数据管理系统

菜单

19:00:56

序号	标题 / 预览内容	原文长度	来源	发布时间入库时间	下载
3230259	有图 <p>Det er kanskje en myte at «alle» franske filmer handler om kjærlighet og utroskap, men det gjelder i hvert fall «Tre venninner». </p><p>Dette er et småsjarmerende drama som forsøker å vekke både latter og tårer, uten at resultatet slår fullt ut på følelsesbarometeret. </p><p>Filmen inneholder likevel skildringer av samlivskriser som har en troverdig klangbunn.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>SLUKNET FLAMME: Joan (India Hair) har sluttet å være forelsket i Victor (Vincent Macaigne) i «Tre venninner».</p><small>Foto: Selmer Media</small></p> <p>«Tre venninner» oppleves veldig fransk i form og innhold, som ikke vil være avskrekkende for frankofile, men filmen krever aksept for visse avvik fra realismen.</p><p>Historien har nemlig litt for omstendelige forviklinger, og noen spesielle grep som nærmest gir den fantasifulle sjatteringer.</p><p><small>Anmeldelse: «The Naked Gun»</small>«Mildere og tammere kopi av originalen»<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Regissør Emmanuel Mouret har kanskje ikke levert en nyskapning i sjangeren «romantisk komedie», men dette er likevel en forholdsvis hyggelig film med noen riktig fine skuespillere i de viktigste rollene. </p>Utfordringer i kjærlighetslivet<p>De tre venninnene er Joan (India Hair), Alice (Camille Cottin) og Rebecca (Sara Forestier), som bor i Lyon. Alle er i 40-årsalderen og opplever gryende utfordringer i kjærlighetslivet. </p><p>Læreren Joan står i en personlig krise fordi hun har sluttet å være forelsket i Victor (Vincent Macaigne), en godhjertet mann som hun har en datter med. </p><p>Alice, som også er lærer på den samme videregående skolen som Joan, er lykkelig uvitende om at ektemannen Eric (Grégoire Ludig) er utro. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>LYKKELIG UVITENDE: Alice (Camille Cottin) vet ikke at Eric (Grégoire Ludig) er utro i «Tre venninner».</p><small>Foto: Selmer Media</small></p> <p>Kunstneren Rebecca har samvittighetskvaler fordi hun i all hemmelighet er Erics hemmelige elskerinne. </p><p>Også Joan får problemer med sin allerede skrøpelige samvittighet når hun møter den nye læreren Martin (Mathieu Métral).</p><p>Når hun endelig bestemmer seg for å forlate Victor, skjer det flere ting på en gang som truer med å velte om på de tre venninnenes respektive liv og deres forhold til hverandre. </p>Har evnen til å sjarmere og underholde<p>«Tre venninner» foregår altså i en realistisk skildret samtid, med Lyons bymiljø som et ganske fint, men ikke idyllisert, bakteppe. </p><p>Kanskje burde Emmanuel Mouret og fotograf Laurent Desmet ha satset mer på det visuelle, for filmen har faktisk et litt kjedelig utseende. </p><p><small>Anmeldelse: «Bring Her Back»</small>«Gode grunner til 18-årsgrensa»<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Figurene fremstår stort sett som sympatiske hverdagsmennesker, med sedvanlige lyter og behov. </p><p>Joan, Alice og Rebecca er tre ulike damer, men vennskapet deres fremstår tilstrekkelig sammensveiset til at vi tror på det, selv om jeg skulle ønske de hadde enda mer spilletid sammen. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>PIKANT PROBLEM: Rebecca (Sara Forestier) og Alice (Camille Cottin) har noe til felles som bare en av dem vet om i «Tre venninner».</p><small>Foto: Selmer Media</small></p> <p>Regissørens manus, skrevet sammen med Carmen Leroi, utstyrer dem med store mengder dialog, for dette er en brukbar snakkefilm med «Woody Allenske» drag. </p><p>Litt verre er det med noen merkelige påfunn, som noen mindre troverdige handlinger og et telefonnummer i en drøm som resulterer i en ny relasjon til den kjente maleren Stéphane (Eric Caravaca).</p><p>«Tre venninner» ender likevel opp som en grei, liten utroskapskomedie med evnen til å sjarmere og underholde, bare man er åpen for en fransk film på sitt franskeste.</p><p>Om filmen:<p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: Selmer Media</small><p>Tittel: «Tre venninner»</p><p>Originaltittel: «Trois amies»</p><p>Regi: Emmanuel Mouret</p><p>Skuespillere: Camille Cottin, Sara Forestier, India Hair, Vincent Macaigne, Grégoire Ludig</p><p>Distributør: Selmer Media</p><p>Sjanger: Drama, romantikk, komedie</p><p>Lengde: 1 time og 57 minutter</p><p>Aldersgrene: 9 år</p><p>Norgespremiere: 1. august 2025</p></p><p> <hei-boksen-v1><p>Hei!<p>Jeg har værtNRKs filmkritiker siden 1998 og er programleder for Filmpolitiet, som sendes på P3 hver søndag kl. 12-15. Les gjerne min liste over filmene jeg gleder meg aller mest til i 2025!</p><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/KcPznysI1dAVdweV-bEv5QkMDRdlYjOcuhiv3kjlMZDg.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/KcPznysI1dAVdweV-bEv5Q2Cr32qS5-rkq02pFCEWa9A.jpg><img></p><p>Birger Vestmo</p><p>Filmkritiker</p></p><svg><use></use></svg>Send meg en e-post</p></p></hei-boksen-v1> </p><p><p><p><meta><meta><p></p><noscript><p>Du trenger javascript for å spille av lydklippet «Filmpolitiets podkast (siste)».</p></noscript></p></p> Anmeldelse: «Tre venninner» – Filmpolitiet	查看 5555	挪威广播公司	2025-07-31 16:52:50 2025-08-04 17:57:22	word
3230258	有图 <p>– Det er jo litt snålt å måtte gjere, men det er vel for å sørge for at ein stiller i rett klasse, seier Iuel til NRK etter å ha komme til Bergen for å delta i NM i helga.</p><p>Denne veka kom nemleg ein spesiell beskjed frå Det internasjonale friidrettsforbundet (WA) om nye reglar som gjeld frå 1. september:</p><p>Alle utøvarar som skal konkurrere i kvinneklassa under VM i Tokyo, som startar 13. september, må testast for om dei har SRY-genet. Dette er ifølge Store norske leksikon eit gen som sørger for utviklinga av testiklar.</p><p>Når ein utøvar først har gjennomført testen éin gong, gjeld resultatet for resten av karrieren.</p><p>– Vi seier at på elitenivå, så må du vere biologisk kvinne for å konkurrere. Det har alltid vore veldig klart for meg og styret i Det internasjonale friidrettsforbundet at kjønn ikkje kan trumfe biologi, seier presidenten i forbundet, Sebastian Coe, i pressemeldinga om det nye testkravet.</p><p>Dette er den nye regelen<p>Alle kvinnelege friidrettsutøvarar (som deltar i internasjonale meisterskap) må gjennomgå ein SRY-test for å bekrefte at dei er biologiske kvinner.Regelen trer i kraft 1. september, som betyr at testinga må skje før VM i Tokyo startar 13. september.Testen kan gjennomførast med spytt- eller blodprøve.Det er dei enkelte landa sine forbund som er ansvarlege for å gjennomføre testinga.Testen treng berre å gjennomførast éin gong.Formålet med testen er, ifølge Det internasjonale friidrettsforbundet (WA), å bevare integriteten til kvinneidrett.Berre biologiske kvinner og visse DSD-individ kan delta i kvinneklassen, med spesifikke restriksjonar for bruk av testosteron.</p>Stridstema<p>Regulering av kven som kan delta i kvinneklassa, har i ei årrekke vore eit stridstema i friidretten.</p><p><small>Les også</small>Idrettens «umulige debatt» raser: Kjønnstesting, utestengelser og ødelagte liv<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>I 2019 innførte WA nye reglar som definerte eit maksimalt testosteronnivå for kvinnelege mellomdistanseløparar. Grensa gjeld for deltaking på 400 meter, 800 meter, 1500 meter og ei engelsk mil.</p><p>Utøvarar som overstig grensa, har sidan den gongen måtta ta hormonbehandling for å komme ned på lovleg nivå. Fleire har i staden valt å gå opp i distanse.</p><p>Den mest kjente av utøvarane det angår, er Caster Semenya. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) uttrykte så seint som 10. juli i år at Semenya ikkje fekk ei rettferdig høyring i Sveits rundt kjønnsreglane i friidretten.</p><p><small>Les også</small>18-åringene tenner gnisten i en betent debatt: – Må være vanskelig å takle<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>– Har ei forplikting<p>Norges Friidrettsforbund har denne veka sett seg inn i kva vedtaket om pålagd gentesting inneber i praksis. Landslagslege Ove Talsnes fortel at gjennomføringa av testen ukomplisert.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>PRAKTISK UPROBLEMATISK: Landslagslege Ove Talsnes ser ingen praktiske problem med å få kjønnstesta kvinnene som er aktuelle for å representere Noreg i friidretts-VM i Tokyo.</p><small>Foto: Lise Åserud / NTB</small></p><p>– Det er vanleg laboratorietest. Blodprøver kan takast kvar som helst, men vi forheld oss til helseavdelinga i Olympiatoppen, som vi har eit svært godt samarbeid med, seier Talsnes til NRK.</p><p>– Ser de behovet for ein slik test?</p><p>– Ja, vi gjer jo det. Dette er profesjonelle idrettsutøvarar. Dei lever av å prestere. Og organisasjonane til friidretten har jo ei forplikting til å ha like konkurransevilkår. Det er dei jo ikkje, i den grad det stiller opp folk i dameklassa som da ikkje biologisk sett er damer, og har betre fysiske føresetnader for å prestere, seier landslagslegen.</p><p>Han erkjenner samtidig at den nye regelen kan reknast som kontroversiell.</p><p>– Det er ei kompleks sak med mange sider. Eg meiner World Athletics har på ein måte gjort ein veldig solid jobb i ei vanskeleg sak. Ingen har tort å gå inn i det slik som dei har gjort. Det står det stor respekt av, seier han.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>MÅ TESTAST: Josefine Tomine Eriksen (t.v), Amalie Iuel og Henriette Jæger må ha biologisk bevis på at dei er kvinner om dei skal delta i VM.</p><small>Foto: Anders Skjerdingstad / NRK</small></p>Iuel: – Ubehageleg for nokon<p>Kravet gjeld alle kvinner som skal konkurrere i Tokyo. Også dei som er i same situasjon som Amalie Iuel: Kvinner som har gjennomført eit svangerskap og fødd eit barn.</p><p>Iuel legg ikkje skjul på at ho synest det er litt paradoksalt, men har samtidig ingen problem med å ta testen.</p><p>– Eg er ganske trygg på meg sjølv og kva utfallet av den testen blir. Så det kostar meg ikkje så mykje å ta han, dersom det er regelverket og det gjer at eg får delta i dei internasjonale konkurransane så gjer eg gjerne det. Men eg forstår at det kan vere ubehageleg for nokon, seier ho til NRK.</p><p>Iuel ser ikkje nødvendigheita av testing.</p><p>– Men det er vel kanskje ein grunn til at dei har sett seg nøydde til å innføre han. Det veit eg ikkje så mykje om, men vi får berre ta den testen, eigentleg, seier 31-åringen.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>BEVIS NOK: Hanne Andersen Maridal og mannen Idar blei i mars foreldre til vesle Tina. Maridal kjenner det burde vere bevis nok på at ho er kvinne.</p><small>Foto: Anders Engeland / NRK</small></p><p>Ei som er i same situasjon, er Hanne Andersen Maridal – som er aktuell for å springe maratonar i Tokyo. Ho blei mor til dottera Tina så seint som 23. mars i år.</p><p>– Det er litt spesielt. Det er på ein måte litt synd at det har blitt sånn. Eg snakka med trenaren min, Ingrid Kristiansen, om det i går kveld. Og ho spurde: Er det ikkje nok at du har fødd ein unge? Men det held ikkje å slå i bordet med det, så det blir å ta ein gentest, seier Maridal.</p>– Veldig bra at det blir stramma inn<p>– Det er rart å måtte bevise for verda at du er kvinne, seier stavtalentet Kitty Friele Faye.</p><p>22-åringen støttar likevel regelen.</p><p>– Enten ein kjenner seg som kvinne eller mann, har genetikken masse å seie. Det vil vere urettferdig for kvinnene å konkurrere mot ein mann, seier ho til NRK.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>POSITIV: Amalie Sæten synest å avlegge ein gentest er ein låg pris å betale for ein rettferdig konkurranse.</p><small>Foto: Anders Engeland / NRK</small></p><p>Etter å ha blitt noregsmeister på 5000 meter fredag kveld, uttrykker også Amalie Sæten full støtte til den nye regelen.</p><p>– Eg er veldig for at ting skal vere likt for alle. Så lenge det juridiske er på plass, synest eg det er veldig bra at det blir stramma inn, seier Sæten.</p><p>– Er det nødvendig å bevise at ein er kvinne?</p><p>– I ein slik idrett? Ja, eg trur det.</p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p><p></p></p> Kjønnstesting i friidrett: Amalie Iuel har fødd barn – blir tvinga til å bevise at ho er kvinne – NRK Sport – Sportsnyheter, resultater og sendeplan	查看 8024	挪威广播公司	2025-08-02 14:31:07 2025-08-04 17:57:22	word
