva slags typer de er. Vi har kuttet det ned til ti spørsmål, så du kan finne ut hvem du likner mest på.</p><p>Er du en som får til sommeren på grunn av personligheten din? Eller lykkes du på tross av personligheten din?</p><p>Lykke til og god sommer!</p><p><p>1/10Det er karaokekveld på Danskebåten. Griper du sjansen?Du blir vel omtrent konferansier og tar folk opp og ned av scenenJa, du drar på med en låtNja, ikke på scenen, men synger gjerne med!Det der er ikke noe for degDu kaster deg heller over ripa2/10Du er på stranda og møter en hyggelig fyr som tilbyr seg å passe på tingene dine mens du tar en dukkert.<p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: Julia Naglestad / NRK</small></p>Du takker og løper ut i vannet! Deilig!Du takker ja, men holder et øye med tingene fra vannet Sier høflig neiDu tar heller med verdisakene dine i en vanntett poseTakker nei og blir værende på stranda3/10Du har en hel dag uten forhåndslagte planer i Roma – hva gjør du?Ligger inne i deilig airconditioning på rommetFinner meg en rolig kafé og leser bokTusler rundt i gatene, shopper litt og drikker kaffeSøker opp «must see»-stedene og drar i alle fall til to av demHaha, ingen planer? Særlig.4/10Flyet ditt er forsinket med flere timer. Hvordan reagerer du?Er ikke noe å få gjort! Bare å lene seg tilbakeStresser ikke, men følger med i appenDu blir irritert, men avleder deg selv med mobilenDu blir ordentlig frustrert og prøver å bli flyttet til et annet flyKjenner du fort blir stressa. Nå ryker jo hele timeplanen …5/10Du går rett forbi et lite galleri på turen din i Gdansk.Eller?Nei, der skal du rett inn og se. Her blir det nok et kjøp!Du stopper opp og titter nysgjerrig på malerieneTitter inn døra, men du snur ganske fortGår forbi, ja - dette er ikke din greieDu spiser heller en kakerlakk enn å gå inn der6/10Du har booket en utflukt sammen med en gjeng fremmede. Hvor sosial er du?<p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: Julia Naglestad / NRK</small></p>Du prater nesten med alle i løpet av turen og avtaler middag med to av demDu får en god tone med et par stykkerDu svarer når noen henvender seg til deg, men ikke så mye merDu holder deg mest for deg selv, men er høfligDu viser tydelig at du ikke er interessert i en samtale7/10Du og en venn reiser sammen for første gang. Hvordan takler du at hen har andre vaner?Du sier tydelig ifra når det blir for mange kameler å svelgeDu spør om dere kanskje skal bli enige om noen reglerKanskje hvis du bare tilpasser deg hen litt, så går det bra?Du tar avstand og gjør ting på egenhåndDu lar det bare skure og gå. Er jo ikke så lenge dere er her8/10Du og vennegjengen skal på ferie. Hvem tar ansvar?Du, så klart! Budsjett, planer og sjekklister må være i orden.Du fikser hotell og reise, så kan dere finne ut resten sammenTja, en aktivitet eller noe kan du sikkert planleggeDu sier du kan stå for godt humørIngen vil tenke på å spørre deg - da blir det kaos!9/10En venn har meldt deg på strikkhopp. Hvordan kjennes det?<p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: Julia Naglestad / NRK</small></p>Yes! Elsker nye utfordringerLitt spent, men mest giraNervøs, men du prøver likevelVeldig usikker – du vurderer å droppe detNei takk, det blir for skummelt 10/10Dere sitter rundt et bål. Tid for en historie?Så klart! Du finner på en spøkelseshistorie på flekkenDu gjenforteller en du hørte for ikke så lenge sidenJo, en har du vel, men hvordan var slutten der igjen …Det er ok å høre på, men du har ikke noe å komme medEr ikke dette litt kleint? Må vi det?<p>Du må svare på alle spørsmålene først.</p></p></p><p><tv-widget></tv-widget><noscript></noscript></p>Dette er årets deltakere:<p> <p><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/jncyfnDhKin8e_0UdqkePQ33KqRYxnsIvBSnZYJr6izA.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/jncyfnDhKin8e_0UdqkePQgoRaMQRqUGbRA65e7HQFUg.jpg><img></p>Kevin Kildal (36)<p>KomikerTre personlighetstrekk: Selvkritisk, hissig og kompleks.</p></p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/1N--OKLe9dnMMxlqlPWF2QcLMRQsINh625IvP4ljiAUQ.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/1N--OKLe9dnMMxlqlPWF2QD2lh3sd9N_FuHSmiMYTArw.jpg><img></p>Espen Aas (51)<p>ProgramlederTre personlighetstrekk: Stram, bevisst, rigid</p></p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/BeArBMUVTjz-XQ_MAt1RbAptFc0UJd6SZIZAcZU7XV0Q.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/BeArBMUVTjz-XQ_MAt1RbANWHTqhNVCUJiDycQvcckaQ.jpg><img></p>Mimmi Tamba (33)<p>SkuespillerTre personlighetstrekk: Lettstresset, kompleks, drevet</p></p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/YEhXk_8JdV7c_rHnUsDJ5AZdk-HroPV0rAqhPWyvbZSw.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/YEhXk_8JdV7c_rHnUsDJ5AfteE5c_3SBwbBhjEcqK0Fw.jpg><img></p>Cecilie R. Kåss Furuseth (40)<p>Journalist og politikerTre personlighetstrekk: Vennlig, konfliktsky, bekymret</p></p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/tXzh1QAw2tBeqLxf8lupRgx55gyYSufjvpVDrtbhz3lA.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/tXzh1QAw2tBeqLxf8lupRgT0vj9muFazFGwWDmPjNS8Q.jpg><img></p>Kasper Kvello (29)<p>Influsenser og kommentatorTre personlighetstrekk: Solid, ambisiøs, jovial</p></p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/PkHZU4K6kAecoeezmgp9OgSV6Ng7g0Ic95B-N7uOgFIA.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/PkHZU4K6kAecoeezmgp9OgwW0SADc6wh3FVYhnePfpxg.jpg><img></p>Olav S. Haugland (37)<p>KomikerTre personlighetstrekk: Selvkritisk, usikker, rotete</p></p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/qwbJ41nTsoqjkbc_iITZbgPzIW1u51mkwJX6Mul4cfFQ.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/qwbJ41nTsoqjkbc_iITZbgM2MbWIBR45HZdB7GAEDdpg.jpg><img></p>Gyda Oddekalv (31)<p>PolitikerTre personlighetstrekk: Tydelig, sofistikert, drevet</p></p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/CNTbjf85e-emk-CFQtaT2ABGx3qmWfb59QFogPHoJ4Ug.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/CNTbjf85e-emk-CFQtaT2ASVN3ruLQj1R0DaMsK9SGAA.jpg><img></p>Bjørg Thoaldsdottir (56)<p>KunstnerTre personlighetstrekk: Kreativ, impulsiv, diplomatisk</p></p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/jCfUW5Bv2mv0So3_vJKpoQDY38OQoXV8lDP3RD_HykFA.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/jCfUW5Bv2mv0So3_vJKpoQclqd37-s7UTRxdcn7UKzsw.jpg><img></p>Mohamed Salah (21)<p>Programleder, NRKTre personlighetstrekk: Jovial, uregjerlig, pliktoppfyllende</p></p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/oaYOCLY2xr7ILb_qliX6jwa5j9e178tgWmZu33zCsPpg.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/oaYOCLY2xr7ILb_qliX6jwZGlFF1U5gkNegDnSQKlkfw.jpg><img></p>Franky Muzamura (21)<p>Programleder, NRKTre personlighetstrekk: Åpen, mild, streng</p></p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/sSaN7zBw7vwVvuatVdZ0fg-7dPa0Q8NBrL3KVyofrzbA.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/sSaN7zBw7vwVvuatVdZ0fgDDjwSL45RIvNg8MPerOCIQ.jpg><img></p>Asbjørg Nesje (25)<p>DødserTre personlighetstrekk: Vennlig, selvsikker, modig</p></p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/Lza6KDjTQRMwp2_2DmMFIwW_qcY5_jtjoxlnPQQC_Z0A.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/Lza6KDjTQRMwp2_2DmMFIweQwEoDAzrCNVP1G1CdW1Og.jpg><img></p>Margrethe Røed (48)<p>ProgramlederTre personlighetstrekk: Taktfull, rotete, drevet</p></p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/suXamYlp-xC83pi9c8HemQkNFFszuxmPk-qAh23IuMyw.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/suXamYlp-xC83pi9c8HemQlx3fz7X9HldBV8bi3da1RQ.jpg><img></p>Kjell Øverland (26)<p>ArtistTre personlighetstrekk: Kreativ, jovial, selvgod.</p></p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/d06M8yyTldCgS756XTWjIgBLiGCYserwi8NJIKUjoLfw.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/d06M8yyTldCgS756XTWjIgRc_JsXBAvuiTsbYQn-ybYA.jpg><img></p>Rafael Escobar Løvdahl (42) <p>MeteorologTre personlighetstrekk: Glad, intens, sofistikert</p></p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/dS98_AyO2Pmb5uUPZOLkYw1j7f1I8M0wrbjtzUURfILw.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/dS98_AyO2Pmb5uUPZOLkYwctFwRE8u0RYyr_dJRPsHIg.jpg><img></p>Selene Fjellvang Lie (25)<p>InfluenserTre personlighetstrekk: Energisk, glad, stridbar</p></p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/lBTOZAazCK66wlbWiTbhJA4y-IExHL3TE1TElHMBL-wg.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/lBTOZAazCK66wlbWiTbhJAh2jOCye7YPA6zTeN26yrPA.jpg><img></p>Anja Bakken Riise (38) <p>MiljøvernaktivistTre personlighetstrekk: Rasjonell, stødig, tillitsfull</p></p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/cJ3j8nYzYaajw16UcjAjmANSiIW28qPOTVDrsGsN1BYg.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/cJ3j8nYzYaajw16UcjAjmAhdd96KEH9CMX_sYRGE1OmQ.jpg><img></p>Anders Aukland (52)<p>Tidligere skiløperEntusiastisk, drevet, energisk.</p></p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/F38CsDOBFHYADKrUTnwkEAM9UVTObzn00FDN26sOXSUg.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/F38CsDOBFHYADKrUTnwkEAeSFYkD7UvAvuZ6vrYZV5Zg.jpg><img></p>Sveinung Rotevatn (37)<p>PolitikerTre personlighetstrekk: Besluttsom, rasjonell, grundig</p></p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/xx7u_dPEkRw_c-znhgtQ7g8Z1e4smQefmuctbUfPfBHw.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/xx7u_dPEkRw_c-znhgtQ7g0FQU_jH1rPRsvAErI70Zxg.jpg><img></p>Mari Nordén (34)<p>KlesdesignerTre personlighetstrekk: Taktfull, diplomatisk, skrytete</p></p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/R7he-zT3BjHO4atfk_xaEw8yvwpXcYa9HyUG0CqCDriQ.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/R7he-zT3BjHO4atfk_xaEw5A_7eTpbu5-tYpM9H2C1yQ.jpg><img></p>Iselin Guttormsen (38)<p>Sexolog og podkasterTre personlighetstrekk: Glad, sofistikert, stri.</p></p></p></p> </p> Hvilken personlighet fra «20-stjerners sommerferie» er mest lik din? – NRK Kultur og underholdning	查看 9866	挪威广播公司	2025-06-30 11:51:23 2025-07-30 17:10:22	word