3230257	无图 <p>Du kjenner kanskje til begrepet utbrenthet. Det er når du har løpt så lenge på høygir at du til slutt kollapser i en haug av e-poster, krav og kaffekopper. </p><p>Men visste du at det finnes en søskenvariant som er like utmattende, bare langt stillere? </p><p>Den heter boreout, og i motsetning til utbrenthet, handler den ikke om for mye stress, men om for lite mening.</p><p>Boreout er det som skjer når du sitter time etter time på jobb og later som du er opptatt, mens du egentlig kjenner deg som et menneskelig skjermsparerprogram. </p><p><p><p>«Alt går på skinner, men det skjer ingenting»</p></p></p><p>Underutfordret, uengasjert, og litt ... apatisk. Du gjør det du må, men kjenner at ingenting treffer. Litt som å spise kjedelig mat hver dag. Du blir mett, men ikke særlig tilfreds.</p>En stille krise i moderne arbeid<p>Organisasjonspsykologen Adam Grant har viet store deler av sitt virke til å forstå hva som gir oss arbeidsglede og motivasjon. Han peker på at mennesker trenger mer enn bare lønnsslippen og kaffemaskinen. </p><p>Vi trenger mening, autonomi og følelsen av å bidra. Når vi mister det, mister vi noe grunnleggende ved oss selv.</p><p>Mange arbeidstakere i dag befinner seg i stillinger hvor de enten ikke får brukt sitt potensial, eller ikke ser poenget med det de gjør. </p><p>Resultatet blir et landskap fullt av folk som ser travle ut, men som i realiteten bare skyver dokumenter rundt på et digitalt skrivebord. Det tærer på både selvtillit, kreativitet og livsglede.</p>Det er ikke bare jobben<p>Men boreout er ikke forbeholdt kontorstoler og prosjektstyringsverktøy. </p><p>Livet utenfor arbeidstid kan også bli en slags organisatorisk tåke, full av rutiner, plikter og tidsfordriv som vi ikke helt kjenner at vi lever i. </p><p><p><p>«Vi mener det godt når vi rydder unna alt ubehag»</p></p></p><p>Alt går på skinner, men det skjer ingenting.</p><p>Vi har fått et samfunn hvor vi stadig sjeldnere møter ekte kjedsomhet. I stedet blir vi kontinuerlig fôret med innhold, snacks, distraksjoner og nyheter, helst tre om gangen. </p><p>Og vi tar imot. Det er lett, det er lystbetont, og det krever absolutt ingenting av oss.</p><p>Men det er også her vi mister noe viktig – evnen til å kjenne etter, tenke selv og skape noe ut av stillhet.</p>Kjedsomhet som motor<p>Det ironiske er at kjedsomhet i sin opprinnelige form faktisk er bra for oss. Det er hjernens måte å si «Hei, kanskje du skal gjøre noe annet nå?». </p><p>Det er der mange gode ideer har startet. I pausemodus, ikke i multitasking-kaos. </p><p>Men når vi aldri lar hjernen kjede seg, når vi umiddelbart tyr til TikTok, VG eller værmeldingen i ren refleks hver gang det oppstår et tomrom, da fratar vi oss selv en viktig impuls til å utvikle oss. </p><p><p><p>«Vi trenger mening, autonomi og følelsen av å bidra»</p></p></p><p>Det samme gjelder barna våre. </p><p>Vi mener det godt når vi rydder unna alt ubehag med curlingkoster og helikopterblader. Vi serverer dem svar, løsninger og underholdning, før de rekker å stille spørsmålene. </p><p>Men hva skjer da med evnen til å finne mening på egen hånd?</p>Når ingenting skjer, skjer det kanskje noe viktig<p>Kjedsomhet er ikke fienden. Den er mer som en gammel venn som stiller et litt irriterende spørsmål: «Hva er det du egentlig vil?». </p><p>Og det er jo nettopp det vi trenger, innimellom. Ikke mer støy, men mer kontakt med oss selv.</p><p>Så hvordan unngår vi boreout, både i jobben og i livet?</p><p>Jo, vi må bruke oss selv. Ikke nødvendigvis jobbe hardere, men dypere. Være nysgjerrige. Stille spørsmål. Ta på oss oppgaver vi ikke er helt trygge på. Skape, bygge, bidra. </p><p>Ikke fordi vi må, men fordi vi vokser av det. Det trenger ikke være stort, men det skal være ekte.</p>Apply yourself, med varme<p>Å bruke seg selv er ikke det samme som å prestere hele tiden. Det handler om å være med i sitt eget liv, og ikke bare se det passere via skjerm, kalender og algoritmer. </p><p><p><p>«Kjedsomhet er ikke fienden»</p></p></p><p>Vi må tørre å møte stillheten uten å fikse den. Tørre å si «jeg kjeder meg», og la det stå litt. Det kan hende noe godt kommer ut av det.</p><p>Så neste gang du kjenner det tomme drivet etter å sveipe deg vekk fra det du egentlig ikke tør å kjenne på, prøv heller dette: Løft blikket. Kjenn etter. Still deg selv et ærlig spørsmål. Og så, bruk deg selv.</p><p>Har du kjent på boreout, eller kanskje et snev av hverdagskjedsomhet som har vokst seg større enn du liker? Du er ikke alene. Men du er heller ikke hjelpeløs.</p><p>Det er akkurat der, i ubehaget, at du finner det neste store.</p><p>Send oss din ytring<p>Lyst til å skrive? Kontakt gjerne oss i NRK Ytring med ditt innlegg. Retningslinjene finner du her.</p></p> Når kjedsomheten blir farlig – Ytring	查看 4712	挪威广播公司	2025-08-02 16:50:59 2025-08-04 17:57:22	word
3230256	有图 <p>Utbruddet går tilbake til midten av juni, men ble ikke oppdaget før fredag ettermiddag.</p><p>Restauranten Frognerseteren på Holmenkollen holder stengt inntil alle nødvendige tiltak er på plass, skriver Oslo kommune i en pressemelding.</p>Mulig at det blir flere tilfeller<p>– Kommunen følger opp de som har blitt smittet og tilbyr vaksine til personer som har vært i nærkontakt med smittede i den smitteførende perioden.</p><p>Det sier smittevernoverlege Fredrik Rønning Iversen.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Smittevernoverlege Fredrik Rønning Iversen sier kommunen følger opp de smittede etter at utbruddet ble kjent.</p><small>Foto: Geir Bjarte Hjetland / NRK</small></p><p>Han sier også at antallet som er smittet kan øke i tiden fremover.</p><p>– Hepatitt A er en sykdom hvor det tar ganske lang tid fra man blir smittet til man utvikler symptomer, så det er mulig at det blir flere tilfeller, sier Iversen.</p><p>Ifølge restauranten har mellom 15-20.000 personer være innom siden midten av juni.</p><p> <nrk-explainer> <p> <p> <p> <p> NRK forklarer <p> Dette er Hepatitt A </p> </p> </p> <p> <p> <p> Dette er Hepatitt A </p> <p> Om hepatitt A </p> <p>Hepatitt A er en virusinfeksjon som kan gi betennelse i leveren.</p><p>Man blir ikke kronisk bærer etter smitte.</p><p>Etter gjennomgått infeksjon er man beskyttet mot ny smitte.</p><p>Kilde: Folkehelseinstituttet - FHI</p> </p> </p> <p> <p> <p> Dette er Hepatitt A </p> <p> Hvilke konsekvenser kan det gi? </p> <p><p>Symptomene kan variere fra milde til mer alvorlige. </p><p>Eldre barn og voksne kan få feber, kvalme, oppkast, dårlig matlyst, mørk urin, lys avføring, magesmerter og ikterus. </p><p>I sjeldne tilfeller kan hepatitt A føre til akutt leversvikt. </p></p> </p> </p> <p> <p> <p> Dette er Hepatitt A </p> <p> Smittemåte </p> <p>Viruset skilles ut i avføringen hos smittede personer.</p><p>Dette skjer ofte gjennom mat eller vann som er forurenset.</p><p>Også mat som er håndtert av en smittet person kan gi smitte.</p><p>Smitte mellom personer kan skje i hjemmet eller i barnehager.</p> </p> </p> <p> <p> <p> Dette er Hepatitt A </p> <p> Utvikling i Norge </p> <p>Før andre verdenskrig var hepatitt A vanlig i Norge.</p><p>Utbrudd skyldtes ofte forurenset drikkevann.</p><p>I dag har bare en liten del av befolkningen (særlig eldre) tegn på tidligere infeksjon.</p><p>Mange er vaksinert i forbindelse med reiser til områder med høyere forekomst.</p> </p> </p> <p> <p> <p> Dette er Hepatitt A </p> <p> Utvikling i Norge </p> <p>Siden 1950-tallet har de fleste tilfellene i Norge vært importert.</p><p>Noen har smittet personer i nær kontakt etter hjemkomst.</p><p>To små vannbårne utbrudd har vært rapportert etter 1975.</p><p>I 2000 ble det også meldt et mindre matbårent utbrudd på en oljeplattform i Nordsjøen.</p> </p> </p> <p> <p> <p> Dette er Hepatitt A </p> <p> Forebygging </p> <p>God håndhygiene er viktig – særlig i forbindelse med mat, toalettbesøk og bleieskift.Ikke del sprøyter eller brukerutstyr.Unngå oral-analsex ved seksuell kontakt med smittedeVaksine finnes både for forebygging og etter mulig smitte.</p> </p> </p> </p> <svg></svg> Forrige kort <p> <p> </p> </p> <svg></svg> Neste kort </p> </nrk-explainer> </p><p>Restauranteier og daglig leder Stig Furuseth sier en av deres ansatte ble smittet av hepatitt A og at det kan ha spredt seg derfra.</p><p>– Vi har ikke full oversikt enda. Men den ene ansatte som var smittet antas å være kilden, sier Furuseth.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Daglig leder for Frognerseteren, Stig Furuseth sier de har satt i gang en rekke tiltak etter utbruddet.</p><small>Foto: Ismail Burak Akkan / NRK</small></p>Mattilsynet etterforsker smittekilden<p>Etter utbruddet har Mattilsynet startet etterforskning for å finne smittekilden.</p><p>– Resultater fra intervju, samt info fra Folkehelseinstituttet og Oslo kommune, kobles til Frognerseteren der flere av de syke har spist.</p><p>Det sier Lena Mjøvik-Hoel, seksjonsleder, servering og omsetning sør, i Mattilsynet.</p><p>Restauranten ble stengt etter veiledning fra Mattilsynet og kommunen.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Frognerseteren må holde stengt etter utbrudd av hepatitt A.</p><small>Foto: Ismail Burak Akkan / NRK</small></p>Satt i gang en rekke tiltak<p>Etter at utbruddet ble kjent har restauranten satt i gang en rekke tiltak.</p><p>– Alle tiltak og grep fra vi ble gjort kjent med saken i går er gjort på restaurantens initiativ, basert på gode råd fra Helseetaten og Mattilsynet i Oslo, sier Bjørn Richard Johansen i Geelmuyden Kiese på vegne av restauranten.</p><p>Blant tiltakene er at restauranten blir stengt for smittevask, alle ansatte følges opp og rutiner vil bli gjennomgått.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Etter at utbruddet ble kjent har restauranten satt i gang en rekke tiltak.</p><small>Foto: Ismail Burak Akkan / NRK</small></p><p>Furuseth sier at han aldri har opplevd noe lignende etter mer enn 30 år i bransjen.</p><p>– Vi beklager derfor situasjon og den uroen dette kan medføre. Vår høyeste prioritet er alltid å følge myndighetenes krav og rutiner. Sikkerheten til våre gjester og ansatte er alltid det viktigste, sier Furuset.</p><p>Når restauranten gjenåpnes er foreløpig ukjent.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Denne lappen stod på inngangsdøren til restauranten lørdag.</p><small>Foto: Ismail Burak Akkan / NRK</small></p>Ber folk sjekke etter symptomer<p>Kommunen ber også folk som har vært gjester på Frognerseteren fra midten av juni og har symptomer om å kontakte fastlegen.</p><p>Hepatitt A er en virusinfeksjon som kan gi betennelse i leveren.</p><p>Sykdommen smitter gjennom forurenset mat og vann, eller ved direkte kontakt med en som er smittet. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Utbruddet er knyttet til matservering på Frognerseteren.</p><small>Foto: Ismail Burak Akkan / NRK</small></p><p>Det tar 2–6 uker fra man blir smittet til man utvikler symptomer på sykdommen.</p><p>Symptomer på sykdommen er blant annet feber, kvalme, oppkast, dårlig matlyst, mørk urin, lys avføring og magesmerter.</p><p>Lege Espen Rostrup Nakstad ved Oslo universitetssykehus kaller utbruddet for uvanlig, og sier at det er sjeldent at personer i Europa og USA blir smittet av viruset.</p><p>– Det er spesielt. De aller fleste som får hepatitt A har vært på ferie i eksotiske strøk, sier Nakstad.</p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Utbrudd av hepatitt A i Oslo – Stor-Oslo	查看 8432	挪威广播公司	2025-08-02 18:58:58 2025-08-04 17:57:22	word