3222268	有图 <p>– Jeg kritiserte Bruce Springsteen for et par år siden, da han spilte for mange nye sanger og altfor få hits.</p><p>Musikkanmelder i Aftenposten, Eivind August Westad Stuen, påpeker det åpenbare:</p><p>– De fleste vil jo høre sanger de har hørt før.</p>Hjelp, jeg er på konsert!<p>Se for deg dette:</p><p>Du koser deg på konsert. Sola skinner. Noe godt i glasset. Og artisten du er så glad i, spiller sangen du elsker. Men så ...</p><p>Plutselig kommer beskjeden fra scenen: «Nå skal vi spille noe fra det nye albumet».</p><p>– Av de nærmere 80.000 som var samlet på Ullevaal stadion i helgen for å se Ed Sheerans to konserter, så var veldig mange der kun for å høre de mest kjente låtene, sier Westad Stuen – som anmeldte konserten til den britiske artisten .</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Aftenpostens anmelder, Eivind August Westad Stuen, syns det ble litt for mange uinteressante låter fra Ed Sheeran i helgen.</p><small>Foto: Olav Olsen / Aftenposten</small></p>Konsert i et nøtteskall: Kjente sanger - så ukjente sanger - så kjente sanger igjen<p>Etter å ha åpnet konsertene i Norge med kjente hits som «The A Team» og «Shivers» pekte Sheeran selv på «elefanten i rommet», før han skulle spille en av sine nye låter:</p><p>– Jeg skal nå spille en ny sang og jeg vet hva dere tenker. For når jeg selv går på konsert og de sier fra scenen: Nå skal jeg spille en ny sang. Da tenker jeg bare: Oi! Men jeg lover dere, dere kommer til å like denne sangen, sa han til de fremmøtte på Ullevaal.</p><p>Hva syns du om Ed Sheerans låtutvalg? Den komplette listen over hvilke sanger han spilte kan du se på den kjente setlist-siden setlist.fm. Et av flere steder hvor du kan finne låtrekkefølgen på artisters tidligere konserter.</p><p>– Artistene ønsker selvsagt å vise frem de nye sangene, så de kan holde seg aktuelle og fortsette å tjene penger på strømming. I den grad artister tjener penger på strømming av musikk, sier Westad Stuen.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Lars Lillo-Stenberg i deLillos er ikke lei av å fremføre «Neste sommer».</p><small>Foto: Lars Opstad / NRK</small></p>«...og vi skal synge gamle sanger, om igjen»<p>Lars Lillo-Stenberg kjenner godt til «artistens dilemma» mellom å spille nye og gamle sanger.</p><p>Når deLillos spiller konsert er det nærmest et folkekrav at bandet spiller kjente hits som «Neste sommer» og «Smak av honning».</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Merkelig nok, så liker mange også nyere sanger på konsert, forteller Lars Lillo-Stenberg.</p><small>Foto: Hans Erik Lindbom</small></p><p>– Når vi spiller på festivaler og sånt, så er det en fordel å spille sanger folk kjenner. Så lurer vi inn en og annen ny sang. Du merker fort på publikum hvis de ikke er engasjerte nok. Folk begynner å prate, ser andre steder og applausen er mer avmålt.</p><p>– Hvordan er det å måtte spille de mest kjente sangene på hver eneste konsert?</p><p>– Det var en periode for mange år siden, hvor vi droppet noen av de største hitene. Men det merket vi på publikum. Så vi måtte gi etter til slutt. Det var litt frustrerende, husker jeg.</p><p>– Men nå har vi ingen problemer med å spille de mest kjente låtene. Det er bare veldig hyggelig. Vi har også gode erfaringer med å spille mindre kjente sanger.</p>«Kan du ikke ta den derre Girl in Oslo?»<p>Når Øystein Greni skal sette opp settlisten til bandet Bigbang, altså hvilke sanger som skal spilles på konsert, så vekter han ofte på følgende vis:</p><p>– 80 prosent av sangene til folk flest. 20 prosent til den mer hardbarka fansen.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Bigbang endrer sanger de spiller fra konsert til konsert. Men noen hits spiller de alltid.</p><small>Foto: Kim Erlandsen / NRK P3</small></p><p>Bigbang har flere sanger folk forventer å høre på konsert. Som «Wild Bird», «To the Mountains» og «Girl in Oslo».</p><p>– Jeg vet at ikke alle artister har det sånn, men vi liker faktisk å spille våre største hits. Det bør også folk tenke på når de lager låter. At de kan risikere å spille dem mange, mange ganger.</p><p>– Hvordan er det for dere å spille noe fra «det nye albumet»?</p><p>– Jeg vet jo hvordan publikum kan ha det når vi spiller noe mer nytt, for slik er det også for meg når jeg går på konsert. Så når vi skal spille nye låter er kravet enda strengere til kvaliteten. For du får mindre drahjelp.</p><p>– Men er sangene bra nok og vi har øvd – og de har en funksjon i konserten – så fungerer det fint, sier Greni.</p> Folk vil høre de mest kjente låtene – likevel spiller artistene sanger fra «det nye albumet» – NRK Kultur og underholdning	查看 4810	挪威广播公司	2025-07-29 11:43:26 2025-07-30 17:10:22	word
3222267	有图 <p>Saka oppsummert<p>Turistar ved Flydalsjuvet i Geiranger trassar sikkerheitsgjerder for å ta spektakulære bilde, ofte til sosiale medium.Lokale, som bussjåfør Svein Harsjøen, uttrykker bekymring for sikkerheita og etterlyser bedre rettleiing og tiltak.Fleire turistar, inkludert familiar, tar risikoen og meiner gjerda er utilstrekkelege, medan andre kritiserer dei for å sette seg sjølve og redningsmannskap i fare.Ordføraren i Stranda kommune peikar på økonomiske avgrensingar for ytterlegare tiltak, men vurderer moglegheita for å innføre parkeringsavgift for finansiering.Eksisterande tiltak inkluderer gjerde og fjerning av bilde som oppfordrar til farleg åtferd, men mange turistar ignorerer desse.<p>Oppsummeringa er laga av ei KI-teneste frå OpenAI. Innhaldet er kvalitetssikra av NRK sine journalistar før publisering.</p></p><p>Rundt 800.000 turistar lar seg lokke til naturperla Geiranger årleg. Samtidig sit fleire med hjartet i halsen.</p><p>I turistbygda finn ein nemleg stupbratte Flydalsjuvet. Eit utsiktspunkt der mange vil ta spektakulære bilde til sosiale medium.</p><p>Dei klatrar utanfor gjerda som er sette opp, sjølv om berre eitt feiltrinn der kan få fatale konsekvensar.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Fleire turistar bevegar seg utanfor gjerda ved Flydalsjuvet i Geiranger denne dagen.</p><small>Foto: Remi Sagen / NRK</small></p><p>– Det er openbert at det å stå utanfor kanten på ei 100 meter høg kløft, det er livsfarleg.</p><p>Det seier tidlegare politibetjent Svein Harsjøen, som no jobbar som bussjåfør og fraktar turistane opp dit kvar dag i sommar.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Svein Harsjøen ser stadig turistar utenfor gjerda.</p><small>Foto: Remi Sagen / NRK</small></p><p>Han er glad for at det er sett opp gjerde, men meiner det ikkje er nok.</p><p>– Ein kan ikkje beskytte folk mot å vere dumme eller tjukke i hovudet. Det er umogleg. Spørsmålet mitt er, gjer vi nok for å rettleie gjestane der oppe, så dei ikkje gjer feil?</p>Tok sjansen og klatra over gjerda<p>Éin av turistane som har tatt turen denne dagen er Michael Wong frå USA. Han synest det er nydeleg i Geiranger, og samanliknar det med Alaska.</p><p>Men også han observerer folk som går utanfor gjerda.</p><p>– Dei har eit dødsønske. Det er «crazy». Folk burde følge reglane – det er derfor det er gjerde. Viss dei skadar seg, må alle komme og redde dei.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Michael Wong frå USA meiner turistar bør halde seg bak gjerda.</p><small>Foto: Remi Sagen / NRK</small></p><p>To av dei som klatra over gjerda er Viktor og Elonna Somov frå Estland. Dei tok også med seg dottera.</p><p>– Det var litt skummelt, men det var greitt fordi vi tok risikoen. Det er jo ikkje så trygt, men du kan gå dit og ta bilde viss du tenker over risikoen.</p><p>– Kvifor tok de risikoen?</p><p>– På grunn av bilda. Vi ville ta dei gode bilda. På internett er det mange bilde frå den staden, og vi ville ta dei same.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Viktor og Elonna Somov seier dei gjekk utanfor gjerdet på eige ansvar.</p><small>Foto: Remi Sagen / NRK</small></p><p>– Men kva med gjerda som er sette opp?</p><p>– Dei er små. Dei er ikkje så trygge. Dei burde sett opp større gjerde eller plakatar viss ein ikkje vil at folk skal gå der.</p><p> <dh-bildekollasj-v1><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/Etc-KoOvlqpjBvrdTZVCvwF-SWy62pWlQwe-lPwzZ82w><source srcset="https://gfx.nrk.no/Etc-KoOvlqpjBvrdTZVCvw9VKh-FybtfJZLeYWGMR2EQ><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Eitt av gjerda ved Flydalsjuvet i Geiranger.</p><small>Foto: Remi Sagen / NRK</small></p>Vurderer tiltak<p>Bussjåfør Svein Harsjøen meiner kommunen bør sette inn personar til å rettleie turistane og dei besøkande, og forhindre at dei går utanfor gjerda.</p><p>Ordførar i Stranda kommune, Einar Arve Nordang, seier at det ikkje har blitt vurdert endå, også fordi det vil koste pengar.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Einar Arve Nordang (H), ordførar i Stranda kommune.</p><small>Foto: Remi Sagen / Remi Sagen</small></p><p>Han seier at dei då i tilfelle må ta betalt for parkering for å hente inn inntekter frå ein stad.</p><p>– Det er tusenvis av fjellturistar som går i fjellet på Sunnmøre og i Møre og Romsdal. Det skulle tatt seg ut om det offentlege skulle måtta inn og sikre alle plassar der det er mogleg å skade seg. Då hadde vi ikkje fått gjort noko anna.</p><p>Nordang seier likevel at det kan hende dei må vurdere det her.</p><p>Har tatt nokre grep<p>– Dei utset seg sjølve for fare ved å ramle utanfor. Men dei utset også eventuelt bergingsmannskap for fare. Det synest vi ikkje noko om.</p><p>Det seier ordførar Einar Nordang. Han understrekar at dei allereie har gjort to tiltak:</p>Gjerde som skal synleggjere at ein ikkje skal gå ut på kanten.Offentlege brosjyrer og bilde på flyplassar frå folk som står på kanten av Flydalsjuvet skal vere fjerna.<p>Men også han veit at det florerer av slike bilde på Instagram, som gjer at fleire blir frista.</p><p>Han veit også at mange ikkje bryr seg om gjerda.</p><p>– Om folk vel å gjere det, så er det eit personleg ansvar. Du vel å ta ein personleg risiko. Men som eg var inne på i stad, du set jo også andre sitt liv og sikkerheit i fare med tanke på det eventuelle bergingsarbeidet.</p></p><p>– Det er openbert at turistane genererer store mengder med pengar inn, men eg trur kostnaden ved at nokon fell utanfor er betydeleg større – både økonomisk og menneskeleg, seier bussjåføren.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>– Det er eit idiotisk bilde</p> Flydalsjuvet i Geiranger: Turistar går til kanten utanfor gjerdet – Svein Harsjøen vil ha vakter – NRK Møre og Romsdal – Lokale nyheter, TV og radio	查看 6156	挪威广播公司	2025-07-29 12:40:15 2025-07-30 17:10:22	word
3222266	有图 <p>Byen Birmingham vil vise sin siste respekt når kisten med den avdøde heavy metal-artisten fraktes i kortesje før en privat bisettelse onsdag.</p><p>– Ozzy var mer enn en musikklegende – han var en sønn av Birmingham, sier byens ordfører, bystyrerepresentant Zafar Iqbal, skriver Sky News.</p><p>Kortesjen starter i utelivsgaten Broad Street i sentrum, som stenges denne formiddagen, og går videre til Black Sabbath-broen og -benken. Der tusenvis av fans har lagt ned blomster og siste hilsen.</p><p>Medlemmer av Osbournes familie vil også være til stede og har finansiert arrangementet, opplyser kommunen.</p><p>– Vi vet hvor mye dette øyeblikket betyr for fansen hans. Vi er stolte av å være vertskap for dette, sammen med hans kjærlige familie, på stedet der det hele startet, sier Iqbal.</p><p><span data-content="<p>Hans fulle navn er:&nbsp; John Michael Osbourne.</p>>Osbourne ble født i Birmingham i 1948.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Fans har lagt ned blomster for siste hilsen til Ozzy Osbourne som døde 22. juli, 76 år gammel. </p><small>Foto: Kin Cheung / AP / NTB</small></p><p>Ozzy Osbourne døde 22. juli–17 dager etter sin siste avskjedskonsert: «Back to the Beginning», med bandet Black Sabbath.</p><p>– Dere aner ikke den følelsen jeg har nå. Av hele mitt hjerte, takk, sa en tydelig rørt Ozzy fra scenen på Villa Park 5. juli.</p><p>Konserten samlet inn rundt 140 millioner pund til veldedighet.</p><p><small>Les også</small>Ozzy Osbourne død<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Store folkemengder ventet<p>Store folkemengder er ventet når fans samles for å ta farvel med Ozzy Osbourne.</p><p>Samtidig får familien muligheten til å se blomster, hyllester og minner etterlatt av lojale fans.</p><p>Kortesjen starter rundt klokken 13.00 lokal tid og vil bli akkompagnert av et live brassband. Fans over hele verden kan følge med via direktesending fra Black Sabbath-benken.</p><p><small>Les også</small>Fansen i sorg<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Ozzy Osbourne ble kjent på 1970-tallet med heavy metal-bandet Black Sabbath, som inspirerte mange med sine tunge gitarriff.</p><p>Ozzy ble sparket fra bandet i 1979 og startet som soloartist. I 1980 gav han ut debutalbumet «Blizzard of Ozz», med blant annet gitaristen <span data-content="<p>Randy Rhoads d&oslash;de i en flystyrt mars 1982, 25 &aring;r gammel.&nbsp;</p>>Randy Rhoads.</p><p>Osbourne var også kjent for oppsiktsvekkende historier fra rockelivet, og han har vært åpen om sine alkohol- og rusproblemer. I 2003 var han involvert i en alvorlig ATV-ulykke, og i senere år har han slitt med blant annet Parkinsons sykdom.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Kelly, Ozzy og Sharon Osbourne</p><small>Foto: MARK RALSTON / AFP / NTB</small></p><p>Det er lagt ut en kondolanseprotokoll på Birmingham Museum and Art Gallery. Samme sted vises også utstillingen Ozzy Osbourne: Working Class Hero, som ble åpnet av Sharon Osbourne i juni, skriver NTB.</p><p>Osbourne ble 76 år gammel.</p><p>Han etterlater seg barn, barnebarn og kona Sharon.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Ozzy fra sin siste opptreden 5. juli i år</p><small>Foto: SACHIN RAVIKUMAR / Reuters / NTB</small></p><p><meta><meta><p></p><noscript><p>Du trenger javascript for å spille av lydklippet «Urix».</p></noscript></p> Birmingham hedrer Ozzy med kortesje onsdag – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer	查看 3866	挪威广播公司	2025-07-29 20:40:57 2025-07-30 17:10:22	word
3222265	有图 <p>Ifølge planen til Israel vil landet først <span data-content="<p>Annektering betyr &aring; ta et omr&aring;de eller territorium og gj&oslash;re det til en del av ens eget land eller stat, ofte uten samtykke fra den opprinnelige befolkningen.&nbsp;</p>>annektere områder i buffersonen, og deretter deler av den nordlige Gazastripen, nær byene Sderot og Ashkelon.</p><p>Det skriver avisen Haaretz.</p><p>Prosessen skal skje trinnvis, helt til hele Gazastripen er under israelsk kontroll.</p><p>Utenriksminister Espen Barth Eide sier at Den internasjonale domstolen i Haag har fastslått at Israels okkupasjon er ulovlig.</p><p>I mai anslo Israels militære (IDF) ifølge medier at de i løpet av to måneder har kontroll på 75 prosent av Gazastripen.</p><p>Ifølge detaljer presentert av Netanyahu i samtaler med ministrene, har planen fått godkjenning fra Trump-administrasjonen.</p><p><p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><noscript><p>Yama Wolasmal om annektering av GazaDu trenger javascript for å se video.</p></noscript></p></p>Vil redde regjeringen<p>Israels plan skal ifølge Haaretz være et forsøk på å få Israels finansminister Bezalel Smotrich til å bli sittende i regjering etter motstand fra det religiøse sionismepartiet om å slippe inn nødhjelp til Gaza.</p><p>Smotrich skal nylig ha sagt til Netanyahu at han vil vurdere situasjonen ut fra hva som faktisk skjer, ifølge politiske kilder. Det skriver avisen.</p><p>Hvis planen om å annektere Gaza blir gjennomført, skal Smotrich ha sagt at han blir i regjeringen.</p><p>Fakta om israelske bosetninger<p>Israel okkuperte i 1967 Vestbredden og Golanhøydene i Syria, og har siden ikke trukket seg ut av disse områdene, til tross for at FNs sikkerhetsråd i resolusjon 242 oppfordret til tilbaketrekning fra okkuperte områder som del av en fredsløsning.Israel har siden etablert 141 bosetninger og 224 såkalte utposter i de okkuperte områdene på Vestbredden og ytterligere 15 bosetninger i Øst-Jerusalem. Det er også etablert 32 bosetninger på de syriske Golanhøydene.Bosetningene på Vestbredden huser i dag rundt 700.000 israelere og er opprettet i strid med den fjerde Genèvekonvensjonen.FNs sikkerhetsråd vedtok 23. desember 2016 en resolusjon som slår fast at bosetningene og utpostene er ulovlige, og at all byggeaktivitet i dem straks må stanse.Norges holdning er at "Israel" og "israelsk territorium" omfatter territoriet som var underlagt israelsk kontroll før 4. juni 1967.<p>Kilder: FN, Peace Now, NTB</p></p><p>Ifølge avisen ble planen blitt lagt frem for USAs utenriksminister Marco Rubio av strategiminister Ron Dermer. Planen skal ha fått støtte fra Det hvite hus.</p><p>Den amerikanske presidenten Donald Trump har ikke kommentert Israels plan skriver Haaretz.</p>– Et grovt brudd<p>– Å annektere okkupert land er et grovt brudd på folkeretten. Det er stikk i strid med det verdens høyeste domstol har sagt, nemlig at okkupasjonen er ulovlig. Annektering blir da enda mer ulovlig, for det gjør jo okkupasjonen permanent.</p><p>Det sier utenriksminister Espen Barth Eide når NRK treffer ham i New York der han deltar på en FN-konferanse om en tostatsløsning for Israel og Palestina.</p><p>Eide sier han dessverre ikke er overrasket over at Israel kan ha slike planer.</p><p>– Det virker det som det ikke er noen grenser. men jeg tror også Israel merker at det er stadig færre igjen som er villige til å tolerere den oppførselen.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Utenriksminister Espen Barth Eide i New York. </p><small>Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK</small></p><p>Det som har skjedd de siste 21 månedene, har egentlig bare minnet verden om at her har vi en uløst konflikt med røtter tilbake til 40 -tallet, som nå må tas tak i, fortsetter Eide.</p><p>– Vi må ha våpenhvile i Gaza, vi må få inn nødhjelp. Det er det aller viktigste.</p><p>Men Eide sier også at det er viktig å finne en varig løsning. Hvis ikke vil det bli nye angrep, nye overgrep og ny vold. Og nye, utvidere bosettinger.</p><p>Han mener det er en svakhet ved Oslo-avtalen at det ble forutsatt at begge partene faktisk møter opp til forhandlinger.</p><p>– Etter 2013 har ikke Israel deltatt i noen prosess, men Israel ikke kan ha veto over okkupert territorium, sier Eide.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Måltid for ei månadsløn</p> Avisen Haaretz: Israel har planer om å annektere Gaza – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer	查看 4565	挪威广播公司	2025-07-29 15:12:01 2025-07-30 17:10:22	word
3222264	有图 <p>Saka oppsummert:<p>No snur vêret. Sør-Noreg får lågtrykk og regn, medan Nord-Noreg kan nyte finvêret litt lengre.Nordmenn har eit kollektivt narrativ om at sol er lykke, noko som kan skape forventningar og press.Mange opplever ubehag i høge temperaturar, som dårleg søvn og redusert komfort.Psykologiprofessor forklarer at lågare temperaturar kan gjere det lettare å sovne og oppretthalde djup søvn.<p>Oppsummeringa er laga av ei KI-teneste frå OpenAI. Innhaldet er kvalitetssikra av NRK sine journalistar før publisering.</p></p><p>Kristoffer Østrøm nyt det som kan vere den siste varme sommardagen.</p><p>– Det har vore heilt nydeleg i sommar. Vi har ikkje trunge å reise til syden, seier Østrøm.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Kristoffer Østrøm har nytt årets sommarvarme. </p><small>Foto: Aurora Ytreberg Meløe / NRK</small></p><p>For austlendingen er sol og varme «heilt topp», men han er ærleg på at det kan bli for varmt.</p><p>– Det er litt nedtur at det no kjem regn og kalde sommardagar.</p><p>– Slik det er no med 25 grader og blå himmel er perfekt. Det blir litt varmt når det bikkar 30 varmegrader, legg han til.</p><p><small>Les også</small>Dette gjør kjendisene i sommervarmen<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Vêrskifte i heile landet<p>For no vil nordmenn oppleve eit vêrskifte.</p><p>– Stikkordet for vêret framover er skiftande, seier statsmeteorolog Alexander Skeltved.</p><p> <dh-bildekollasj-v1><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/sqOyRPKvCq3w91NpnRMOUAmVexLB8pbWy8YrcNrw-0cg><source srcset="https://gfx.nrk.no/sqOyRPKvCq3w91NpnRMOUAxoVftdIMf0GA8Xxe7sHUUg><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Sol er lik lykke<p>Men er det innafor å ønske seg dårlegare vêr i Noreg?</p><p>Professor i psykologi Jan Egil Stubberud forklarer i ein e-post til NRK at nordmenn har eit «slags kollektivt narrativ om at sol = lykke».</p><p>– Etter lange vintrar og mørke skal vi «ta igjen» lyset. Då blir det nesten ein plikt å nyte det. Det skapar forventningar.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Mange kjenner på eit press om å måtte utnytte sola og varme dagar.</p><small>Foto: Aurora Ytreberg Meløe / NRK</small></p><p>Professoren forklarar vidare at det å ønske seg dårleg vêr kan tolkast som å vere utakksam – som om du banner i sommarsola.