3230255	有图 <p>Loga sámegillii.</p><p>Nå betyr fotball mye mer for Lars Johan Eira.</p><p>For i juni måned i fjor ble livet hans snudd på hodet. </p><p>Den sommeren hadde han gledet seg til å spille flere fotballturneringer. Men slik ble det ikke.</p><p>Han fikk påvist leukemi, altså blodkreft, og sommerens turneringer ble ikke noe av. </p><p>Men under årets <span data-content="<p>Norway Cup er verdens st&oslash;rste fotballturnering for barn og unge 6 &ndash; 19 &aring;r.</p>>Norway Cup fikk han endelig spille med laget sitt igjen.</p>– Jeg klarer meg bra!<p>Lars Johan forteller til NRK at han er fornøyd med å føle seg i god nok form til å spille igjen.</p><p>– Men det er slitsomt. Det er litt tøffere enn for de andre, men jeg klarer meg bra.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Nå er Lars Johan Eira endelig tilbake på fotballbanen.</p><small>Foto: Alf Anders Berg Grønnli / NRK</small></p><p>Denne uka har han reist sørover med laget sitt IL Nordlys. Helt fra Karasjok i Finnmark til hovedstaden.</p><p>Han forklarer at motivasjonen hans for å komme tilbake på banen var å se lagkameratene spille.</p>Lagkamerat: – Nå har vi en målscorer igjen<p>Etter planen skal Lars Johan behandles helt til neste høst.</p><p>Når det er ferdig tenker han å trene seg opp. Han vil spille mer fotball. </p><p>– Venner, familie, og all støtte motiverer meg bare mer og mer, sier Lars Johan.</p><p> <dh-bildesveip-v1><dh-bildesveip><svg></svg><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/iUuhpf-0rITg8StcqpmCMgePESC6lk9n4nL7tUP9pmKg><source srcset="https://gfx.nrk.no/iUuhpf-0rITg8StcqpmCMgd3VmCvy8M_XM3PMVQRvQqQ><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Nils André Simonsen og Lars Johan Eira spiller fotball sammen.</p><small>Foto: Alf Anders Berg Grønnli / NRK</small></p>– Skal heie alt vi kan<p>Det er forferdelig trist at en ung spiller skal igjennom noe sånt, sier daglig leder i Norway Cup, Tone Lien til NRK.</p><p>Lien forteller at hun er fornøyd med at Norway Cup kan være et pusterom for positive tanker og felles aktiviteter.</p><p>– Jeg syns det er så utrolig fint å ha et mål å trene mot når man er syk.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Daglig leder i Norway Cup, Tone Lien, sier at idrett handler om inkludering, håp, vennskap og nye opplevelser.</p><small>Foto: Alf Anders Berg Grønnli / NRK</small></p><p>Og kanskje har Lien fått et litt ekstra favorittlag? Hun skal hvert fall følge med:</p><p>– Vi skal heie alt vi kan på han og hele laget.</p>Viktig med aktivitet<p>Kommunikasjonsansvarlig i Barnekreftforeningen, Stine Nevjar sier til NRK at de er opptatt av samhold i idretten.</p><p>– Enten det er fotball eller om det er andre fritidsaktiviteter, fordi kreftbehandling kan være langvarig og det kan være veldig krevende.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Stine Nevjar er kommunikasjonsansvarlig i Barnekreftforeningen. Hun synes det er hyggelig at Lars Johan nå er tilbake på fotballbanen.</p><small>Foto: Barnekreftforeininga</small></p><p>Hun fortsetter:</p><p>– Det er viktig å få gode opplevelser, avbrekk og lysglimt fra en til tider vanskelig hverdag</p><p>Nevjar forteller at i tillegg til den krevende behandlingen kreftpasienter går gjennom, opplever kanskje spesielt tenåringer noe ekstra krevende:</p><p>– Den belastningen å være borte fra fritidsaktiviteter, stå utenfor idrett, skole og sosiale aktiviteter i lange perioder. Å være aktiv innenfor det de har kapasitet til, det er veldig flott for barna og ungdommene.</p>Rett på scoringslisten<p>Lars Johans Nordlys IL kom seg videre fra gruppa og inn i A-sluttspillet. Der røk de etter hvert ut.</p><p>Men for Lars Johan har ikke det så mye å si. Han er likevel fornøyd.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Etter kreftdiagnosen har Lars Johan Eira ofte støttet laget fra sidelinjen. Nå er han tilbake for å bidra på banen.</p><small>Foto: Alf Anders Berg Grønnli / NRK</small></p><p>Det er kanskje ikke så rart. Spissen fra Karasjok kom seg nemlig på scoringslisten.</p><p>Nordlys fikk straffespark og Lars Johan forteller at lagkameraten som fikk det, ga det videre til han.</p><p>Det må vel kunne sies å være god lagmoral. Og straffesparket – det gikk rett i mål.</p><p>– Jeg er takknemlig for at han hadde tillit til å la meg ta straffesparket, sier Lars Johan.</p><p>Straffesparket kan også du se i videovinduet nedenfor:</p><p><p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><noscript><p>Lars Johan Eira scorerDu trenger javascript for å se video.</p></noscript></p></p><p>Leukemi<p>Også kjent som blodkreft.En gruppe ondartede sykdommer i de organene som produserer hvite blodceller (leukocytter). Tilstanden er oftest forbundet med opptreden av abnormt store mengder av leukocytter i blodet.Leukemi kan forekomme i alle aldre. De vanligste sykdomstegn er feber, vekttap, anemi, eventuelt lever-, milt- eller lymfeknutesvulst, blødningstendens (ofte hud-slimhinneblødninger).Moderne behandlingsprinsipper med forskjellige kombinasjoner av kjemoterapi samt benmargstransplantasjon ved noen av typene, har forbedret situasjonen betydelig slik at mange pasienter med leukemi blir helbredet.Akutt lymfatisk leukemi (ALL) hos barn blir nå helbredet i rundt 80 % av tilfellene, og om lag halvparten av barn med akutt myelogen leukemi blir også helbredet.Hos voksne under ca. 60 år er utsiktene for langtidsoverlevelse og helbredelse gjennom de siste ti år forbedret, men fortsatt vil sykdommen før eller senere innhente mer enn 50 % av pasientene med akutt leukemi.Det opptrer om lag 400 nye tilfeller av leukemi per år i Norge.<p>Kilde: Store norske leksikon</p></p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Lars Johan (17) har leukemi – spiller likevel på Norway Cup – NRK Sápmi - samiske nyheter, kultur og underholdning	查看 6408	挪威广播公司	2025-08-02 22:17:26 2025-08-04 17:57:22	word
3230254	有图 <p>Fredag kom tollbeskjeden fra Det hvite hus. Norge og en rekke andre land får 15 prosent toll på varer som skal eksporteres til USA.</p><p>Det skaper trøbbel for forretningsdrivende over dammen.</p><p>Tracy Stannard driver gourmetbutikken Broad Branch Market i Washington DC i USA.</p><p>Hun frykter at prisene på varene sine kommer til å øke.</p><p>– Ja, det tror jeg de kommer til å gjøre, på noen produkter fra visse steder, sier hun til NRK.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Stannard selger det hun betegner som luksusartikler. Hun frykter høyere pris vil senke etterspørselen. </p><small>Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK</small></p><p>Stannard importerer blant annet vin og oster fra Frankrike og Italia. Leverandørene har allerede advart henne om at økte tollsatser vil drive prisene opp.</p><p>– Vi har vært litt bekymret for dette. Prisene er allerede høye, sier butikkeieren.</p><p>Stannard illustrer det med en flaske vin:</p><p>– Før solgte vi vin til 15 dollar for en flaske. På grunn av inflasjon og covid steg prisen til 18 dollar. Hvis vi får 20 prosent på toppen av det, blir de vinene over 20 dollar. Til hverdags er det mye penger, sier hun.</p><p> <dh-sporsmal-og-svar-v1><p>Dette må du vite om toll<u-details><u-summary>Hva er toll?<svg></svg></u-summary><p>Toll er en avgift staten legger på varer som kommer inn i landet.</p><p>Norge krever for eksempel toll på ost som importeres fra utlandet. Det gjør at ost fra utlandet koster mer her hjemme, sammenlignet med ost fra norske produsenter. </p><p>Kilde: Regjeringen/Store norske leksikon</p></u-details><u-details><u-summary>Hvordan fungerer det?<svg></svg></u-summary><p>Det er bedriften eller personen som importerer varen som betaler tollen. Det skjer når varen passerer grensen.</p><p>Inntektene fra tollen går til landet som har ilagt den. </p><p>Siden det da koster mer å selge en vare, kan en bedrift sette opp prisen på produktet for å dekke inn kostnaden av tollen.</p><p>Slik kan kostnaden av toll gå ut over forbrukerne. </p></u-details><u-details><u-summary>Hva er formålet?<svg></svg></u-summary><p>Spesielt to argumenter for toll trekkes frem:</p>Styrking av et lands egne bedrifter mot konkurranse fra utlandetInntekter til staten<p>Toll gjør at utenlandske varer blir dyrere for forbrukere i landet de importeres til. Ved å gjøre disse varene dyrere, kan staten håpe at folk heller vil kjøpe lokale produkter. </p><p>Noen mener dermed at toll på importerte varer kan beskytte et lands egne bedrifter mot konkurranse fra utlandet. </p><p>Og siden toll i praksis gir staten ekstra kroner for en vare som sendes over grensen, mener noen at dette vil gi staten mer inntekter. </p><p>Donald Trump trekker også frem et tredje argument: nemlig å bruke toll som et forhandlingskort eller pressmiddel.</p></u-details><u-details><u-summary>Hva har Trump gjort?<svg></svg></u-summary><p>Donald Trump har sagt at han er en stor tilhenger av toll. </p><p>Den amerikanske presidenten er imot frihandel. Frihandel betyr at varer kan eksporteres uten toll, på tvers av landegrenser. </p><p>USA innfører nå en minimumstoll på 10 prosent mot alle land. </p><p>På toppen av det vil ulike land få enda mer toll, avhengig av hva de eksporterer og hvor mye de eksporterer til USA. </p><p>Regjeringen anslår at alle norske varer som sendes til USA får en toll på 15 prosent.</p></u-details><u-details><u-summary>Hvilke konsekvenser får dette for Norge?<svg></svg></u-summary><p>Folk og bedrifter i Norge vil rammes av USAs nye tollsatser:</p><p>Norge eksporterer varer verdt over 60 milliarder kroner til USA årlig. Disse varene blir nå dyrere i USA. </p>Norske bedrifter kan dermed miste kunderHvis Norge svarer med toll mot USA, kan utenlandske varer bli dyrere her hjemmeHøyere priser kan føre til høyere inflasjon<p>Norske varer som sendes til EU, Kina eller andre land kan også bli rammet. Det skjer fordi USA krever økt toll fra flere land. </p><p>Norske bedrifter kan dermed bli nødt til å kutte arbeidsplasser.</p><p>Hvis inflasjonen i Norge fortsetter å være høy, vil Norges bank trolig ikke sette ned renta. </p></u-details></p></dh-sporsmal-og-svar-v1> </p>Vil redusere innkjøp fra Norge<p>USA er Norges nest største eksportmarked for varer utenfor EU. For enkelte næringer er det amerikanske markedet viktigere.</p><p>Det gjelder for sjømatnæringen, som i 2024 eksporterte varer til USA for 12,4 milliarder kroner.</p><p>På den andre siden er det amerikanske markedet helt avhengig av import av disse varene. USA importerer 80 prosent av sjømaten de konsumerer, ifølge USDA.</p><p>En av disse importørene er Boston-baserte Nordic Group Inc., som spesialiserer seg på import av norsk fisk til det amerikanske markedet.</p><p>Bedriften omsetter for over 100 millioner dollar i året. Den ledes av nordmannen Terje Korsnes.</p><p>– Vi forventer en nedgang i omsetningen, sier han til NRK.</p><p> <p><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/vW43QY_SUKIEXWywjW-_PgXsBHz9ROY2wQPKvpUZabkA.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/vW43QY_SUKIEXWywjW-_Pg1OTCP1LyXzVDJyiso63m1A.jpg><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Støre: – Vi har kommet langt<p>Samtidig pågår det forhandlinger om en ny tollavtale mellom norske og amerikanske myndigheter.</p><p>– Vi har kommet langt og har lagt på bordet områder hvor vi kan samarbeide mer om. Både når det gjelder økonomi, sikkerhet og forsvar. Vi skal ikke spare på noen krefter for å få til det, sier Støre fredag kveld.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Statsminister Jonas Gahr Støre melder om fremgang i forhandlingene med USA. Her fra Støres møte med Trump i Det hvite hus i april. </p><small>Foto: NTB</small></p><p>Han understreker at dette er et krevende felt, med tanke på at USA forhandler med mange land samtidig om nye tollavtaler.</p><p>– Både jeg, finansministeren, utenriksministeren og næringsministeren jobber for å få på plass en bedre avtale. Det er ikke rett fram og det er ikke gitt at vi får det.</p> Importører i USA venter prissjokk: – Kommer til å bli lammende – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet	查看 6220	挪威广播公司	2025-08-02 18:44:25 2025-08-04 17:57:22	word