</p><p>– Vi menneske er flokkdyr og justerer oss etter det vi oppfattar som «normalt», forklarer Stubberud.</p><p>– Når den kulturelle forteljinga seier at sol er bra og regn er dumt, kan ein begynne å tvile på eigne preferansar, særleg viss dei går på tvers av fellesskapet sine.</p><p><small>Les også</small>– Naturisme burde blitt skrevet ut på blå resept<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Ser fram til kjøligare dagar<p>Lea Sjørlie har opplevd å få reaksjonar på å seie høgt at ho ser fram til kjøligare sommardagar.</p><p>– Det er veldig norsk å måtte vere glad for at det er varmt. Men det er mange som ikkje synest det er komfortabelt å vere i varmen.</p><p>Sjølv har ho hatt problem med å få sove i varmen.</p><p>– Det har vore forferdeleg å sove, noko som har vore slitsamt. Å få betre søvnkvalitet ser eg fram til.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Lea Sjørlie har hatt dårleg søvnkvalitet i varmen. </p><small>Foto: Aurora Ytreberg Meløe / NRK</small></p>Vêrskiftet gir betre søvn<p>Om du også har hatt problem med nattesøvnen dei siste vekene, har psykologiprofessoren eit gladnyhende.</p><p>– Kroppen treng å senke sin temperatur for å sovne og oppretthalde djup søvn. Kjøligare vêr kan gjere det lettare å regulere kroppstemperaturen, og dermed falle i søvn raskare, forklarar Stubberud.</p><p>– Det er lik betre søvn.</p><p>Kva som er den beste temperaturen å sove i varierer frå person til person. Ifølge Stubberud er optimal sovetemperatur rundt 15,5 til 21 grader.</p><p> <dh-infosveip-v1><dh-infosveip><svg></svg><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/fxCh69_Y4KRUKn5gmHJPxQarldUk149ICUq8v7FturOg><source srcset="https://gfx.nrk.no/fxCh69_Y4KRUKn5gmHJPxQg0pyeihE6k12c_aeu7b5lw><img></p><p>Derfor blir Europa varmere<p>Hetebølgene i Europa kommer oftere, varer lengre, og når høyere temperaturer enn før.</p><p>Forskerne er nå tydelige på at dette i stor grad skyldes menneskeskapte klimagassutslipp.</p><p>Sveip for å lese mer om hvordan sommerne har endret seg, og hva vi kan gjøre med det.</p></p><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/Yxj36khqwBBdnw34X6SwaQFu9JV2A6vCgwjZfuaBMFDQ><source srcset="https://gfx.nrk.no/Yxj36khqwBBdnw34X6SwaQzhLkLW8thXVvJyJ4c_4L5Q><img></p><p> AP </p><p>Så mye varmere har det blitt<p>Sannsynligheten for hetebølger i verden er nesten tre ganger så stor nå, som den var før den industrielle revolusjonen.</p><p>Store deler av Europa har de siste årene hatt makstemperaturer rundt 10 grader varmere enn normalt.</p></p><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/G1nqOMdQ4XbojAXx6uPYgQzoFcjSqcmDrZ7aLy01OoVg><source srcset="https://gfx.nrk.no/G1nqOMdQ4XbojAXx6uPYgQ6uTaZsnLKeJ4OTDYbdTxoQ><img></p><p> AP </p><p>Hver grad teller<p>Forskere har studert menneskers påvirkning på klimaet siden tidlig 1900-tall, og bevisene har blitt sterkere siden. Likevel har verdens utslipp fortsatt å øke.</p><p>Dersom den globale oppvarmingen når 2 grader, vil antallet hetebølger i verden trolig doble seg fra dagens nivå. 4 graders oppvarming kan doble antallet hetebølger enda en gang, ifølge FNs klimapanel.</p><p>Men nå skjer det noe.</p></p><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/FKWWam5ez_I2OeT0OvoQdw1DDcy8BLqYzAqEJoEFCEiA><source srcset="https://gfx.nrk.no/FKWWam5ez_I2OeT0OvoQdwugCtHtSF98hvz79BIkfbXA><img></p><p> AP </p><p>Finnes det håp?<p>Det kan hende verden omsider har nådd utslippstoppen. Jo mindre klimagasser vi slipper ut, jo mindre vil disse endringene fortsette å eskalere.</p><p>Mange storbyer har også blitt flinkere til å håndtere hetebølger. Slike tiltak har allerede gjort at færre dør av heten, enn de ellers ville gjort.</p></p><svg></svg></dh-infosveip></dh-infosveip-v1> </p> Vêrskifte i vente – det er positiv for nattesøvnen – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet	查看 6617	挪威广播公司	2025-07-29 21:55:38 2025-07-30 17:10:22	word
3222263	有图 <p>Saken oppsummert: <p>Regjeringen innfører nullfiskeområder i Oslofjorden fra 1. januar 2026 for å redde økosystemet og fiskebestander som torsk.Forbudet gjelder tre områder som dekker rundt halvparten av fjorden, inkludert Indre Oslofjord og nasjonalparkene Færder og Ytre Hvaler.Fra 1. oktober 2025 innføres begrensninger på redskaper for fritidsfiske, og yrkesfiske får strengere reguleringer fra 2026.Dispensasjoner kan gis til forskning, fjerning av stillehavsøsters og kystkulturformidling, mens barn fortsatt kan fiske krabber med snøre.Miljøorganisasjoner jubler over tiltakene, men fiskere og enkelte politikere kritiserer konsekvensene for fiskerinæringen.Flere peker på at andre miljøproblemer som avløp, jordbruk og nitrogenutslipp også må adresseres for å redde fjorden.<p>Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.</p></p><p>– Fjorden roper om hjelp. Altfor mye liv har forsvunnet. Skal vi redde fjorden, må alle sektorer bidra, sier Jonas Gahr Støre (Ap).</p><p>Statsministeren presenterte i dag regjeringens nye fiskeritiltak for Oslofjorden.</p><p>Fra og med 1. januar 2026 innføres det såkalte nullfiskeområder, altså i praksis et fiskeriforbud, i deler av Oslofjorden. </p><p>Forbudet gjelder for 10 år. </p><p>I tillegg innføres det begrensninger i redskap fritidsfiskere kan bruke i hele Oslofjorden fra 1. oktober i år.</p><p>Grunnen er faren for en økologisk kollaps der arter som torsk kan bli helt borte.</p><p>Forbudet gjelder tre områder som totalt dekker rundt halvparten av fjorden: </p>All fiske forbys i Indre Oslofjord fra Moss og nordover til Oslo. I tillegg innføres det forbud ved nasjonalparkene på Færder og Ytre Hvaler. Dispensasjon kan gis til forskning, fjerning av stillehavsøsters og kystkulturformidling. Barn kan fortsatt fiske krabber med snøre.<p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>I områdene merket med rosa blir det innført fiskeforbud fra og med 1. januar. </p><small>Foto: Kart/Regjeringen</small></p>– Kroken på døra for oss<p>I Utgårdskilen på Hvaler har rekefisker Kjell Oddvar Karlsen (59) akkurat kommet i land med dagens fangst.</p><p>Han forteller at han til nå har levd godt av fisket langs Hvaler-kysten, men ser mørkt på fremtiden etter dagens nyhet.</p><p>– Det er kroken på døra for oss her ute. Alt her kommer til å forsvinne, sier Karlsen mens han ser utover fiskemottaket på Hvaler.</p><p>Dette er de nye fiskeritiltakene i Oslofjorden: <p>Nullfiskeområder i Oslofjorden blir innført fra 1. januar 2026: </p>Det vil bli innført tre store nullfiskeområder i Oslofjorden, i indre fjord og ved nasjonalparkene i ytre fjord på Færder og Ytre Hvaler.I nullfiskeområdene blir alt fiske forbudt, både yrkesfiske og fritidsfiske. Fiske etter anadrom laksefisk, som sjøørret og laks, vil være omfattet av forbudet.Krabbefiske med snøre for barn vil fortsatt være tillatt, og det kan bli gitt dispensasjon til forsknings- og undervisningsaktiviteter og fjerning av stillehavsøsters. Det vil også være mulig å søke om dispensasjon til aktiviteter som formidler kystkultur med fokus på fiske og annen høsting av levende marine ressurser, i regi av f.eks. kommuner eller foreninger. Slike aktiviteter skal foregå på mest mulig skånsom måte, og hensynet til økosystemet skal veie tungt.<p>Redskapsbegrensinger i fritidsfisket blir innført fra 1. oktober 2025: </p><p>Det blir allerede fra 1. oktober innført endringer i hvilke og hvor mange redskap fritidsfiskere kan bruke i hele Oslofjorden.</p><p>Målet er å begrense fangst av sårbare bestander som torsk, og å begrense at redskaper går tapt, noe som fører til spøkelsesfiske i fjorden.</p>Det er kun tillatt å fritidsfiske etter fisk med håndholdte redskaper i Oslofjorden.Antall teiner som kan brukes i teinefiske av fritidsfiskere blir redusert fra 20 til 10 per person.Antall teiner som kan brukes i hummerfisket av fritidsfiskere blir redusert fra 10 til 5 per person.Det blir forbudt å fiske etter reke med teiner i fritidsfisket.<p>Redskapsbegrensninger i yrkesfisket blir innført fra 1. januar 2026</p><p> I yrkesfisket blir det innført ytterligere tekniske tiltak som vil redusere bifangsten av blant annet torsk til et minimum i det yrkesfisket som fortsetter utenfor nullfiskeområdene.</p>Fiske med bunnsatte garn, line, snurrevad, ruser og annen redskap egnet til å fiske bunnfisk blir forbudt.Bruk av oppsamlingspose i fisket etter reker med reketrål og fisket etter kreps med krepsetrål blir forbudt.Adgangen til å gi dispensasjoner fra den forrige tiltakspakken blir fjernet, og aktive dispensasjoner blir trukket tilbake. Dette gjelder dispensasjoner fra forbudet mot å fiske i gytefelt, forbudet mot bunnsatte garn, og fra påbudet om å bruke sorteringsrist.<p>Regjeringen skal også utrede om de skal innføre en egen kvote for brisling i Oslofjorden, og om det bør bli innført en vektbegrensning på trålredskaper.</p><p>Kilde: Regjeringen</p></p><p>I april gikk han til innkjøp av en ny båt.</p><p>Nå ser han for seg at livet som yrkesfisker er over.</p><p>– Det er mange som kommer til å gi seg. Det er mange båter rundt 11 meter som fisker rett utenfor Hvaler her, men det er få dager hvor det er vær til at vi kan kjøre så langt ut som vi må nå, sier Karlsen.</p><p>Kurt Allan Hansen er leder på fiskemottaket på Utgårdskilen.</p><p>Han sier at det ikke kommer til å bli økonomisk bærekraftig å drive med fiske for de 26 reketrålene på Hvaler.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Kurt Allan Hansen er leder på fiskemottaket på Utgårdskilen. Han sier konsekvensene ved tiltakene er enorme. </p><small>Foto: Jan Kenneth Bråten / NRK</small></p><p>– For å være helt ærlig, så er det skremmende. Det er det verst tenkelige som kunne komme. Konsekvensene er enorme for veldig mange, sier Hansen.</p>– Under betydelig press<p>De største påvirkningene på fjorden kommer fra avløp, jordbruk og fiskeri.</p><p>Siden 2019 har det blitt innført flere tiltak for å styrke kysttorsken i Oslofjorden, blant annet et totalforbud mot å fiske etter torsk.</p><p>– Tiltakene har ikke hatt ønsket effekt, og regjeringen trapper nå opp innsatsen på fiskerisiden for å styrke fiskebestandene og økosystemet, skriver de i en pressemelding. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Statsministeren presenterte de nye tiltakene sammen med fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) på Husøy i Tønsberg i dag.SV-leder Kirsti Bergstø var også på plass. </p><small>Foto: Fredrik Hansen / NRK</small></p><p>Fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) understreker at økosystemet i Oslofjorden er under betydelig press. </p><p>– Vi innfører nå nullfiskeområder i Oslofjorden for å gi økosystemet best mulig sjanse for å hente seg inn, samtidig som vi arbeider på tvers av sektorene for å bedre miljøtilstanden i fjorden, sier hun. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Slimete alger dekker sjøbunnen og ødelegger oppvekstområder for fisk i Oslofjorden. </p><small>Foto: NIVA</small></p>Rekefelt utenfor forbudsområdene<p>Det har kommet inn over 250 høringsinnspill i saken.</p><p>– Vi har lagt til rette for fortsatt aktivitet der det er mulig, samtidig som tiltakene skal være kraftfulle nok til å oppnå den effekten vi ønsker, sier fiskeriministeren. </p><p>Det innebærer blant annet at enkelte rekefelt blir holdt utenfor forbudsområdene, for å sikre at den minste lokale flåten fortsatt skal kunne fiske, ifølge Sivertsen Næss. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Fra og med 1. januar 2026 innføres det nullfiskeområder i deler av Oslofjorden.</p><small>Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK</small></p><p>Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) sier det er viktig at «fiskerisiden nå tar sin del av ansvaret».</p><p>– Oslofjorden er i en alvorlig miljøkrise, og vi trenger kraftfulle tiltak for å for å styrke økosystemet i fjorden, sier han. </p><p>SV-leder Kirsti Bergstø var også til stede. Hun mener dette er et avgjørende steg på veien mot en levende fjord. </p><p>– Nå gjelder det å følge opp med tiltak for å stanse forurensningen av fjorden. Vi kan ikke lempe ansvaret på fiskerne alene. </p><p>Dette mener politikere fra Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne, Rødt og Senterpartiet om saken: </p><p> <p><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/Z-S4yQIQ9WYjcpiA9rGohwkB0i8xqt4vMGUl--IY7hQQ.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/Z-S4yQIQ9WYjcpiA9rGohwWBhUPSbbuI6AVORSyG_uPQ.jpg><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Ivar Kanten er til vanlig rekefisker på Hvasser, oger berørt av de nye tiltakene. Han forteller at han sannsynligvis vil miste 30 prosent av årsinntekten.</p><small>Foto: Ole Berg-Rusten / NTB</small></p><p>Kanten tok også diskusjonen med regjeringen i etterkant av pressekonferansen.</p><p>Oslofjorden sliter nemlig med store nitrogenutslipp fra kloakkrenseanleggene, og det vil bli dyrt å bygge nitrogenrenseanlegg. Prislappen for anleggene er anslått å være 55 milliarder kroner, en regning kommunene i utgangspunktet må betale.</p><p>Kommunene i Vestfold har fått i oppdrag å legge en plan for hvordan dette kan være på plass innen 31. desember 2031.</p><p>– Vi kunne gjort mye i løpet av få år hvis man bevilger penger til det, sier Kanten til NTB.</p><p><small>Les også</small>SV vil at regjeringen skal ta regningen for å fjerne lurven i Oslofjorden<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Miljøorganisasjonene jubler<p>Miljøorganisasjonene Naturvernforbundet og WWF Verdens naturfond jubler over de nye tiltakene.</p><p>– Vi jubler over at nullfiskeområdene endelig er på plass, og håper regjeringen kan være like modige i kampen mot kloakkforurensing, landbruksutslipp og lurv som de i dag har vært overfor fiskeriene, sier leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>– Dette er et viktig skritt, men kampen for fjorden er ennå ikke over, mener Naturvernforbundet-leder Truls Gulowsen.</p><small>Foto: Naturvernforbundet</small></p><p>Generalsekretær i WWF Karoline Andaur er også positiv, men verken hun eller Gulowsen er fornøyd med at reketråling blir tillatt i den såkalte Hvalerrenna.</p><p>– Dette er stikk i strid med hva både Miljødirektoratet og Havforskningsinstituttet anbefaler. Bunntrålingen her kan fort vise seg å være en akilleshæl i restaureringen av naturen i Oslofjorden, mener hun.</p>Rammer sportsfiskerne<p>Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) er skuffet over utfallet.</p><p>– Vi er helt enige i at Oslofjorden trenger kraftfulle tiltak. Likevel må tiltakene være faglig fundert, målrettet og rettferdige. Slik ble det dessverre ikke, sier Øyvind Fjeldseth i NJFF.</p><p>I stedet for å forby alt sportsfiske, mener NJFF at det burde vært åpnet for artsrettede reguleringer med økt minstemål, innføre maksmål for enkelte arter og ha redskapsbegrensninger som forhindrer uønsket fangst.</p><p>– Det er en vanlig praksis i en rekke andre land, slik som USA, Australia og Canada, og har vist seg effektivt. Men regjeringen ser i stedet ut til å ha valgt enkleste utvei, selv om det vil gå ut over tusenvis av menneskers mulighet til å bedrive et bærekraftig sportsfiske, sier Fjeldseth. </p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Regjeringen har bestemt seg: Innfører fiskeforbud i deler av Oslofjorden – NRK Vestfold og Telemark – Lokale nyheter, TV og radio	查看 12254	挪威广播公司	2025-07-29 18:00:00 2025-07-30 17:10:22	word
3222262	有图 <p>Hvis ikke Israel «betraktelige grep» for å bedre situasjonen i Gaza, vil Storbritannia anerkjenne Palestina som stat før FNs <span data-content="<p>En &aring;rlig uke der verdens ledere m&oslash;tes i FNs generalforsamling.&nbsp;&nbsp;</p>>toppnivåuke i september.</p><p>Det er klart etter et ekstraordinært møte i den britiske regjeringen tirsdag ettermiddag.</p><p>I tillegg må det oppnås en våpenhvile i Gaza og Israel må gjøre det klart at det ikke blir nye annekteringer på Vestbredden. Israel må også «forplikte seg til en langsiktig fredsprosess som fører til en tostatsløsning,» skriver britene i en pressemelding.</p><p><small>Les også</small>Kommentar: Hvor lenge kan dette fortsette? <svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Mener verden får en klar beskjed<p>– Dette er historisk dag. Det er en beslutning vi har ventet lenge på, og det er som en drøm for oss. Det sier den palestinske utenriksministeren Varsen Shahin til NRK.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Varsen Shahin sammen med Norges utenriksminister Espen Barth Eide. </p><small>Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK</small></p><p>Hun sier at britenes beslutning om å anerkjenne en palestinsk stat også er en anerkjennelse av palestinernes lidelser. En beslutning som innebærer en respekt for palestinernes rettigheter og verdighet.</p><p>Hun tror det også gir palestinerne et håp om en fremtid, og mener det kan hjelpe palestinerne til å oppnå en tostatsløsning.</p><p>– Det er en klar beskjed til verden. Og aller mest til Israel.</p>– Et dytt i riktig retning<p>Shahin mener israelerne tror på en illusjon hvis de tror de kan annektere okkuperte landområder.</p><p>– Dette er en anerkjennelse av grensene slik de var før 1967. Det er ikke en beslutning som gjøre slutt på krigen på bakken i morgen, men det vil være et dytt i den retningen, sier hun.</p><p><small>Les også</small>Avisen Haaretz: Israel har planer om å annektere Gaza<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Varsen Shahin sier planene om å annektere Gaza er kjente ord fra Israel.</p><p>– Dette er en politikk vi har sett siden 1967. Men det er en ulovlig politikk, det har verdenssamfunnet slått fast, sier hun.</p><p>Fakta om israelske bosetninger<p>Israel okkuperte i 1967 Vestbredden og Golanhøydene i Syria, og har siden ikke trukket seg ut av disse områdene, til tross for at FNs sikkerhetsråd i resolusjon 242 oppfordret til tilbaketrekning fra okkuperte områder som del av en fredsløsning.Israel har siden etablert 141 bosetninger og 224 såkalte utposter i de okkuperte områdene på Vestbredden og ytterligere 15 bosetninger i Øst-Jerusalem. Det er også etablert 32 bosetninger på de syriske Golanhøydene.Bosetningene på Vestbredden huser i dag rundt 700.000 israelere og er opprettet i strid med den fjerde Genèvekonvensjonen.FNs sikkerhetsråd vedtok 23. desember 2016 en resolusjon som slår fast at bosetningene og utpostene er ulovlige, og at all byggeaktivitet i dem straks må stanse.Norges holdning er at "Israel" og "israelsk territorium" omfatter territoriet som var underlagt israelsk kontroll før 4. juni 1967.<p>Kilder: FN, Peace Now, NTB</p></p>Britisk press om anerkjennelse<p>Britenes statsminister Keir Starmer har vært under press på hjemmebane for en anerkjennelse av Palestina som stat.</p><p>Han forklarer at de britiske kravene til Israel er et forsøk på å få en våpenhvile før september.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: Toby Melville / Reuters / NTB</small></p><p>– Tostatsløsningen har aldri vært under så sterkt press som nå. Og vi er lenger unna enn vi har vært på mange år. Derfor kommer denne beslutningen nå, sa Starmer. </p><p>Han sier en varig løsning må sikre et trygt og sikkert Israel, ved siden av et levelig Palestina som får styre seg selv.</p><p>Israels statsminister Benjamin Netanyahu reagerer kraftig på planene om å anerkjenne en palestinsk stat.</p><p>– Keir Starmer belønner Hamas «monstrøse terror og straffer ofrene», sa Netanyahu tirsdag.</p><p>Han advarte også om at en slik stat kan utgjøre en trussel mot både Israel og Storbritannia.</p>Glede over britenes beslutning<p>Utenriksminister Espen Barth Eide sier han er glad for Storbritannias beslutning.</p><p>– Det gikk et historisk sus gjennom salen, da britenes utenriksminister annonserte denne nyheten, sier Eide. Han er i byen for å delta på en FN-konferanse om en tostatsløsning for Israel og Palestina.</p><p>Han ønsker Storbritannias beslutning varmt velkommen.</p><p>– Dette er et svært viktig skritt for palestinernes rett til frihet, trygghet og selvstendighet. Det gir håp om fred for både Israel og Palestina, sier Eide til NRK.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK</small></p><p>Han mener det er tydelig at verdenssamfunnet nå samler seg om en klar og prinsipiell avvisning av Israels ulovlige okkupasjon, og støtter palestinernes rettigheter og frihet. </p><p>– Dette er et viktig signal. Det har stor politisk betydning og det er stadig færre land som støtter Israel i det de gjør nå, sier Eide.</p><p></p><p>Land som anerkjenner Palestina</p> Storbritannia vil anerkjenne en palestinsk stat – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer	查看 5641	挪威广播公司	2025-07-30 02:12:06 2025-07-30 17:10:22	word