3230253	有图 <p>Saken oppsummert<p>• Over 1300 ungdommer deltar på AUFs sommerleir på Utøya i 2025, det høyeste antallet siden 2015. </p><p> • AUF-leder Gaute Skjervø beskriver leiren som følelsesladet og viktig, og mener økningen skyldes en urolig verden. </p><p> • AUF opplever historisk medlemsvekst, med nær 1900 innmeldinger hittil i år. </p><p> • Deltakelsen fra Agder AUF satte ny rekord med 40 ungdommer på leiren. </p><p> • Leiren markerer en seier for demokratiet, til tross for fortsatt behov for politibeskyttelse, mener AUF.</p></p><p>– Jeg tror det store antallet påmeldte er et uttrykk for at mange har lyst til å gjøre en forskjell, sier AUF-leder Gaute Skjervø.</p><p>Han er til stede på Utøya – et sted han selv overlevde terroren i 2011 – og beskriver leiren som både viktig og følelsesladet. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>AUF-leder Gaute Børstad Skjervø under årets sommerleir på Utøya, som har samlet det høyeste antallet deltakere på ti år.</p><small>Foto: Håvard Greger Hagen / NRK</small></p><p>Som Utøya-overlevende var han kritisk til å komme tilbake.</p><p>– Jeg kunne ikke se for meg at det skulle bli som før terroren. Det er sjelden vi politikere sier det, men jeg tok feil, det er jeg utrolig glad for, sier han.</p>Kraftig økning<p>Årets sommerleir har hatt en betydelig økning i antall deltakere. I fjor var det rundt 800 ungdommer som tok turen til Utøya.</p><p>I år har over 1300 vært innom øya – det høyeste siden AUF tok øya tilbake, opplyser ungdomspartiet.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Rundt 40 deltakere fra Agder samlet foran hovedhuset på Utøya. Deltakelsen er ny rekord fra Sørlandet.</p><small>Foto: Agder AUF / NRK</small></p><p>2015 var første året Utøya-festivalen ble arrangert etter terrorangrepet. Da deltok 1500.</p><p>I 2016 var det omkring 1200.</p><p>I årene etter har tallene ligget mellom 700 og 1000. Under pandemien var ting også annerledes. I 2020 var det ikke nasjonal leir, men fylkessamlinger. I 2021 var leiren på Utøya, men da inndelt i «kohorter».</p><p>Årets tall markerer et tydelig oppsving for AUF.</p><p>– Jeg tror det handler om at folk opplever at verden er mer urolig enn på lang tid, sier Skjervø. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: Agder AUF / NRK</small></p>– Det største jeg har vært med på<p>Også AUF-leder i Agder, Jesper Thorsen, kjenner på stemningen blant deltakerne.</p><p>Han har med seg 40 deltakere fra Agder. Det er ny rekord.</p><p>– Det er veldig stort. Jeg har vært på noen sommerleirer før, og det har aldri vært så stort engasjement. Dette er den største leiren siden vi tok Utøya tilbake, sier han.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>AUF-leder i Agder, Jesper Thorsen, beskriver årets sommerleir som den mest engasjerte han har vært med på.</p><small>Foto: Agder AUF / NRK</small></p><p>Thorsen mener øya fortsatt bærer preg av historien – men at det også er et sted for håp.</p><p>– Man merker det jo. Mange kommer med litt ærefrykt første gang de er her. Men det er kjærligheten som vinner, ikke hatet, sier han.</p>Flere unge melder seg inn<p>Det økte engasjementet merkes også i AUFs medlemstall.</p>Så langt i år har over nær 1900 personer meldt seg inn.I 2024 endte AUF med 8700 medlemmer.<p>– At vi midt i året ser så mange innmeldinger, må være historisk, mener generalsekretær Jan Halvor Vaag Endrerud i Arbeidernes ungdomsfylking (AUF).</p><p>Leder Skjervø tror mange unge søker fellesskap og mening i en urolig tid.</p><p>– Det er trist at vi i dag må ha politibeskyttelse på leiren 14 år etter terroren, men at vi er her er også et uttrykk for at demokratiet vant.</p><p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: Håvard Greger Hagen / NRK</small><p>Ungdommer fra hele landet inntar Utøya <small>6 bilder</small></p><noscript><p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Jens Stoltenberg besøker Utøya og blir applaudert av AUF-ungdom</p><small>Foto: Håvard Greger Hagen / NRK</small></p><p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>40 deltakere fra Agder AUF på Utøya står foran hovedhuset på Utøya.</p><small>Foto: Agder AUF / NRK</small></p><p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Bildet viser flere deltakere fra Agder foran teltplassen på Utøya.</p><small>Foto: Agder AUF / NRK</small></p><p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Ungdommer som går opp en bakke på Utøya under et banner som viser Utøyafestivalen.</p><small>Foto: Agder AUF / NRK</small></p><p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Teltplassen på Utøya under årets festival.</p><small>Foto: Agder AUF / NRK</small></p><p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Alle vil ha en bit av Jens Stoltenberg når han besøker Utøya.</p><small>Foto: Håvard Greger Hagen / NRK</small></p></noscript></p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Største AUF-leir på ti år: – Folk vil gjøre en forskjell – NRK Sørlandet – Lokale nyheter, TV og radio	查看 5989	挪威广播公司	2025-08-03 02:10:00 2025-08-04 17:57:22	word
3230252	有图 <p>Saka samanfatta:<p>- Trump beordrar omplassering av ubåtar nær Russland** som svar på provoserande utsegn frå Dmitrij Medvedev. </p><p> - Ekspertar meiner dette er eit naudsynt grep for å setje seg i respekt, men at det ikkje vil føre til ein tredje verdskrig. </p><p> - Noreg sin utanriksminister beroligar og meiner det ikkje er grunn til uro for storkrig, men peikar på at den geopolitiske situasjonen er tøffare enn før. </p><p> Oppsummeringa er laga av ei KI-teneste frå OpenAI. Innhaldet er kvalitetssikra av NRK sine journalistar før publisering.</p></p><p>– Han set seg i respekt, og seier til den russiske leiinga at slike provoserande utsegn, det finn han seg ikkje i. Det må han nesten gjere, seier Tormod Heier ved Forsvarets høgskole.</p><p>I går skreiv USA sin president Donald Trump at han har beordra omplassering av atomubåtar nær Russland, som svar på provoserande utsegn frå Dmitrij Medvedev.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Dimitrij Medvedev er tidlegare president og statsminister i Russland. Her saman med noverande president Vladimir Putin. </p><small>Foto: AP</small></p><p>Det er ikkje avklart om det er snakk om atomdrivne ubåtar eller ubåtar utstyrt med atomvåpen.</p><p>– Dette er vel eigentleg første gongen at Trump no ikkje berre brukar ord, men også underbygger orda med reelt militært press gjennom undervassbåtar, seier Heier.</p><p><svg></svg><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Krigen i Ukraina<p>Russland invaderte Krim og deler av fylkene Luhansk og Donetsk i Øst-Ukraina i 2014. 24. februar 2022 gikk Russland til fullskala invasjon. Krigen medfører store militære tap og rammer sivile hardt.</p></p></p><p>Det amerikanske forsvaret har kring 70 ubåtar.</p><p> <levende-stillbilde-v2><dh-lvs-basis-levende-stillbilde><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/5313890f-d992-416c-9389-0fd992416cbd/20250802095842/5313890f-d992-416c-9389-0fd992416cbd_360.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/5313890f-d992-416c-9389-0fd992416cbd/20250802095842/5313890f-d992-416c-9389-0fd992416cbd_720.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/5313890f-d992-416c-9389-0fd992416cbd/20250802095842/5313890f-d992-416c-9389-0fd992416cbd_1080.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p>Arktivbilde av ein Ohio-klasse ubåt til det amerikanske forsvaret. </p><small>REUTERS</small></dh-lvs-basis-levende-stillbilde></levende-stillbilde-v2> </p>Trur ikkje Russland vil la seg presse<p>Han trur ikkje at Russland kjem til å la seg presse av amerikanske truslar.</p><p>– Dei vil ikkje la seg presse. Det er uakseptabelt sett med russiske auge, fortel han.</p><p><small>Les også</small>Trumps nye handelspolitiske verdensorden <svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Han trur ikkje at dette vil føre til noko krig mellom dei to stormaktene.</p><p>– Ukraina er viktig, men ikkje så viktig at dei er villig til å utløyse ein tredje verdskrig med kjernefysiske missil, seier han.</p><p>– Du trur ikkje det blir storkrig mellom Russland og USA på grunn av dette?</p><p>– Ikkje i det hele tatt. Det er nærmast heilt utenkeleg, seier han. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Tormod Heier trur ikkje det blir tredje verdskrig grunna Trump sine utsegn. </p><small>Foto: NTB</small></p>Åtvarar om ultimatum<p>Årsaka til Trump sitt utsegn er Dimitrij Medvedev. Han er tidlegare president og statsminister i Russland, og er no nestleiar i Russlands sikkerheitsråd.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: Skjermdump, Truth Social</small></p><p>Han har åtvara om Trump sitt ultimatum, som han meiner kan føre til krig mellom USA og Russland.</p><p>– Trump leikar ultimatumsspelet med Russland: 50 dagar, eller 10. Kvart nye ultimatum er ein trugsel og eit steg mot krig, skreiv han på X.</p><p><small>Les også</small>Et fristed ved fronten<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Han siktar til mellom anna at Trump tidlegare har kome med utsegn om at Russland byrja med fredssamtalar med Ukraina innan 50 dagar. Seinare sa han at det måtte skje innan 10 til 12 dagar.</p><p>Medvedev seier og at Russland ikke er Israel eller Iran.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>NESTLEIAR: Dimitrij Medvedev er nestleiar i Russlands sikkerheitsråd.</p><small>Foto: LOIC VENANCE / AFP / NTB</small></p>– Handlar om politisk retorikk<p>Joakim Paasikivi er seniorrådgjevar i geopolitikk ved Mannheimer Swartling seier det først og fremst er snakk om politisk retorikk.</p><p>– Det er ukjend kor ubåtane finst, og det skal vere ukjend for at fienden ikkje skal vite. Når det signaliserast er det politikk. I praksis trur eg ikkje det vil bli ei endring av kor ubåtane er, seier han.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>POLITIKK: Oberstløytnant Joakim Paasikivi trur det først og fremst handlar om politisk retorikk. </p><small>Foto: Anders G Warne / Försvarshögskolan</small></p><p>Han trur heller ikkje det er nokon grunn til å bli redd på bakgrunn av Trump sine utsegn.</p><p>– Nei, ikkje for dette her. Det høge toneleiet og retorikken frå russisk side den kjenner vi igjen allereie før krigen med Ukraina. Spenninga aukar, det er sikkert og tydeleg. Men det betyr ikkje at krigsrisikoen aukar, seier han. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>IKKJE STORKRIG: Utanriksminister Espen Barth Eide (Ap) trur ikkje det blir storkrig.</p><small>Foto: Yann Valerievich Belov / NRK</small></p>Mistar ikkje nattesøvn<p>Utanriksminister Espen Barth Eide (Ap) meiner at Trump sin ubåt-trussel illustrerer at USA no er villig til å leggja eit auka press på Russland om Ukraina.</p><p>– Dette er noko me var vant til frå den kalde krigen. Kanskje ikkje så vant til i seinare tid, men me lever no igjen i ein tøffare geopolitisk røyndom. Då er dette ein av ingrediensane i det, seier han og held fram:</p><p>– Men eg trur ikkje me skal mista nattesøvnen her i Noreg for at det blir storkrig ut av dette.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>HAR MØTTEST: President i USA Donald Trump og den russiske presidenten Vladimir Putin. Her frå 2017.</p><small>Foto: Jorge Silva / Reuters / NTB</small></p><p>Han er likevel oppteken av at folk teke inn over seg at det sikkerheitspolitiske friminuttet som kom då Berlinmuren falt, det er no slutt.</p><p>– Og det er jo ein av grunnene til at også vi styrker Forsvaret, styrker Nato. Ikkje fordi vi ønsker krig og konflikt, men tvert imot fordi vi ønsker å førebyggje det, seier Eide.</p><p><meta><meta><p></p><noscript><p>Du trenger javascript for å spille av lydklippet «Urix».</p></noscript></p> Trump beordrar ubåtar nær Russland – ekspertar meiner det ikkje blir storkrig – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer	查看 7561	挪威广播公司	2025-08-02 23:24:28 2025-08-04 17:57:22	word
3230251	有图 <p>Saka oppsummert: <p>Det er blitt trendy å vere aktiv i ferien, og stadig fleire unge vel fjellturar framfor strandliv.Den Norske Turistforening har sett ein medlemsvekst, spesielt blant unge i aldersgruppa 19–25 år.Fine bilete og videoar frå fjellturar på sosiale medium motiverer fleire til å oppleve naturen.Det fine vêret og den svake krona har bidrege til at fleire nordmenn ferierer i fjellet.<p>Oppsummeringa er laga av ei KI-teneste frå OpenAI. Innhaldet er kvalitetssikra av NRK sine journalistar før publisering.</p></p><p>– Før var det ei greie med å dra på stranda og sole seg i ferien. Det har forandra seg. No skal ein vere aktiv i ferien.</p><p>Det seier svenske Ebba Kjellsson (27) som nyleg var på tur over Besseggen i Jotunheimen saman med kjærasten sin Karl Narup (26).</p><p>– Besseggen ser magisk ut og seinare skal vi gå Galdhøpiggen.</p><p>Dei er to av stadig fleire unge som går i fjellet.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Ebba og Karl på veg opp frå Gjende mot Besseggen. </p><small>Foto: Knut Storvik / NRK</small></p>– Trur unge blir lokka<p>Det viser nye tal frå Den Norske Turistforening (DNT).</p><p>Dei viser at dei no er nesten 331 000 medlemmar på landsbasis. Den største auka er i aldersgruppa 19–25 år.</p><p>– Eg trur unge blir lokka til fjellet etter fine bilete og videoar i sosiale medium. Når man ser kor fint det er så får man lyst til å oppleve det sjølv, seier Narup.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Denne utsikten over Gjende venter Besseggen-turistane. </p><small>Foto: Knut Storvik / NRK</small></p><p>Det svenske kjærasteparet er veldig glad dei oppdaga den norske fjellheimen.</p><p>– Det er utruleg fint her og vi skal gå fleire turar.</p><p><small>Les også</small>Mari (33) datt ned i bresprekken – vart redda av ryggsekken<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Går 16 dagar i fjellet<p>Det er ikkje berre det svenske kjærasteparet som går over Besseggen denne dagen.</p><p>Felicia Bekkvik (21) frå Harestua og Gard Håkenstad (25) frå Lillehammer er på ein skikkeleg langtur i fjellet.