3222261	有图 <p>Det private selskapet Spesialistlege AS har i dag saksøkt Nordlandssykehuset og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) for 87 millioner kroner, kommer det frem i en pressemelding sendt fra SANDS Advokatfirma AS.</p><p>– Sykehusene har over lengre tid latt være å betale for at vi har behandlet pasienter de selv ikke hadde kapasitet til, sier daglig leder Miriam Angell i Spesialistlege AS i pressemeldingen.</p><p>NRK har vært i kontakt med Angell, som på nåværende tidspunkt ikke vil kommentere saken utover det som står i pressemeldingen.</p><p>Ifølge Angell har de gjentatte ganger forsøkt å finne løsninger for å sikre forsvarlig pasientbehandling.</p><p>– Pasientene er mennesker med psykiske lidelser. Vi har tatt kontakt både med Helse Nord, som har sørge-for-ansvar for pasientene, og med de to sykehusene, uten å bli møtt med reell vilje til dialog. Nok er nok. Nå må vi bruke rettssystemet for å sikre det som allerede burde vært en selvfølge, står det.</p><p>Aftenposten skrev først om dette.</p>Mottok fakturaer for pasienter de ikke kan identifisere<p>Striden mellom sykehusene og Spesialistlege AS startet med uenighet om betaling for pasienter henvist gjennom fristbruddordningen.</p><p>Selskapet har siden 2020 hatt avtale med Helfo om å behandle pasienter som ikke får helsehjelp innen lovpålagte frister.</p><p>I september i fjor avslørte Nordlys at Nordlandssykehuset hadde blitt fakturert for 321 saker der pasientene ikke var identifisert.</p><p><small>Les også</small>Sykehus mottok fakturaer for pasienter de ikke kan identifisere: – Noe som ikke stemmer<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Det var spesielt flere fakturaer fra den private helseaktøren Spesialistlege AS sykehuset ikke fikk til å stemme.</p><p>Nordlandssykehuset sperret for alvor opp øynene da de fikk to fakturaer på to pasienter der omfanget av behandlingen var unormalt høy.</p><p>Ifølge sykehuset var det snakk om 1,5 konsultasjon hver eneste virkedag gjennom en hel måned per pasient.</p><p>På en del av fakturaene visste ikke Nordlandssykehuset hva eller hvem de betalte for. De vet bare hvem regningen ble sendt fra, nemlig Spesialtlege AS.</p><p>Selskapet har tidligere avvist anklagene og hevder at de omtalte pasientene er faktiske pasienter som er i pasientforløp.</p><p>Les hele svaret fra Spesialistlege AS<p>Knyttet til begrepsbruken «fiktiv» er det som vi bekreftet til avisen Nordlys før de valgte å publisere artikkelen grove påstander som vi naturligvis kan si ikke medfører riktighet.</p><p> Det betyr at vi kan bekrefte at aktuelle pasienter som er beskrevet av Nordlandssykehuset som ikke identifiserbare pasienter som helseforetaket er fakturert for, er faktiske pasienter som er i pasientforløp. Det betyr at disse pasientene er identifisert i våre systemer med tilhørende fakturaer for faktisk utført pasientarbeid.</p><p> Når det gjelder det du spør om rundt pasientlengde og timetall/fakturering som dere spør om, er det greit å svare litt utdypende om hva som er Spesialistleges mandat.</p><p> Spesialistlege AS har gjennom offentlige anbud, vurdert og tildelt basert på kvalitet og lavest pris, inngått rammeavtale som leverandør av fristbruddpasienter i spesialisthelsetjenesten. Det er sykehusene selv som vurderer og inngir rettighet til enhver fristbruddpasient som henvises Spesialistlege.</p><p> Spesialistlege AS får således pasienter som har måttet gå lenge uten å få hjelp av de lokale sykehusene slik de har krav på.</p><p> Det betyr vi må kartlegge pasientens status presens – altså pasientens nåværende tilstand som kan avvike i symptom og funksjon fra opprinnelig henvisningstidspunkt.</p><p> Pasienter kan ha blitt dårligere i ventetiden, noen er heldigvis blitt bedre - og kan avsluttes raskt.</p><p> Pasientarbeid i henhold til pasientforløpet spesialisthelsetjenesten psykisk helse og rus, omhandler pasientarbeid i sin helhet; pasient, foresatte/familie og samarbeid med aktuelle instanser og komparente, slik nasjonalfaglige retningslinjer og anbefalinger tilsier.</p><p> Generelt kan vi si at vår pasientgruppe ofte har sammensatte og alvorlige vansker og derfor, basert på klinisk erfaring, vil kreve et større omfang arbeidstimer. Dette innebærer arbeidstimer som ikke bare er direkte pasientarbeid, grunnet krav og føringer ved utredning og behandling, som eksempelvis å sikre komparentopplysninger, samarbeid med aktuelle instanser, journalføring og oppfylle krav til pasientforløp (tidligere pakkeforløp) med blant annet tverrfaglig, diagnostiske drøftinger og kliniske beslutninger.</p><p> Pasientforløpet har videre krav til spesialist i behandlingsforløpet for kvalitetssikret diagnostiske vurderinger og kliniske beslutninger. I pasientsaker der behandler ikke er lege/psykologspesialist medfører dette krav og behov av samarbeid spesialist og ikke spesialist.</p><p>Dette også grunnet nasjonalfaglige anbefalinger og krav samt vurdert behov av grundig utredning for å sikre diagnose og tilleggslidelser. Flere i aktuelle pasientgruppen oppfyller flere diagnostiske kriterier og er således i behov av tilrettelagt behandling og oppfølging. Nasjonalfaglige føringer og krav til psykoedukasjon og veiledning vil for pasienter under 18 år medføre psykoedukasjon også til foresatte. Videre er det krav til kartlegging og evt. oppfølging av mindreårige som pårørende, hvilket også kan medføre arbeidstimer som ikke er direkte pasientarbeid, dette ved eks. barnefaglig ansvarlig og da med tverrfaglig drøfting/vurderinger.</p><p> Vi påpeker også Norges geografi – da vi har våre rammeavtaler i distriktene - slik at det er lang reisevei. Det medfører at antall timer på faktura tilsendt Helseforetaket kan fremstå høyere enn forventet.</p><p> Alt dette ovenstående må ivaretas for å sikre et forsvarlig, helhetlig og forutsigbart pasientforløp.</p><p>Vi vil understreke et tall vi mener monner: Vi avsluttet pasientforløpene og friskmeldte dermed nær 700 pasienter i 2023 og første halvdel av 2024 i Nord-Norge der vi har rammeavtaler. Det kunne vi gjøre takket være gode systemer og vårt dyktige team på over 60 behandlere.</p><p> Vi kan med stolthet si at vi gir veldig mange mennesker den helsehjelpen de fortjener og har krav på.</p></p><p>I påvente av en avklaring i saken har Nordlandssykehuset unnlatt å betale forfalte fakturaer Spesialistlegen mener de har krav på. Nordlandssykehuset har ikke betalt fakturaer siden mars 2024.</p><p>I juni i år skrev Nordlys at også UNN stoppet betaling av alle fakturaer fra Spesialistlege AS. Ifølge avisen mistenker sykehuset betydelig overfakturering fra selskapet.</p><p>Kravet fra Spesialistlege AS er nå altså 87 millioner kroner.</p><p>– Vi behandler pasienter hver eneste uke, og det gjør vi fortsatt. Men sykehusene betaler ikke. Det sier seg selv at vi ikke kan drive videre på denne måten. Det vi ser nå, er at helseforetakene med åpne øyne undergraver hele ordningen, og setter pasientsikkerheten i fare, sier Angell i pressemeldingen.</p><p><p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><noscript><p>Distriktsnyheter NordlandDu trenger javascript for å se video.</p></noscript></p></p>– Har forsøkt å finne løsning<p>Videre i pressemeldingen hevder Spesialistlege at de i lengre tid har forsøkt å finne løsninger direkte med Helse Nord og sykehusene, uten resultat.</p><p>– Vi skulle gjerne sluppet rettssak. Men når alle andre veier er forsøkt, og pasientene fortsatt trenger behandling, er dette det eneste riktige steget å ta.</p><p>NRK har kontaktet Helse Nord, men de vil ikke kommentere innholdet i pressemeldingen.</p><p>NRK har også vært i kontakt med Nordlandssykeshuset. Kommunikasjonssjef Randi Angelsen er på ferie, og NRK har foreløpig ikke fått en kommentar til innholdet i pressemeldingen.</p><p>Kommunikasjonssjef Hilde P. Kvalvik ved Universitetssykehuset Nord-Norge sier til NRK at sykehuset ikke er kjent med pressemeldingen og at de avventer dialog med Spesialtslege AS før de kommenterer saken.</p><p>(Presisering: NRK skrev i denne artikkelen at det var Nord24 som først omtalte saken. Det stemmer ikke, det var Aftenposten.)</p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Spesialistlege AS saksøker UNN og Nordlandssykehuset for 87 millioner kroner – NRK Nordland	查看 8612	挪威广播公司	2025-07-30 02:31:34 2025-07-30 17:10:22	word
3222260	有图 <p>– Ein mann i 60-åra blei dessverre bekrefta død på staden, seier operasjonsleiar Frode Kolltveit i Vest politidistrikt seint tysdag kveld.</p><p>Meldinga om sykkelulukka kom tysdag klokka 18.08.</p><p>Det var ein forbipasserande som kom over dei to liggande ved vegen, opplyser politiet.</p><p>– Dei skal ha falt av syklane og hamna over eit autovern, seier Kolltveit.</p><p>Kor lenge dei to mennene har lege der er framleis uklart. Meldaren tok hand om dei to og meldte frå til naudetatane med ein gong, seier operasjonsleiaren.</p><p>Det er ukjent kva som har skjedd. Politiet etterforskar saka som ei ulukke, seier innsatsleiar på staden, Synnøve Domben.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Innsatsleiar Synnøve Domben.</p><small>Foto: Preben Nedreberg Holmøy</small></p>Den eine omkom<p>Brannvesenet kom til staden og assisterte helsevesenet.</p><p>– Det er ei alvorleg sykkelulukke, sa vaktkommandør Shahrooz Lahooti ved 110-sentralen til NRK.</p><p>Klokka 19.34 opplyste politiet at mannen i 80-åra er frakta til Haukeland universitetssjukehus i luftambulanse. Mannen skal vere kritisk skadd.</p><p>Tysdag klokka 21.59 opplyser politiet at den andre mannen i 60-åra er omkommen. Dei pårørande er varsla. </p><p>Naudetatane avsluttar arbeidet på staden.</p><p>– Politiet har gjort tekniske og taktiske undersøkingar på staden. Noko uklart hendingsforløp så langt, seier Kolltveit i Vest politidistrikt.</p>Ordføraren: – Tenker på dei pårørande<p>Ordførar Leif Jarle Espedal opplyser at ressursar frå kommunen er involvert.</p><p>– Psykososialt team jobbar og er på, og tek hand om pårørande og andre, seier han.</p><p>– Når du har ei alvorleg ulukke med slikt utfall, så påverkar det ein. Vi tenker spesielt på dei pårørande no, seier ordføraren.</p><p>Politiet har varsla ulukkesgruppa til Statens vegvesen, som vil følge opp med åstadsundersøking.</p><p></p><p>Sykkelulukka skjedde i Fjaler kommune i Vestland.</p> Alvorleg sykkelulukke i Sunnfjord – NRK Vestland	查看 2017	挪威广播公司	2025-07-30 00:46:58 2025-07-30 17:10:22	word
3222259	有图 <p>Rett før klokka tre i natt fikk nødetatene melding om brann i næringsbygg i Sandefjord.</p><p>I tillegg er det flere boenheter i samme bygg.</p><p>– Full overtenning i en leilighet, skrev operasjonsleder Roger Aaser i politiloggen i natt.</p><p>Det ble iverksatt evakuering av 33 personer.</p><p>To luftambulanser ble rekvirert til stedet fordi AMK-sentralen trolig ønsket å være føre var, ifølge Aaser.</p><p>Operasjonslederen sier til NRK at beboeren i leiligheten har pustet inn noe røyk og får behandling på sykehus.</p><p>Politiet har gjort flere vitneavhør på stedet, og håper å kunne danne seg et bilde av brannårsaken etter hvert.</p><p>– Det vil også bli kriminaltekniske undersøkelser utover formiddagen.</p>Uoversiktlig i starten<p>Utrykningsleder Kenneth Veløy-Bjørnstad i Sandefjord brann og redning beskriver synet som møtte dem som uoversiktlig i starten. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Utrykningsleder Kenneth Veløy-Bjørnstad i Sandefjord brann og redning.</p><small>Foto: Marie Belseth Sanden / NRK</small></p><p>– Det var mange mennesker som evakuerte seg, og vi så ikke helt hva som brant.</p><p>Fasaden på bygget har brent godt, og to av leilighetene er berørt av brannen, ifølge Veløy-Bjørnstad.</p><p>Røykdykkere og en lift ble brukt til å evakuere beboerne. Etter kort tid fikk brannmannskapene fra Sandefjord bistand fra gode naboer.</p><p>– Vi fikk raskt meget god og verdifull bistand fra Larvik brannvesen og stasjonen vår i Stokke. Så takket være dem så fikk vi dette resultatet.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: Marie Belseth Sanden / NRK</small></p>Opplevdes dramatisk<p>Wenche Åberg våknet og trodde det var masse fugler på terrassen. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Wenche Åberg bor ved siden av leiligheten som brant.</p><small>Foto: Marie Belseth Sanden / NRK</small></p><p>– Da tenkte jeg «i all verdens navn og rike, jeg får se hva det er». Da ser jeg at det er full fyr på terrassen i naboleiligheten.</p><p>Hun lukket igjen vinduet og vekte samboeren, og etter hvert kom seg ut.</p><p>Thorvald Skjelbred er i styret i sameiet og nærmeste nabo til leiligheten som brant.</p><p>Han opplevde brannen som dramatisk, men forteller at folk var rolige. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Thorvald Skjelbred bor vegg i vegg med leiligheten som brant.</p><small>Foto: Marie Belseth Sanden / NRK</small></p><p>– Men det var jo enorme flammer.</p><p>Beboerne ble først evakuert til Sandefjord båtforening, før det kom drosjer som kjørte de til Park hotell.</p><p>– Der fikk vi rom, men det var fælt få som gikk på de rommene. Vi ble samlet et sted, og satt der og prata. Så tok det ikke så langt tid før vi kunne returnere.</p><p>Skjelbred var ikke bekymret for at brannen hadde spredd seg til sin leilighet.</p><p>– Det er brannceller mellom alle leilighetene.</p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Leilighetsbrann i Sandefjord – 33 personer evakuert – NRK Vestfold og Telemark – Lokale nyheter, TV og radio	查看 3518	挪威广播公司	2025-07-30 13:02:20 2025-07-30 17:10:22	word
3222258	有图 <p>– Av erfaring føler jeg at det ikke er så mange som bryr seg eller legger merke til dette, sier Enis Salimzadeh (24).</p><p>Han har drevet med kjøp og salg av eksklusive klær i mange år.</p><p>Som 16-åring startet Salimzadeh egen bruktbutikk i Stavanger, og måtte tidlig lære seg å skille de falske varene fra de ekte.</p><p>Nå advarer han om store endringer i verden av falske merkeklær.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Enis Salimzadeh er et kjent navn i moteverden. Her avbildet under en «pop-up» i Trondheim med butikken hans Limited Heat.</p><small>Foto: Privat</small></p><p>De beste produsentene er blitt så gode til å lage kopier at det utrente øyet ikke ser forskjell. Til og med ekspertene sliter med å se forskjell, ifølge Salimzadeh.</p><p>– Det er alltid mulig, men gjerne veldig vanskelig på veldig gode varer, forklarer han.</p><p>I tillegg har klærne blitt mer tilgjengelige. På nettet kan man enkelt bestille kjente merkeklær til en brøkdel av prisen.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Salimzadeh har startet en rekke bedrifter innen klæs- og motesegmentet. Her står han på scenen for å «pitche» hans nyeste prosjekt, Opp Ned Studio.</p><small>Foto: Privat</small></p><p>Men Salimzadeh mener den mest urovekkende endringen er at stadig flere av disse falske varene selges videre på bruktmarkedet som om de var ekte.</p><p>– Jeg vil nesten tørre å påstå at én av ti salgsannonser på Finn og Tise vil være falske, sier Salimzadeh.</p><p>Anslaget har han fra egne analyser hvor han plukket ut tilfeldige salgsannonser fra ulike merkevarer for å undersøke autentisiteten.</p><p>Les hva Finn og Tise svarer lenger nede i artikkelen.</p>Fra fabrikk til bruktmarked<p>Forfalskning av merkeklær er en kjempeindustri.</p><p>Ifølge <span data-content="<p>OECD (Organisasjonen for &oslash;konomisk samarbeid og utvikling) er en internasjonal organisasjon som jobber for &aring; fremme &oslash;konomisk vekst, stabilitet, frihandel og&nbsp;&oslash;kt levestandard i medlemslandene og i verden for &oslash;vrig.</p> <p>Norge er blant organisasjonens&nbsp;38 medlemsland. Medlemmene har til felles at de er relativt rike og demokratiske stater.&nbsp;</p>>OECD utgjør falske varer 2,3 prosent av all global import.</p><p>De beste falske plaggene lages på avanserte fabrikker, og produsentene deler bilder fra innsiden for å vise hvor profesjonelt de driver.</p><p> <dh-forklaringsscroll-v1><p><dh-forklaringsscroll><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/4-fCBKi-ORZ9OKIwqb6lGABfgAgcSJe_mv736G1K1KBg><source srcset="https://gfx.nrk.no/4-fCBKi-ORZ9OKIwqb6lGALmOOB-nEm94H6vSNy7b6tw><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Denne jakken etterligner en «Beta AR» jakke fra Arc"teryx, men koster bare en brøkdel av den originale.</p><small>Foto: Skjermdump fra nettlageret til produsenten</small></p><p>Her kan vi bestille den for bare 400 kinesiske Renminbi. Det tilsvarer kun 565 norske kroner.</p><p>Jakkene må være perfekte, slik at man ikke ser forskjell på falsk og ekte, skriver vi til den ene produsenten.</p><p>– Kjære, du skal selge dem videre, ikke sant? svarer produsenten.</p><p>– Ja, hvis det går greit for dere, spiller vi med.</p><p>– Så klart, svarer produsenten.</p><p>Vi tar opp kontakten med produsentene i en senere anledning, denne gangen som journalister.</p><p>Den ene kontaktpersonen svarer, men oppgir ikke navnet eller tittelen sin.</p><p>– Kjære, det jeg selger er selvutviklede produkter, og ikke ekte. Det er forskjeller, skriver den anonyme kontaktpersonen.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Produsenten sender oss dette bildet av jakken, og forsikrer oss om at den er vanntett.</p><small>Foto: Skjermdump av produsentens bilde</small></p><p><small>Les også</small> Temu selger kopier av norske merkevarer: – De har ingen rett </p><p><svgviewbox="0><p><rect></rect></p></svgviewbox="0></p>Den nye dopen?<p>– Det er ofte unge folk som er ute etter raske penger, sier Salimzadeh.</p><p>Han spekulerer i at mange som ellers kunne solgt stoff, heller selger falske klær.</p><p>Det har både større marginer og lavere risiko ifølge Salimzadeh.</p><p>– Man finner frem til forumene det er snakk om. Så kjøper du inn og selger videre på Finn og Tise til en redusert pris og skriver at du har fått det i gave, men ønsker å selge videre.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Tusenvis av skall-jakker ligger ute til salg på Finn. Som forbruker er det svært vanskelig å skille de falske fra de ekte. Skjermbildet viser et vilkårlig utvalg salgsannonser. NRK kan ikke si om disse er falske eller ekte.</p><small>Foto: Skjermdump fra Finn.no</small></p><p>Forfalskningene har blitt så gode at det nesten er umulig å se forskjell for den uvitende kjøperen.</p><p>– Jeg har ikke sett Finn eller Tise ta noen steg mot dette, sier Salimzadeh.</p><p>Det er ulovlig å selge falske varer i Norge. Kjøp av falske varer straffes ikke, men tolletaten har rett til å stanse og destruere varene ved import.</p><p> <p> <p> Er du sikker på at brukt-plagget ditt er ekte? </p> <p> <p> Ja, jeg ville nok ha merket om plagget var forfalsket 🔍 Nei, det er mulig at jeg kan ha kjøpt en kopi uten å oppdage det 😕 </p> Vis resultat <p> Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet. </p> </p> </p> </p>Tøffere å gjøre innkjøp<p>– Markedet er et helt annet i dag enn for noen år siden da vi begynte, bekrefter Salar Bahador.</p><p>Han er grunnlegger og eier av bruktbutikken Ditto.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Salar Bahador, eier og grunnlegger av butikken Ditto.</p><small>Foto: Privat</small></p><p>Sammen med kollegaene kjøper han merkeklær og selger dem videre i butikken på Majorstua.</p><p>Men stadig flere av dem som kommer innom butikken for å selge ham klær, kommer med falske produkter.</p><p>– Det skjedde i forrige uke at en person kom inn med en «<span data-content="<p>BAPE (A Bathing Ape) er et japansk klesmerke med sterk tilknytning til hip-hop-kulturen p&aring; 90- og 2000-tallet. Plaggene selges i begrensede antall og har ofte h&oslash;y verdi p&aring; bruktmarkedet.&nbsp;</p>>BAPE» genser. Men jeg så med en gang at den var falsk, selv om han hadde kvittering og alt, forklarer Bahador.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Vintage-butikken Ditto på Majorstua i Oslo.</p><small>Foto: Privat</small></p><p>Butikkeieren syns det har blitt tøffere å gjøre innkjøp.</p><p>– Her må man følge nøye med, understreker han.</p><p>Bahador ser et mønster blant dem som kommer med falske klesplagg.</p><p>– Det er den yngre garde som oftest vil prøve å selge falske produkter, sier han.</p><p><small>Les også</small>Slik avslører Fretex falske merkeklær<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Mangler oversikt og kompetanse<p>– Vi vet at det i enkelte ungdomsmiljø er en del falske merkeklær, og at dette selges videre, skriver Erik Håland, fungerende funksjonsleder i etterretning og etterforsking i Stavanger.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Erik Håland, fungerende funksjonsleder i etterretning og etterforsking i Stavanger.