</p><p>Da NRK møter dei ved Besseggen er dei inne i sitt tiande døgn på tur.</p><p>Målet er å gå frå Langsua nasjonalpark til Sognefjorden via Jotunheimen.</p><p>– Vi er på kjærastetur da. Begge liker å vere ute, så da tenkte vi at å gå på fjelltur er ein fin ting å gjere saman.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Da Felicia og Gard kom seg på Besseggen var det noko vind og litt regn. </p><small>Foto: Felicia Bekkvik / Privat</small></p><p>Begge er rykande ferske DNT-medlemmar.</p><p>– Det er veldig lett å få opplysningar om kva slags turar ein kan gå. Gjennom sosiale medium får ein inspirasjon frå andre som er mykje ute på tur, seier Bekkvik.</p><p>– Eg tykkjer det er fint å vere lenge ute på tur og berre nyte naturen. At stadig fleire unge går i fjellet kan skuldast at fleire får lyst når dei ser at andre er på tur, seier Håkenstad.</p><p><small>Les også</small>Meiner turistar gir blaffen: – Det er livsfarleg<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>DNT: – Gledeleg oppgang<p>Henning Hoff Wikborg, dagleg leiar i DNT Oslo og omegn, fortel at det er ein gledeleg oppgang – og ekstra gledeleg at fleire unge har meldt seg inn. </p><p>– Eg har sjølv vore på tur med fleire ungdommar i sommar, og dei snakkar mykje om det å oppleve ting saman. I tillegg er det nok stas å legge ut fine bilete frå turane. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Henning Hoff Wikborg i DNT Oslo og Omegn. </p><small>Foto: Linn Holstad Hines / DNT</small></p><p>Kvifor akkurat så mange unge kjem til fjells skal dei undersøke nærmare.</p><p>– Eg trur mange saknar å oppleve fellesskapet. I staden for at alle startar å skrolle med mobilen sin i kvar bidige ledige stund, ser vi at ungdommen er til stade for kvarandre og har gode samtaler.</p><p> <p> <p> Kva har du gjort i sommarferien? </p> <p> <p> Fjellet, baby! Bada Granka! Jobba Interrail Flytta Anna </p> Vis resultat <p> Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet. </p> </p> </p> </p>– Trendy å gå i fjellet<p>Verten frå turisthytta Gjendesheim, Marius Haugaløkken, er glad for at fleire finn vegen til fjells.</p><p>– Det har vorte trendy å gå i fjellet. Livsstilen som er i vinden er å vere aktiv og sunn. </p><p>DNT-tal: <p>DNT Oslo og Omegn eig og driv DNT-hytter i følgande fjellområde: Jotunheimen, Rondane, Breheimen, Dovre, Femundsmarka, Hardangervidda, Skarvheimen.Det samla gjestetalet på dei betente DNT-hyttene til DNT Oslo og Omegn viser ei auke på 21 prosent.Også Trondhjems Turistforening melder om fin auke for fjellområda Sylan og Trollheimen, samla 28 prosent auke frå i fjor.DNT har medlemsvekst på 4,1 prosentpoeng frå i fjor. Det er nå nær 331 000 medlemmer på landsbasis.Aldersgruppa 19–25 aukar mest med 8,2 prosentpoeng.</p><p> Kjelde: DNT Oslo og Omegn</p><p>Turistverten kan melde om generelt god trafikk i år og ei auke på over 20 prosent frå i fjor.</p><p>– I sommar har vi hatt 5 200 personar som har overnatta. Dei utanlandske turistane kjem uansett, men nordmenn er veldig avhengig av vêrmeldinga på Yr. Sidan det har vore strålande ver i sommar har nordmenn kome. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Marius Haugaløkken, vertskap på Gjendesheim. </p><small>Foto: Knut Storvik / NRK</small></p><p>Sjølv har han ikkje merka at det har vore så mange fleire yngre på turisthytta enn andre år, men; </p><p>– Vi opplever at krava til fjellturisten er noko anna no enn for nokre år sidan. Stadig færre vil ligge på sovesal, og fleire spør etter dobbeltrom. Derfor har vi rive det eine huset med sovesalar og bygger nye dobbeltrom. I tillegg har vi bygd ei badstue. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Marius Haugaløkken framfor det som tidlegare var sovesal som no blir nye dobbeltrom. </p><small>Foto: Knut Storvik / NRK</small></p>Fleire nordmenn og svak krone<p>På andre sida av Gjende kan også turistvert ved Gjendebu, Øystein Gården, melde om ei formidabel auke i år.</p><p>– Vi trudde ikkje vi kom til å matche fjoråret – men med det gode vêret så har oss over 5000 gjester som har overnatta her. For vår del er det ei auke på 11 prosent frå i fjor.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Vertskapet på Gjendebu. På bilde er det Ranveig Jenssen, William, Oskar og Øystein Gården.</p><small>Foto: Gjendebu / Privat</small></p><p>Mange av desse har vore ungdommar og barnefamiliar.</p><p>– Mykje av oppgangen skuldast det fine vêret. Men når det gjeld dei unge så trur eg dei tykkjer det er godt å vere litt avslått. Når ein er i fjellet heng ein ikkje så mykje på telefonen, seier Gården.</p><p>Også han ilegg det gode vêret hovudårsaka til oppgangen.</p><p>– Nordmenn går etter Yr. Er det ein regndrope der så kjem ikkje så mange nordmenn. I år har det vore mykje godt ver. Ein anna grunn til at fleire kjem er nok den svake krona.</p>Oppgang over heile landet<p>Hoff Wikborg frå DNT Oslo og omegn kan melde om gode tal over heile linja. </p><p>– Mange hytter rapporterer om bra besøk. Det er ikkje nokon gunstig kronekrus, men mange har nok også oppdaga at Noreg har mange flotte destinasjonar. </p><p>Gjendebåten frakter kvar dag turistar over Gjende gjennom heile sommaren. Som oftast skal dei gå over Besseggen.</p><p>Skipperen på båten, Harald Øvstedal, opplyser om at dei satsar på å nå over 50 000 personar denne sommaren.</p><p>– For oss er det gode tal. Det har vore ein fantastisk sommar og mykje folk. Spesielt nordmenn har kome og dei har vel ikkje sett nokon grunn til å reise til Gran Canaria når vi har slikt ver heime.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Harald Øvstedal frå Gjendebåten. </p><small>Foto: Knut Storvik / NRK</small></p>Har sett fleire med telt<p>Dei fraktar alle slags grupper inn i fjellheimen.</p><p>– Vi har frakta mange unge innover i mange år, og det er jo in å halde seg i form. Det er nok og stas å kome seg på ein fjelltopp og få teke bilete til Instagram.</p><p>Sjølv har han merka at det har kome fleire til fjellet i år med telt enn tidlegare.</p><p>– Det er kanskje mange som har funne tilbake til det enkle friluftslivet, seier Øvstedal.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Harald Øvstedal frå Gjendebåten. </p><small>Foto: Knut Storvik / NRK</small></p><p>Det svenske kjærasteparet er uansett ikkje i tvil om at dei har vald riktig i det dei traskar oppover sherpatrappa på veg mot Besseggen.</p><p>– Vi kjem garantert tilbake til den norske fjellheimen.</p><p> <hei-boksen-v1><p>Hei!<p>Takk for at du leste artikkelen. Vi prøver heile tida å skrive relevante nyheitssaker. Om du har eit tips vi bør sjekke opp eller eisak du meiner vi må omtale er det berre å ta kontakt.</p><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/iuqOnNJ8MoFgB-ZvANMDNg7BZesHIRU2m_RQxmzPrOxQ.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/iuqOnNJ8MoFgB-ZvANMDNgEKiwE6ISaAmLwKGmw_sgNg.jpg><img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> DNT melder om at stadig går i fjellet - størst auke er det hjå unge – NRK Innlandet – Lokale nyheter, TV og radio	查看 10483	挪威广播公司	2025-08-03 03:28:55 2025-08-04 17:57:22	word
3230250	有图 <p>Nå er det ti år siden jeg begynte å publisere tegneserien min på internett. I løpet av de siste årene har det skjedd et skifte, og kommentarfeltene er preget av mer hat, trakassering og latterliggjøring enn jeg har sett tidligere. </p><p>Jevnlig kommer en strøm av kommentarer om hvor stygg jeg er. Det begynner med én, og når brukere ser at den får masse likes så henger de seg på. Det er uoriginalt, sårende og frustrerende. Det er på tide med en razzia, og den må skje i hvert eneste hjem så snart som mulig.</p><p>Anonyme brukere fyller kommentarfeltene med trusler og sjikane. En del av hetsen har også fått en ny form: De bruker emojier som har blitt en del av et nytt hemmelig språk, hvor målet er å mobbe andre på en diskré måte. Det gjør det vanskeligere å snakke om eller gi konsekvenser for. </p><p><p><p>«Det er blitt en trend å skrive dritt på TikTok»</p></p></p> <p>Jo mer ondsinnet kommentaren er, jo flere likes kan den få. </p><p>Det er blitt kult å være drittsekk. </p>TikTok er Fluenes herre på steroider<p>TikTok skiller seg fra andre plattformer fordi brukerne er betydelig yngre. Det er færre voksne til stede, og når voksne ikke passer på, så er det fritt fram. </p><p>Det er ikke uvanlig at folk oppfører seg annerledes fra én plattform til en annen, og derfor gir ikke Instagram og Facebook et fullstendig bilde over hvordan ungen din oppfører seg på nett. </p><p>Kommentarene jeg ser på både min egen profil og andres er et varselrop om at noe må gjøres, fort. </p>Det trenger ikke være sånn<p>Det er blitt bortimot umulig å publisere noe personlig eller politisk på TikTok uten å miste nattesøvnen av kommentarfeltet. </p><p>Nå kan man kanskje si at jeg må tåle sjikane og trusler hvis jeg er en «offentlig» person. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Jeg la noen av kommentarene ut på Instagram.</p><small>Foto: Skjermdump</small></p> <p>Men jeg tror vi kan være enige i minst ti minutter om at ingen er stolte hvis man finner ut at hetsen kommer fra barnerommet man selv har innredet.</p><p>Dessuten er ikke dette kun et problem for offentlige personer (legg merke til ordet personer, vi er også mennesker), men også privatpersoner som vil publisere en dans, en mening eller en tanke. </p>Hatkommentarer kan bli et problem for valget<p>Kvinner og minoriteter er statistisk mer utsatt for hatkommentarer, og det er fortsatt flere menn enn kvinner som ytrer seg offentlig. </p><p>Menn står bak to av tre hatkommentarer, og den negative og til tider truende atferden kan føre til at folk trekker seg fra samfunnsdebatten, eller aldri trer inn i den. </p><p>Det er fort gjort å gjøre rapportene om unge som er redde for å si meningen sin til en anti-woke-debatt, med spørsmål om n-ordet og hvorvidt man kan være rasist uten å bli kalt rasist. </p><p>Men det kan også handle om at man ikke lenger kan si at kylling er dyrt uten å bli fortalt av en anonym 17-åring at det ser ut som man har føtalt alkoholsyndrom og burde voldtas (egen opplevelse, men likevel). </p><p><p><p>«Anonyme brukere fyller kommentarfeltene med trusler og sjikane»</p></p></p><p>Både privatpersoner og offentlige personer skal kunne ferdes på internett uten å bli sjikanert av anonyme brukere. Jeg skal ikke logge av jobben min fordi folk velger fri barneoppdragelse på internett. </p>Jeg er ikke kul nok til at det preller av<p>Det ville vært modig og forbilledlig å kunne stå nonchalant og si at det ikke går inn på meg. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Kommentarfeltene på TikTok er verre enn noen gang, skriver Linn Isabel Eielsen.</p><small>Foto: Privat</small></p><p>Men det gjør jo det. Det er tungt å ta imot så mye dritt. Jeg sov dårlig den natten, og mistet både konsentrasjon og matlyst. Enda er jeg en av de heldige, for jeg ble mobbet på barneskolen og fikk utseendet latterliggjort på ungdomsskolen. Det har herdet meg nok til at kommentarene ikke ødelegger livet mitt eller får meg til å tie. </p><p>Men jeg skal innrømme at det av og til ødelegger døgnet mitt, og det er trolig de samme folkene som kommenterer dritt på profilen til noen som faktisk får livet sitt ødelagt. </p><p><p><p>«Jeg skal ikke logge av jobben min fordi folk velger fri barneoppdragelse på internett»</p></p></p> <p>Derfor er det mitt ansvar å fortelle om det, og deres ansvar å gjøre noe med det. </p>Dere er ikke dårlige foreldre<p>Hvis dere går inn på mobilene til ungene deres og sjekker i kveld, så er dere ikke dårlige foreldre. Dette har nådd et så kritisk punkt at det knapt er overvåkning, for nå er det snakk om samfunnsansvar. Dere er heller ikke dårlige foreldre hvis det viser seg at ungen deres skriver gørr, så lenge dere tar tak i det. </p><p>Det spiller ingen rolle om du er feminist, religiøs, ateist, høyt utdannet, lavt utdannet, eller hvorvidt du er en hyggelig, god forelder eller ikke: Det er på tide med en TikTok-razzia, og du må starte med å sjekke telefonen til ungen din. Med en gang. Et søk på nettet og du finner ut hvordan. </p><p><p><p>«Kommentarfeltene er preget av mer hat, trakassering og latterliggjøring enn jeg har sett tidligere.»</p></p></p><p>Det er blitt en trend å skrive dritt på TikTok, og det finnes tenåringer som stikker hender inn i motorsager for likes også. </p><p>Noen unger og tenåringer hopper på trender uten å tenke over konsekvensene, og om det viser seg at poden er spydig og små-ond på TikTok, så kommer han til å se at det finnes mer spennende yrker enn kommentarfeltkriging. </p><p>Men det er ditt ansvar at han ikke ødelegger livet til noen på veien. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Illustrasjon: Linn Eielsen</small></p> <p><small>Les også</small>Generasjon Alfas hemmelige språk<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Send oss din ytring<p>Lyst til å skrive? Kontakt gjerne oss i NRK Ytring med ditt innlegg. Retningslinjene finner du her.</p></p> TikTok-terror – Ytring	查看 6244	挪威广播公司	2025-08-03 14:01:06 2025-08-04 17:57:22	word