</p><small>Foto: Ole Andreas Bø</small></p><p>Men politiet har ingen oversikt over anmeldelser på kjøp eller salg av slike varer.</p><p>Uten oversikt er det vanskelig å fastslå hvor stort problemet med videresalg virkelig er.</p><p>Finn og Tise, bruktmarkedene som kritiseres av Salimzadeh har heller ingen statistikk eller oversikt over videresalg av falske klær.</p><p>– Vårt ønske er å få stoppet så mye som mulig av falske merkevarer, skriver Geir Petter Gjefsen, direktør for forbrukertrygghet i Vend/FINN.</p><p>Selv om han anerkjenner problemet, kjenner han seg ikke igjen i omfanget som beskrives.</p><p>– At det er en betydelig andel med falske merkevarer, er ikke vårt inntrykk, skriver Gjefsen.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Geir Petter Gjefsen, direktør for forbrukertrygghet i Vend/FINN.</p><small>Foto: Caroline Roka / Finn</small></p><p>Tise svarer at de opplever en økning i utspekulerte svindelforsøk de siste årene, men viser ikke til konkrete tall.</p><p>– Salg av falske produkter er forbudt på Tise. Når vi oppdager slike annonser, fjerner vi dem umiddelbart og utestenger brukeren, skriver markedssjef i Tise, Pernille Tokerud.</p><p>Hun deler også noen råd til dem som skal handle brukt på nettet.</p><p>– Bli kjent med selger via chat og sjekke eventuelle vurderinger og anmeldelser. Still spørsmål, be om kvittering og vurder om prisen virker realistisk.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Pernille Tokerud, markedssjef i Tise.</p><small>Foto: TISE</small></p> Advarer om falske klær på bruktmarkedet – vanskelig å se forskjell – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio	查看 9827	挪威广播公司	2025-07-30 00:35:09 2025-07-30 17:10:22	word
3222257	有图 <p>– Eg gjekk inn med begge føtene, seier Sondre Gaupset til NRK og ler.</p><p>Når NRK møter familien Gaupset heime i Molde får det fram minner frå oppveksten – der det meste handla om fotball.</p><p>Saman med søster, bror, mamma og pappa har Signe Gaupset fått kopla av etter gjennombrotet for Noreg under EM.</p><p>To klassemål mot Island i debuten frå start fekk nasjonen til å måpe. Og prestasjonen førte til eit unisont krav om at 20-åringen også måtte starte i kvartfinalen mot Italia.</p><p>Kravet blei innfridd. Men Noreg tapte og rauk ut av meisterskapen.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>FAMILIE: Signe Gaupset har slappa av saman med familien i Molde etter EM. Frå venstre veslesøster Selma, mamma Ingunn, pappa Ketil, Signe og storebror Sondre Gaupset.</p><small>Foto: Roar Jonny Strøm / NRK</small></p>– Skulle ikkje blande seg<p>På vegen fram mot toppen blei ho «herda» av å spele med gutane i oppveksten. Til ein viss irritasjon for storebroren.</p><p>– Ho var veslesøster, jente og to år mindre. Og skulle ikkje blande seg i mine saker, seier Sondre.</p><p>– Det blei ein del krangling, ja, seier Signe Gaupset.</p><p>Og under ei turnering på Lillehammer kom «oppgjeret» mellom dei to søskena då dei spelte for moderklubben Rival.</p><p>– Vi hadde to lag, men mangla spelarar. Så då måtte Signe steppe inn på det eine laget. Vi møtte kvarandre i åttedelsfinalen. Og då blei ho klipt ned, for å seie det mildt. Eg måtte vise kven som var best og eldst, ler storebror Sondre.</p><p>– Eg blei skamtakla av Sondre, supplerer Signe smilande heime på kjøkkenet i Molde.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>SAMAN MED GUTANE: Signe Gaupset måtte spele på lag med gutane fordi klubben ikkje hadde jentelag. Her etter ein turneringssiger i Danmark.</p><small>Foto: Privat / NRK</small></p>– Raskare og sterkare<p>Men den røffe behandlinga har skapt eit av Noregs største fotballhåp.</p><p>Brann og Bergen er truleg berre eit førebels stopp på reisa mot større klubbar i utlandet.</p><p>Sidan moderklubben Rival ikkje hadde jentelag, måtte Signe Gaupset spele med gutane i oppveksten.</p><p>– Det var viktig for min del. Det er eit anna tempo frå ein er liten av. Gutane trykker jo til. Og eg har tolt mykje forskjellig. Eg trur det er grunnen til at eg har kome dit eg er i dag. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>TALENT: Signe Gaupset la gutane bak seg då ho spelte for moderklubben Rival i Molde.</p><small>Foto: Privat</small></p><p>– Vi var ein gjeng med kompisar som spelte fotball heile tida fordi det var utruleg gøy. Vi «pusha» kvarandre heile vegen. </p><p>– Sakna du eit jentelag? </p><p>– Eigentleg ikkje, for det var så høg kvalitet. Eg treivst godt saman med dei. Dei spelte fotball heile tida på skulen. Så då blei eg med. Eg fann på ting saman med dei. Då var det jo stort sett fotball, så eg sakna jo eigentleg aldri noko jentelag, seier Gaupset.</p><p>Då ho var 15 år starta ho likevel på kvinnelaget til Molde i 2. divisjon. Samtidig trente ho fast med gutar 16-laget til Molde-akademiet.</p><p>– Dei er raskare og sterkare. Og så handlar det om at du må ta smartare og raskare val. Eg syntest det var gøy å utfordre seg på den måten, ein måtte vere skikkeleg «på» for å kunne prestere, fortel Gaupset.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>GJENNOMBROT: Signe Gaupset kunne juble over to mål mot Island i EM.</p><small>Foto: Geir Olsen / NTB</small></p>– Vil til Meisterligaen<p>Fleire av gutespelarane som Gaupset vaks opp med har også spelt på aldersbestemte landslag, blant andre Gustav Nyheim og Andreas Myklebust (utlånt til Træff) som begge er i A-stallen til Molde.</p><p>No er Signe Gaupset også med i det ypparste selskapet både for klubb- og landslag.</p><p>Etter rolege dagar i Romsdal er landslagsspelaren klar for haustsesongen for Brann i Toppserien. Der har ho har kontrakt fram til sommaren 2027.</p><p>Etter EM har pågangen frå klubbar i utlandet berre vakse.</p><p>– Ja, det har vore mykje trykk. Men eg har agentar som tek seg av det. Dermed kan eg fokusere fullt og heilt på fotballen og prestere så godt som mogeleg der eg skal, seier Gaupset.</p><p> <dh-infosveip-v1><dh-infosveip><svg></svg><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/fZkVnvYFDqk9BtGb90pb9AawAP3_J19eF_3nW6D563DA><source srcset="https://gfx.nrk.no/fZkVnvYFDqk9BtGb90pb9AWcJMDs1B0DcK9zm80jII8g><img src="nrk:805b8545-6457-4bf0-ae15-16a89c677869" rel="noopener noreferrer"> </nrkno-player> <p> <p>Spiller nå</p> </p> <p> Er det greit å jogge i baris? 01:18 </p> <p>Neste </p> <img src="https://gfx.nrk.no/cx68QIGFuOs-EQAbjeMwow7aUZWYRvsEs8qYEoUQTPjw" rel="noopener noreferrer"> Vekt har «alt» å si i motbakkene i Tour de France 02:58 <img src="https://gfx.nrk.no/Uta9_qfO0wxXVo1A1UH7ZwKwWAkDUFT-_PNIGswt1q3A" rel="noopener noreferrer"> Fikk marerittbeskjed av NRK 00:55 <img src="https://gfx.nrk.no/DF3L6IpRl5mltYMb1NlnmQvfdpm9WVvFDxkaRu2KK_Hw" rel="noopener noreferrer"> Her går det galt: – Plutselig bare lå jeg der 00:49 <p> Vis flere </p> </p> </nrkno-playlist></p><p><p><p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Vinn signert drakt!</p></p></p> Signe Gaupset blei grisetakla av bror Sondre Gaupset: – Det blei ein del krangling – NRK Møre og Romsdal – Lokale nyheter, TV og radio	查看 5677	挪威广播公司	2025-07-30 11:31:45 2025-07-30 17:10:22	word
3222256	有图 <p>– Eg sat heime og såg snaps av vennene mine som var på hyttetur, fordi skulen meinte det var for vanskeleg å leggje til rette for synshemma på ein slik tur, seier Silje Solvang.</p><p>Ho er turleiar på leir for blinde og svaksynte ungdommar, og styreleiar i Noregs Blindeforbunds Ungdom. Leiren blir arrangert for tredje gong, og går føre seg på Geilo.</p>Kart og kompass<p>– No skal alle deltakarane lære seg å lage mat på stormkjøkken. Det er noko av det me skal gjera på turen, seier Solvang.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Silje Solvang er leiar i Noregs Blindeforbunds Ungdom. </p><small>Foto: Tordis Gauteplass / NRK</small></p><p>Dei lærar alt frå å bruke kart og kompass, til å lage mat og setje opp telt. Målet er å gi ungdommane meistring og sjølvtillit. Og ein sjanse til å delta i fellesskap som tidlegare har vore utilgjengelege.</p><p>– Me brukar våre eigne sansar. Det taktile, er vel det me brukar for å ta oss fram i dette her, seier Shazab Mohammed, ein av deltakarane på leiren.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Shazab Mohammed går tur i fjellet.</p><small>Foto: Tordis Gauteplass / NRK</small></p>Ein «random» tur<p>Tiril Wiksèn Elofsson har berre 10 prosent syn, men det stoppar ikkje henne frå å vera aktiv ute.</p><p>– Eg synest det er veldig gøy å vera i aktivitet. Det er noko alle er, seier ho.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Tiril Wiksèn Elofsson likar å vera i aktivitet. </p><small>Foto: Tordis Gauteplass / NRK</small></p><p>For mange er det å lære praktiske ferdigheiter ein viktig veg inn i fellesskapet.</p><p>– Det hjelper ikkje å berre melde seg på ein «random tur», og tenkje at det går bra om ein ikkje har fått tilrettelegginga og lært, seier turleiaren Solvang.</p><p>Ho fortel at ein treng å lære gjennom hendene, og andre sansar enn synet. Slik at ein kan meistre naturen på eiga hand.</p><p><small>Les også</small>Ny teknologi for blinde og svaksynte: – Det er en helt ny åpning for oss som ikke ser<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Telt i ei veke<p>Leiren er finansiert med stønad frå Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar (LNU), og blir driven på frivillig basis.</p><p>– Alle me tillitsvalde arbeider frivillig, så me er avhengige av slike eldsjeler som lyst å vera turleiarar, og ta initiativ til slike turar som dette. Dei hjelper oss heile turen, og bidreg med alt frå ledsaging til å hjelpe der det trengst, seier Solvang.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Highfive! </p><small>Foto: Tordis Gauteplass / NRK</small></p><p>Ho håpar fleire kan få kjenne på meistringskjensla ho sjølv har opplevd, og at fleire får høve til å bli med.</p><p>– Eg har sove ute ei veke. Eg har lært å setje opp hengekøye, og mitt eige telt. Då blir terskelen lågare for at ein skal kunne vera med, seier ho.</p><p><small>Les også</small>Frode kan miste studieplassen fordi han er blind<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Friluftsleir for synshemma for å motvirke utenforskap – NRK Buskerud – Lokale nyheter, TV og radio	查看 3881	挪威广播公司	2025-07-30 15:56:26 2025-07-30 17:10:22	word

7926 1 318 Next»