3230249	有图 <p>Saken oppsummert<p> • Rekordhøye smittetall: 82 tilfeller av Lyme borreliose er registrert i juli 2025, det høyeste antallet noensinne.</p><p> • Flåttsjekk øker: Tjenesten Flåttsjekk har fått tre ganger så mange henvendelser som i fjor, noe som kan skyldes økt bevissthet eller mer flått i naturen.</p><p> • Gunstige værforhold: Sommerens varme og fuktige vær har skapt ideelle forhold for flått, noe som kan forklare økningen.</p><p> • Lav risiko for sykdom: Risikoen for å bli syk etter et flåttbitt er lav (ca. 2 %), men mange blir bekymret og sender inn bilder for vurdering.</p><p> • Flåttens tilpasning: Flått sprer seg til flere områder og overlever i ulike værforhold, noe som gjør den mer utbredt i Norge.</p><p> • Tidlig innsending av bilder: Mange sender inn bilder av bittstedet for tidlig, noe som gjør det vanskelig å vurdere risikoen for borreliose.</p></p><p>I juli i fjor ble det registrert 79 meldingspliktige tilfeller av den systemiske sykdommen Lyme borreliose i Norge.</p><p>Det var det høyeste julitallet som var registrert til da.</p><p>I år er det allerede registrert 82 tilfeller i juli, ifølge Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). </p><p>Julitallet ventes å øke de neste to-tre ukene, fordi det tar noe tid å få sykdom diagnostisert og registrert.</p><p>Minst 8000 nordmenn får hvert år det ringformede utslettet erytema migrans rundt et bittsted.</p><p>Svært få av disse utvikler nevroborreliose. Mange blir likevel, og naturlig nok, svært bekymret.</p><p>– Vi får svært mange henvendelser med spørsmål, og Flåttsjekken har tatt helt av. Vi har gått gjennom flere hundre innsendte bilder bare de siste ukene, sier leder av Flåttsenteret Randi Eikeland til NTB.</p><p><small>Les også</small> Flere sjekker flåttbitt: – Jeg vet at sjansen for å bli syk er der </p><p><svgviewbox="0><p><rect></rect></p></svgviewbox="0></p>Massiv flåttsjekk<p>NRK fortalte tidligere i sommer at antallet nordmenn som sjekker flåttbitt har skutt i været denne sommeren.</p><p>Tjenesten Flåttsjekk, der folk kan sende inn bilder av utslett etter bitt, har fått nesten tre ganger så mange henvendelser som i fjor. Om det skyldes mer flått i naturen eller økt bevissthet, er ekspertene usikre på. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Kompisene Johan Berg Damsgaard (t.v.) og Joakim Gausdal spiller frisbeegolf og er klar over faren for flåttbitt når de bommer på kurven og må lete i vegetasjonen.</p><small>Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK</small></p><p>NRK møtte kompisene Johan Berg Damsgaard og Joakim Gausdal tidligere i sommer da de spilte frisbeegolf i Kristiansand og lette etter frisbeer i kratt og vegetasjon.</p><p>Begge er klar over faren for flåttbitt.</p><p>– Jeg vet at sjansen for å bli syk er der, men er nok ikke så opplyst som jeg burde være, sier Damsgaard.</p><p> <nrk-explainer> <p> <p> <p> <p> NRK forklarer <p> Hvordan fjerne flått? </p> </p> </p> <p> <p> <p> Hvordan fjerne flått? </p> <p> Ta den raskt </p> <p>Det viktigste er å fjerne flåtten fortest mulig.Bruk pinsett, flåttfjerner eller negler.</p> </p> </p> <p> <p> <p> Hvordan fjerne flått? </p> <p> Dra den rett ut </p> <p>Du trenger ikke«skru» flåtten ut. Ta tak så nærme huden som mulig, og dra den rett ut. PS: Flåtten skiller ut et slags lim som gjør at den sitter godt fast. Derfor kan det være nødvendig å ta godt i.</p> </p> </p> <p> <p> <p> Hvordan fjerne flått? </p> <p> Ikke farlig at noe sitter igjen </p> <p>Mange er redde for at deler av hodet vil sitte igjen på huden. Dette gir ikke økt risiko for flåttbåren sydom. Men det kan medføre irritasjon og kløe (kilde: Flåttsenteret).</p> </p> </p> </p> <svg></svg> Forrige kort <p> <p> </p> </p> <svg></svg> Neste kort </p> </nrk-explainer> </p>Gunstige værforhold<p>Flåtten trives i de fleste værforhold, så lenge det er over 5 grader og litt fuktig. Når det er godt og varmt, da er det god tilgang på mennesker som ferdes ute i naturen.</p><p>– Vi har en følelse av at det har vært veldig mye flått i år. Det har vært veldig gunstige forhold i sommer, selv med noen litt tørre perioder, sier Eikeland.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Slik kan det se ut når flått har vært på ferde.</p><small>Foto: AP</small></p><p>– Trenden er at det er mer flått, og området hvor man finner flått og områder den klarer seg, blir flere, sa førsteamanuensis og flåttforsker Audun Slettan ved Universitetet i Agder til NRK tidligere denne uka.</p><p>Framover er det ventet mer typisk norsk sommervær, med mer regn. Da minner Slettan om at flåtten trolig kommer ut fra skjulestedene den har hatt der det har vært tørt i sommer.</p><p>– Når det blir varmt og tørt så krabber den ned fra gresstråene, og skjuler seg nede i bakken under gress, rusk og blader, sier Slettan.</p>Sender inn bilder tidlig<p>Flått er svært vanlig i kystnære strøk, og der er også flåttbitt veldig vanlig.</p><p>Den er i seg selv ikke farlig, men kan være bærer av ulike bakterier, virus eller parasitter. Flere studier har vist at risikoen for å bli syk etter ett flåttbitt er omtrent 2 prosent. </p><p> <nrk-explainer> <p> <p> <p> <p> NRK forklarer <p> Hva slags sykdom gir flåttviruset TBE? </p> </p> </p> <p> <p> <p> Hva slags sykdom gir flåttviruset TBE? </p> <p> Hva slags sykdom gir flåttviruset TBE? </p> <p>Noen får milde, eller ingen symptomer. Men noen blir alvorlig syke, enten med hjernehinnebetennelse, hjernebetennelse eller ryggmargsbetennelse.</p> </p> </p> <p> <p> <p> Hva slags sykdom gir flåttviruset TBE? </p> <p> Kan smitte umiddelbart </p> <p>I motsetning til borreliose, kan TBE smitte med en gang flåtten biter seg fast. Det finnes ingen behandling mot infeksjonen, men man kan vaksinere seg. Særlig personer som oppholder seg i områder med kjent smitte er anbefalt dette.</p> </p> </p> <p> <p> <p> Hva slags sykdom gir flåttviruset TBE? </p> <p> Økning i tilfeller </p> <p>Tidligere har det vært registrert cirka ti årlige tilfeller med TBE i Norge. Siden 2018 har antallet økt, og i 2022 ble det registrert cirka 80 tilfeller.</p> </p> </p> </p> <svg></svg> Forrige kort <p> <p> </p> </p> <svg></svg> Neste kort </p> </nrk-explainer> </p><p>Etter alle flåttbitt er det normalt å ha forbigående rødhet og kløe rundt bittstedet – eller ikke merke bittet engang. Hudinfeksjoner som skyldes borreliosesmitte fra flåtten, tar uansett flere dager til uker for å utvikle seg og gir utslett med svært varierende utseende.</p><p>Eikeland sier mange sender inn bilde av bittsted første eller andre døgnet.</p><p>Da er det gjerne for tidlig, og ofte utfordrende, å vurdere om det kan være infisert med borreliosebakterien.</p><p><small>Les også</small>Ny studie: – Mye flåttsmitte blant hester <svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Høye smittetall for flåttsykdom så langt i år – kan bli rekord for juli – NRK Sørlandet – Lokale nyheter, TV og radio	查看 8933	挪威广播公司	2025-08-03 14:21:24 2025-08-04 17:57:22	word
3230248	有图 <p>Siden 1725 har Alta Laksefiskeri Interessentskap, ALI, forvaltet Altaelva. I 2025 betyr det 300 år med forvaltning. Elva er ansett som en av verdens beste lakseelver.</p><p>Bonden Benjamin Hykkerud i Alta har selv bakgrunn som styremedlem i ALI. Den gangen var han med på å markere 275-års jubileet.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>– Å få lansert en whisky i forbindelse med jubileet til Altaelva er en drøm som går i oppfyllelse, sier bonden Benjamin Hykkerud.</p><small>Foto: Kristian Sønvisen Bye / NRK</small></p><p>Allerede da bestemte han seg for å få modent korn til whisky-produksjon til 300-års jubileet.</p><p>Den spesielle gaven til jubileet har vært et langsiktig prosjekt for Benjamin. Mye skal klaffe før bygg kan bli til malt.</p><p> <dh-forklaringsscroll-v1><p><dh-forklaringsscroll><dh-fs-basis-levende-stillbilde></dh-fs-basis-levende-stillbilde><p><p>Aller først måtte han få til en vellykket byggavling på 69 grader nord. </p></p><dh-fs-basis-levende-stillbilde></dh-fs-basis-levende-stillbilde><p><p>Byggkornet til Benjamin blir så til edle dråper ved hjelp av verdens nordligste destilleri: Aurora Spirit Distillery AS i Lyngen i Nord-Troms.</p></p><dh-fs-basis-levende-stillbilde></dh-fs-basis-levende-stillbilde><p><p>– Det å lykkes med noe man har drømt om gir i seg selv en god følelse, sier Benjamin. </p></p></dh-forklaringsscroll></p></dh-forklaringsscroll-v1> </p><p>– Hvorfor er det her en perfekt gave til et 300 -årsjubileum?</p><p>– Den er jo dyrka på bredden av Altaelva. Og den har jo nytt godt av vann som renner i elva. Når du får et særpreg som dette, og en lokalt navn som Sautso på whisky, så synes jeg vi har skåret på alle punkter.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Elvegjelet Sautso og Altaelva ved Gabofossen</p><small>Foto: Dag Endre Opedal / Kraftmuseet</small></p><p>Benjamin er ifølge ham selv ingen ivrig fisker, men han har dratt opp noen laks av elva gjennom tidene. Han er mest stolt av forvaltinga.</p><p>– Måten elva skaper entusiasme i Alta, og også i Norge, gjør meg stolt. Jeg kan skryte av at jeg både bor i Alta, og er nabo til elva.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Benjamin Hykkerud smaker på whiskyen produsert med bygg fra egen gård. </p><small>Foto: Kai Erik Bull / NRK</small></p>Helt unikt<p>Tor Petter Christensen i Aurora Spirit Destillery sier de har arbeidet i seks år med å lansere whiskyen.</p><p>– Innholdet i whiskyen er noe av det første vi produserte med byggkorn fra Alta. Nå er det første gang vi tør å slippe en whisky som inneholder litt av dette veldig unike bygget, sier han.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: Kristian Sønvisen Bye / NRK</small></p><p>– Benjamin er en av de få i Nord-Norge som har over 30 års erfaring med bygg. Vi har lytta til ham hele tiden, for når han prater, da må man høre etter, sier Christensen.</p><p>Han tror det kommer til å bli vanskelig å skaffe seg et eksemplar av de 700 flaskene. </p><p>– Det er edle dråper tør jeg å påstå.</p><p><small>Les også</small>Det er trendy å lage norsk whisky<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>For at kornet skal bli godkjent til bruk i malting må det møte en del standardkriterier.</p><p>I en NIBIO-rapport fra 2018 presiseres det at «bygg dyrket i Nord-Norge ikke kan forventes å oppnå stabil, høy maltekvalitet på grunn av det klimatiske området».</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Her blir bygget fra Heimdal gård i Alta høstet inn.</p><small>Foto: Kai Erik Bull / NRK</small></p><p>Hilde Halland, en av forfatterne av rapporten, utdyper:</p><p>– Det er fullt mulig å bruke bygg dyrket i Nord-Norge til malt, som for eksempel whisky, men avlingsmengden og kvaliteten på maltet kan variere fra år til år. Det gjelder også mellom ulike byggsorter.</p>Prikken over i-en<p>I likhet med Hykkerud har også daglig leder i Ali, Vegar Ludvigsen, vært en pådriver for å få produsert en jubileumswhisky.</p><p>– Det er prikken over i-en å få markert jubileet med en whisky, sier Ludvigsen.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>– Nei, jeg er en forsiktig whiskydrikker. Men når man har fått seg en laks i elva, og så ligger det litt i at da er det lov å ta en liten whisky, så det å få en egen Ali-whisky i kommende sommer, det blir flott.– I små doser så er det en kombinasjon som har vært i Alta i mange år, når du har fått laks.</p><small>Foto: Kristian Sønvisen Bye / NRK</small></p><p>Det er vinmonopolet som til slutt skal stå for salget av den ferdige whiskyen. Ludvigsen håper flest mulig av de til sammen 700 flaskene kommer til polet i Alta.</p><p>– Om det blir teltleir utenfor polet, det skal jeg ikke si, men jeg vil tro at det vil være et etterspurt produkt. Jeg tror det er mange som ønsker seg den som et minne fra 300-årsjubileet, selv om man ikke skal drikke den, sier han.</p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Brukte 25 år på gave til 300-års jubilant – NRK Troms og Finnmark	查看 5800	挪威广播公司	2025-08-03 14:01:37 2025-08-04 17:57:22	word
3230247	有图 <p>Saka oppsummert<p>Bobbi Althoff, ein av USAs største kvinnelege podkastarar, har avslutta «The Really Good Podcast» etter to år med stor suksess.Ho avkreftar rykte om at skilsmissa hennar var knytt til eit påstått forhold til artisten Drake.Intervjuet med Drake, som fekk ein milliard visningar, blei seinare fjerna frå alle plattformer.Althoff understrekar at avgjerda om å avslutte podkasten var hennar eiga, og ikkje påverka av rykte eller ytre press.<p>Oppsummeringa er laget av ei KI-teneste fra OpenAI. Innhaldet er kvalitetssikra av NRKs journalister før publisering.</p></p><p>Influensaren og podkast-verten Bobbi Althoff (28) har uventa sagt farvel til «The Really Good podkast».</p><p>Ho har i to år vore ein av dei største kvinnelege podkastarane i USA og har nådd eit stort publikum over heile verda.</p><p>– Kvil i fred. Det var ein morosam tur, skreiv Althoff i eit Instagram-innlegg torsdag 31. juli.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Kommentarfelta har vore fulle av hat mot Bobbi Althoff. Slik også då ho la ut denne posten om at ho legg ned podkasten.</p><small>Foto: Skjermdump Bobbi Althoff på Instagram</small></p>Stygge rykte<p>Althoff har over lang tid vore utsett for vondsinna rykte.</p><p>Rykte som mellom anna påstår at ho blei skilt frå faren til ungane fordi ho skal ha hatt eit kortvarig forhold til artisten Drake.</p><p>Det blei påstått at dette skjedde i samband med eit intervju ho gjorde med den kanadiske artisten.</p><p>Eit intervju som fekk ein milliard visningar og over 300 millionar likes, men som blei fjerna frå alle plattformer seinare.</p>Her er lista med dei mest populære podkastane i Noreg nett no<p>Althoff tilbakeviser at superstjerna Drake var årsaka til skilsmissa.</p><p>I eit skjermbilete frå ein <span data-content="<p>DM, eller&nbsp;direktemelding,&nbsp;er&nbsp;ei&nbsp;privat melding sende&nbsp;mellom brukarar&nbsp;p&aring; sosiale medium.&nbsp;</p>>DM-samtale med bloggaren Dave Portnoy, tok ho tok opp spekulasjonane.</p><p>– Kjærasten min seier at du hadde eit forhold til Drake og vart skilt. Eg seier at det ikkje er sant, skreiv Portnoy.</p><p>– Eg kommenterer ikkje offentleg, men du har rett – det er ikkje sant, svara Althoff.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Intervjuet med Drake var det mest populære intervjuet Bobbi Althoff gjorde i podkasten som no blir lagt ned.</p><small>Foto: Richard Shotwell / AP / NTB</small></p>Hennar eiga avgjerd<p>Ho hevdar at all ryktespreiinga ikkje er årsaka til at ho no brått avsluttar podkast-suksessen.</p><p>Den Los Angeles-fødde podkastverten sa at avgjerda om å avslutte var hennar eiga, og ikkje påverka av ytre faktorar.</p><p>Men ho forklarte at sjølv om ho trudde podkasten ville vare lenger, er ho stolt av det ho har oppnådd.</p><p>– Eg trur ikkje det finst nokon god måte å seie dette på, men dette er den siste episoden, sa Althoff i den siste sendinga.</p><p><small>Les også</small>Mannepodkaster dominerer<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>– Har vore ein draum<p>Podkast er stort i USA, men det er særleg menn som dominerer listene over dei mest populære.</p><p>Bobbi Althoff har vore ei av få kvinner som har klart å nå toppen.</p><p>På iHeartPodcast Awards 2024 i mars, poserte ho med prisen ho vann for «Beste nye podkast».</p><p>– Denne podkasten starta med ei jente som hadde ein draum om å tene meir pengar, spøkte ho då.</p><p>Kor vegen går vidare for Bobbi Althoff no er førebels ikkje avklart. Men ho slår uansett fast at podkasten har overgått alle forventningane hennar.</p><p>– Det har vore ein draum, kvart sekund av det.</p><p>Dei største podkastane i USA<p>The Joe Rogan Experience – Fortsatt den mest lytta til podkasten i landet, med lange samtalar om alt frå politikk til komedie.Crime Junkie – True crime-podkast med stor og lojal følgarskare.The Daily – Nyheitspodkast frå The New York Times med daglege oppdateringar.Call Her Daddy – Populær samtalepodkast med Alexandra Cooper, kjent for å ta opp tema som sex, relasjonar og kjendisliv.This Past Weekend with Theo Von – Komediepodkast med personlege refleksjonar og gjesteintervju.Dateline NBC – True crime og dokumentariske forteljingar frå NBC.This American Life – Klassisk forteljingspodkast med sterke menneskelege historier.Rotten Mango – True crime-podkast med Stephanie Soo.SmartLess – Komediepodkast med Jason Bateman, Sean Hayes og Will Arnett.New Heights with Jason & Travis Kelce – Sports- og underhaldning frå NFL-brørne Kelce.<p>Kjelde: Edison Research</p></p><p><meta><meta><p></p><noscript><p>Du trenger javascript for å spille av lydklippet «Matteus, Markus, Lothépus».</p></noscript></p> Bobbi Althoff legg ned populær podkast – NRK Kultur og underholdning	查看 4976	挪威广播公司	2025-08-03 15:12:52 2025-08-04 17:57:22	word
3230246	有图 <p></p><p>– Han jublar framfor Rosenborg-fansen. Det er neppe spesielt populært, seier TV2s kommentator Petter Bø Tosterud etter at Obilor Okeke sette KFUM i leiinga mot Rosenborg.</p><p>Berre tre minutt seinare, sette han ein ny ball i mål for heimelaget.</p><p>– Det er nok betre å springe til eigne fans og feire den praktscoringa, fortset Tosterud.</p><p>– Dei melde ganske mykje i denne kampen, så det var godt å få dei til å bli stille, seier Okeke når NRK konfronterer han med feiringa.</p><p>Obilor Okeke scora to mål og hadde ein målgjevande mot Rosenborg – KFUM vann 4-1 på Ekeberg.</p><p>– Det var gøy. Som eg sa etter førre kamp så er dette revansj etter kampen i Trondheim. Me burde vunne den kampen. Du ser måten me spelar fotball. Det er rett og slett dominans, seier han til TV 2.</p><p>Då laga møtte kvarandre sist, blei resultatet 1-1.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Obilor Okeke scora to mål og hadde ein målgjevande i kampen mot Rosenborg. </p><small>Foto: Annika Byrde / NTB</small></p>Kontroll frå start<p>KFUM hadde styring i fyrste omgang. David Hickson scora det fyrste målet i kampen.</p><p>Trønderane var klare på at dei måtte ta seg saman til andre omgang.</p><p>– KFUM er betre enn oss i fyrste omgang, seier Simen Bolkan Nordli til TV 2 etter omgangen.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Obilor Okeke feira etter å ha putta to ballar i nettet for KFUM. </p><small>Foto: Annika Byrde / NTB</small></p><p>I andre omgang fekk Rosenborg ein straffe – formsterke Dino Islamovic sette 1–1 – men det varte ikkje lenge.</p><p>Då 73 minutt var spelt, sette Obilor Okeke sitt fyrste mål i kampen – og knappe tre minutt etter sette han inn eit til.</p><p>– Her kjem han i 180 inn bak Rosenborg sitt forsvar. Igjen: ro, teknikk, overblikk, sjølvtillit og ikkje minst eksplosivitet i det han rykkjer forbi, seier TVs ekspert Jesper Mathisen.</p><p><small>Les også</small>Absurde Haaland-svar gikk verden rundt - nå forklarer han bakgrunnen<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Fekk beskjed om å feire framfor heimefansen<p>Okeke feira også det andre målet framfor RBK-fansen.</p><p>– Eg blir litt heit, og så kjem Simen (Hestnes) og roar meg ned. Og så får han meg til å feire framfor Kåffa-fansen i staden. Det skulle eg gjort frå starten av, seier målscoraren til NRK.</p><p>Han held fram:</p><p>– Eg er stolt av meg sjølv, men eg får god hjelp frå lagkameratane mine. Så eg får takke dei. Denne sigeren er for alle.</p><p>På tampen scora Håkon Volden eit baklengsmål for bortelaget.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Rosenborg har spelt fem bortekampar på rad utan siger.</p><small>Foto: Annika Byrde / NTB</small></p>Dårleg statistikk for Rosenborg<p>KFUM slo Rosenborg begge oppgjera i fjorårets sesong. Og tok mellom anna ein knallsterk bortesiger 3–1 på Lerkendal.</p><p>– Kvifor klarer de ikkje slå KFUM?</p><p>– Slik det følast er det Rosenborg sin kryptonitt. Det er eit eller anna kvar gong. Det er vanskeleg å beskrive. Dei er veldig, veldig gode og gode med ball. Dei gjer oss dårleg i dag, seier RBKs Ole Sæter til NRK.</p><p>Rosenborg står no med fem bortekampar på rad utan siger, og trønderane har ikkje vunne borte sidan dei vann 2–0 mot Fredrikstad i slutten av mai.</p><p>– Kva er grunnen til den svake borteforma?</p><p>– Eg anar ikkje. Det er ujamt. Det er klart det er for dårleg og me må ta ytterlegare stad, men det er sikkert mange tilfeldigheiter som gjer det. Det ser ekstra stygt ut når det er så lenge sidan, seier Sæter.</p><p></p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p><p></p></p> Obilor Okeke feira framfor RBK-fansen då KFUM vann overlegent – NRK Sport – Sportsnyheter, resultater og sendeplan	查看 4584	挪威广播公司	2025-08-04 00:57:59 2025-08-04 17:57:22	word
3230245	有图 <p>Utenfor Gazas største sykehus Shifa, rapporterer Anas Al-Sharif om nok en ambulanse som uler forbi ham. </p><p>Anas jobber for Al Jazeeras arabiske kanal. 28-åringen har blitt ansiktet på krigen i Midtøsten. Han har rapportert om krigens grusomheter dag og natt i mer enn 650 dager. </p><p>I løpet av den tiden har Anas opplevd mye smerte. Han har sett gode venner og kolleger bli likvidert av israelske styrker – gravlagt dem med sine egne hender – for så å gå tilbake til rapporteringen. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Al Jazeera-journalist Anas Al-Sharif rapporterer fra Gaza. </p><small>Foto: Al Jazeera / NRK</small></p><p>Han står på drapslisten til IDF. Han mistet sin far da israelske styrker bombet hjemmet hans mens han var på jobb i fjor. Trolig var Anas mål for bombeangrepet. </p><p>Israel hevder han egentlig jobber for Hamas militære styrker. Al Jazeera, den internasjonale komiteen for beskyttelsen av journalister (CPJ) og Reportere uten grenser (RSF) avviser de israelske anklagene som en «svertekampanje» som setter livet til Anas i fare. </p>Bryter sammen på lufta<p>Uansett hva den unge journalisten har opplevd, har han ikke lagt pressevesten og mikrofonen på hylla. </p><p>Men under liverapporteringen denne ettermiddagen sliter han med å holde følelsene tilbake når han ser en dame kollapse av utmattelse og sult rett foran kameraet hans.</p><p>– Dette er situasjonen til folket. Alle opplever den samme smerten, sier Anas på lufta. </p><p>– Noen leter etter en tallerken med mat, noen etter en brødbit, noen bare etter en slurk vann. Helsearbeidere, journalister, vi venter alle på å dø akkurat nå. Disse bildene sier alt; ord strekker ikke til, sier Anas med sprukken og gråtkvalt stemme, til millioner av Al Jazeera-seere over hele verden.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Al Jazeera-journalist Anas Al-Sharif bryter sammen på luften.</p><small>Foto: Al Jazeera / NRK</small></p><p>Den ellers så taleføre TV-reporteren må avbryte live-rapporteringen for å hente seg inn. Han er tydelig utmattet. Han tørker noen tårer og tar seg til ansiktet. I bakgrunnen sier kameramannen: </p><p>«Fortsett kjære Anas, fortsett. Du er stemmen vår»</p>Den dødeligste krigen for pressefolk<p>Dette er den brutale virkeligheten til journalistkolleger på Gazastripen. </p><p>De som har trosset døden og overlevd det israelske bomberegnet de siste 21 månedene, sliter nå med å gjøre jobben sin fordi de, i likhet med Gazas to millioner innbyggere, er sultne. </p><p>Nå tar verdens største medieorganisasjoner bladet fra munnen. </p><p>– Siden AFP ble stiftet i august 1944 har vi mistet journalister i krig, vi har hatt sårede og fanger i våre rekker, men ingen av oss kan huske å ha sett en kollega dø av sult. Vi nekter å la dem dø, skriver det franske byrået i en erklæring de la ut på X tidligere i uken. </p><p>Store mediehus som BBC, Al Jazeera, AP og Reuters har fulgt etter. De krever at Israel slipper inn internasjonal presse slik at vi kan gjøre jobben vår og dokumentere blodbadet på Gazastripen. </p><p>NRK og andre mediehus har også skrevet under på et opprop som krever at palestinske journalister må få slippe ut, og internasjonale journalister slippe inn. </p><p>Disse oppropene er viktige, selv om de kanskje kommer på overtid. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Anas venter på dagen han dør</p> – Bryr norske journalister seg om at vi blir drept? – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer	查看 3613	挪威广播公司	2025-08-03 20:07:54 2025-08-04 17:57:22	word
3230244	有图 <p>Saken oppsummert<p>Sørlandshesten Brenne Borken og trener Øystein Tjomsland slettet den 20 år gamle verdensrekorden i travløp.Den nye rekorden, 1.17,7 på 1640 meter, ble satt på Gävle Travbana under et minneløp for legenden Järvsöfaks.Tjomsland hadde ikke planlagt å gå for rekorden, men kjente tidlig i løpet at hesten hadde kapasitet til å klare det.Brenne Borken har vært under Tjomslands treningsregime i nesten fem år, med fokus på utvikling og skadeforebygging.Dette var hestens 18. seier på 23 starter, og han har nå passert tre millioner kroner i premiepenger.Selv etter verdensrekorden fortsetter teamet med nye løp.<p>Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.</p></p><p>– Mange har prøvd å ta denne rekorden, men ingen klarte det før vi klarte det nå, sier suksesstreneren.</p><p>I 20 år har verdensrekorden i kortdistanse i travløp tilhørt den svenske hesten Järvsöfaks med trener Jan Olov Persson.</p><p>De travet kilometertiden 1.17.9 over 1609 meter i 2005. Rekorden ble satt på Gävle Travbana i Sverige.</p><p>Fredag ble det hold et løp til minne for Järvsöfaks, 20 år etter seieren ble hans. </p><p>På samme bane som legenden, slettet sørlandsteamet verdensrekorden.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Brenne Borken og Øystein Tjomsland var storfornøyde etter fredagens store begivenhet.</p><small>Foto: Anders Kongsrud / Hesteguiden.com</small></p><p>Den seks år gamle hesten Brenne Borken og trener Øystein Tjomsland fra Søgne gjorde det som tidligere har blitt omtalt som umulig.</p><p>– Det var nesten som ut ifra en film. At rekorden skulle bli tatt i kanskje det eneste minneløpet som skulle kjøres etter han, sier Tjomsland.</p>Lå ikke i planene<p>Med to tideler slo teamet den gamle rekorden. Tiden ble 1.17,7 på sprintdistansen 1640 meter.</p><p>– Det var en enorm opplevelse både for meg og hele travverdenen. Det var stort.</p><p>Tjomsland forteller at han egentlig ikke hadde tenkt å prøve på rekorden med en så ung hest.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Brenne Borkens og Tjomsland med Vilde Abusdal, som er assistenttrener og Tjomsland sin samboer. </p><small>Foto: Anders Kongsrud / Hesteguiden.com</small></p><p>– Men etter 400 meter kjente jeg at det var enormt trykk i beina på den, og bra spenst.</p><p>Han bestemte seg da for å gi det en sjanse.</p><p>– Da jeg fikk gitt han litt til på tømmene hadde han en ordentlig sluttspurt, sier Tjomsland om vinnerhesten.</p>– Har truffet så godt vi kunne<p>Treneren skryter varmt om sin lojale kompanjong. Brenne Borkens og han har vært et lag i snart fem år.</p><p>– Vi har fulgt ham fra dag én. Han blir fulgt opp akkurat som en idrettsutøver skal, sier Tjomsland.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Brenne Borken har vunnet 10 av 10 løp</p> Brenne Borken og Øystein Tjomsland satt ny verdensrekord i trav – NRK Sørlandet – Lokale nyheter, TV og radio	查看 3086	挪威广播公司	2025-08-04 00:33:22 2025-08-04 17:57:22	word
3230243	有图 <p>– Risikoen blir høyere når den som leier båt, ikke kjenner til båten. Man kjenner ikke til farvannet båten skal brukes i og heller ikke de lokale værforholdene.</p><p>Det sier Petter Søreng, seksjonssjef for fritidsfartøy i Sjøfartsdirektoratet.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Petter Søreng er seksjonssjef for fritidsfartøy i Sjøfartsdirektoratet.</p><small>Foto: Hedda Solbakken / NRK</small></p><p>Fire av ti som døde på sjøen i årets første seks måneder, var utenlandske fisketurister viser tall fra Sjøfartsdirektoratet.</p>I mai omkom tre tyske turister i en ulykke utenfor Kråkenes i Måløy kommune i Vestland.Etter ulykken fortalte en båt-utleier til NRK at han aldri hadde opplevd tilsyn med fartøyene sine.<p>Dødsulykker med fritidsfartøy<p>Så langt i år har ti mennesker mistet livet i ulykker med fritidsbåt, viser tall fra Sjøfartsdirektoratet. Alle var menn. Fire av disse var utenlandske fisketurister.Flesteparten av ulykkestypene er kantring.Tre av ulykkene skjedde i Vestland fylke, to i Finnmarkl og en i henholdsvis Agder, Buskerud Telemark, Troms og Trøndelag.De fleste ulykkene skjedde i forbindelse med bruk av åpen motorbåt.Seks av de omkomne brukte ikke flytevest.Det er totalt registrert 757 dødsfall knyttet til fritidsfartøy siden 2001. 701 av disse var menn, og 48 kvinner.<p>Kilde: Sjøfartsdirektoratet</p></p>Vil få ned antall ulykker<p>Ifølge en rapport fra Sjøfartsdirektoratet har Hovedredningssentralen rapportert om flere redningsaksjoner med turister som har gått bra, men som kunne fått et tragisk utfall.</p><p>Nå er 1000 båtutleiebedrifter i Norge varslet om at de kan få tilsyn i høst.</p><p>– Målet med tilsynsaksjonen er å få ned antall ulykker, sier Petter Søreng.</p><p>Nå håper han at utleiere tar en ekstra gjennomgang av rutinene sine for å sørge for sikkerhet på sjøen.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Dette er den vanligste årsaken til at liv går tapt på sjøen</p> Fire utenlandske turister døde på sjøen – nå varsler Sjøfartsdirektoratet tilsyn med båtutleie – NRK Sørlandet – Lokale nyheter, TV og radio	查看 2111	挪威广播公司	2025-08-03 17:52:26 2025-08-04 17:57:22	word
3230242	有图 <p>En god bok kan redde ferien.</p><p>Men den kan også lyse opp veien videre for den som lar seg fange av bøkenes uendelige univers.</p><p>Barnebok-klassikere er vel og bra, men her kommer noen tips til helt nye bøker som også kan treffe små og litt større lesere.</p><p>Bøkene er sortert etter aldersgruppen de passer best for. Og best av alt: De fleste passer ypperlig for høytlesing også.</p>Bli med på leken!<p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: Agnete Brun / Aschehoug</small></p>Tittel: «Kom, vi skal til barnehagen!»Forfatter: Magnhild WinsnesPasser for: 1–3 årForlag: Aschehoug<p>Hvordan er livet i barnehagen?</p><p>Gjenkjennelige hverdagssituasjoner er tema i denne lekne boken for de aller minste.</p><p>Illustrasjonene bærer fortellingen, som er en slags kollektivhistorie om en håndfull barn og dagen deres fra de står opp og til de skal hjem igjen fra barnehagen. </p><p>Teksten går på rim, og kan bestå av enkle ord som barna skal lære. Det starter for eksempel sånn: «Våkne øre, våkne tå. Våkne nese, våkne nå. Tasse, trippe, opp og stå! Liten, stor og bitte små!».</p><p>Illustrasjonene fyller oftest boksidene helt med klare, sterke farger. De veksler mellom nærbilder og oversiktsbilder, der det myldrende og kaotiske i barnehagelivet får god plass.</p><p>Identifikasjonen gjør at boken kan leses igjen og igjen – og kanskje brukes som en trampoline til samtaler om hvordan den som blir lest for har hatt det på sin dag i barnehagen. </p>Året rundt med Bamse<p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: Kantarell forlag</small></p>Tittel: «Bamses sommerdag»Forfatter: Hege VestheimPasser for: 1–3 årForlag: Kantarell forlag<p>I fire små kvadratiske bøker lar forfatter og fotograf Hege Vestheim en teddybjørn oppleve sommer, høst, vinter og vår.</p><p>Hun har tatt bamsen med ut i naturen og fotografert den i ekte omgivelser. Vi er i blåbærskogen, ved en maurtue, på akebrett eller med en snømann. Bøkene har også tegnede illustrasjoner som passer til årstidene. Det kan være jordbær, trekkfugler, høstløv eller snøfnugg.</p><p>Bøkene har en enkel fortelling der vi følger Bamse gjennom dagen. Denne blandingen av tegninger og faktiske fotografier gir leserne følelsen av noe ekte. Det er så vi kan kjenne lukten av vår eller vinter. Vi går rett inn i et lite barns opplevelse av verden.</p><p>Bøkene representerer også en nærhet til naturen som både vekker nysgjerrighet og gir kunnskap.</p>Rar og fin<p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: Cappelen Damm/Line Fresti</small></p>Tittel: «Den dårlige fe»Forfatter: Kim Fupz Aakeson og Kaia Dahle Nyhus (illustratør)Passer for: 3–6 årOversatt av: Jan Christian NæssForlag: Cappelen Damm<p>De fleste har hørt om den gode fe, men hva med den dårlige fe? Altså ikke den onde, men bare den som ikke har den helt store magiske kraften, og som lever et langt mer miserabelt liv enn sin glitrende kollega?</p><p>Danske Kim Fupz Aakeson og norske Kaia Dahle Nyhus har laget en sår og rar bok om å ønske seg en venn.</p><p>De snur fortellingen på hodet. Her er det feen som får oppfylt et ønske. Det grå og rutinepregede livet blir så mye mer fargerikt når man har noen å dele dagene sine med.</p><p>Det vises tydelig både i tekst og bilder, der en høyblokks fasade med hundrevis av like balkonger blir den fysiske rammen for en tilværelse uten de store sprellene.</p><p>Fortellingen er underfundig og overraskende. Den åpner for eksistensielle tanker, og passer nok bedre for seksåringen enn for treåringen.</p>Sprek språklek<p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: Cappelen Damm/Erik Brandsborg/Jan Alsaker/Observatoriet</small></p>Tittel: «Bokstavtyven Troll»Forfatter: Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund (illustratør)Passer for: 3–6 årForlag: Cappelen Damm<p>At barn er opptatt av rim og regler, er ingen hemmelighet. At de også liker å leke med språket, er vel kjent.</p><p>Radarparet Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund tar utgangspunkt i Bukkene Bruse-universet når de har skapt sin egen rufsete ABC.</p><p>For hva skjer når trollet stjeler bokstaver? Plutselig heter de tre bukkene Buse! Et gulv blir til en ulv, og banken blir til baken.</p><p>Mye uskyldig moro for små barn, som samtidig får en uhøytidelig tilnærming til alfabetet – både gjennom lyder som endrer seg, og uthevede bokstaver som forsvinner. Og hvem har sagt at en ABC må inneholde alle bokstavene, eller presentere dem i riktig rekkefølge?</p><p>«Bokstavtyven Troll» gir en lavterskel forsmak på noe som nok skal læres med mer alvor etter hvert.</p>Herlig nytt bekjentskap<p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: Aschehoug/Agnete Brun/Emily Clapham</small></p>Tittel: «Juni Jupiter og valpen som forsvant»Forfatter: Silje Bekeng-Flemmen og Emily Clapham (illustratør)Passer for: 6–9 årForlag: Aschehoug<p>Hvordan kan Juni få tilbake bestevenninnen sin, Inés? Før var de to som erteris, nå er Inés bare sammen med Celine. I lengselen etter å få Inés tilbake, roter Juni seg inn i den ene løgnen etter den andre.</p><p>Det er vondt å være ensom. Men når det dukker opp en ny gutt i klassen – og en nydelig, bortkommen valp i regnværet – tar alt en forrykende dramatisk vending.</p><p>Silje Bekeng-Flemmen har godt grep om dramaturgi og er subtil på setningsnivå. Juni kan for eksempel si at «I skolegården foran meg er det totalt kaos. Alle er apekatter, bortsett fra de som er bananas».</p><p>Et annet sted sier hun at «Det er to år siden pappa flytta til Sverige. Der bor den nye familien hans. Den er skinnende ny og uten skrubbsår».</p><p>Emily Claphams illustrasjoner er følelsesdrevne med talende ansiktsuttrykk som hovedingrediens. Et gjennomgående visuelt element er det mørke verdensrommet med planetene, en fascinasjon mange sikkert deler med Juni.</p><p>De korte kapitlene egner seg like godt for høytlesing som egenlesing.</p>Hvem er jeg?<p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: Aschehoug/Alem Zebic/NRK/Agnete Brun</small></p>Tittel: «Kva tenker du på?»Forfatter: Brynjulf Jung Tjønn og <span data-content="<p>pseudonymet til forfatter og illustrat&oslash;r Marianne Gretteberg Engedal</p>>Skinkeape (illustratør)Passer for: 6–9 årForlag: Aschehoug<p>Gjennom flere diktsamlinger har Brynjulf Jung Tjønn skrevet om hvordan det kan føles å være adoptert i Norge. </p><p>I dette samarbeidet med illustratøren Marianne Gretteberg Engedal går han igjen inn i tematikken. Jeg-fortelleren er en jente på sju-åtte år. Hun og pappaen gjør alltid morsomme ting sammen. </p><p>Men en dag blir han trist og fraværende. Hva skyldes det? </p><p>Kan det være at han ikke riktig vet hvor han hører hjemme? Og er det mulig for datteren å lette bekymringene hans? Det ligger sterke følelser i denne bildeboken, der jentas innside ofte kobles til skog og natur, som enten understreker følelsene hennes, eller kan gi lindring og glede. </p><p>Dette er en fin bok om behovet for å høre til. Den viser dessuten barna at også de voksne kan ha tunge tanker og selv trenge litt trøst. </p>Les hele anmeldelsen her.Varer hele sommeren<p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: Morten Holtum / Vigmostad Bjørke</small></p>Tittel: «Den fantastiske bussen»Forfatter: Jakob Martin StridPasser for: 6–9 årOversatt av: Håkon ViggenForlag: Vigmostad Bjørke<p>Raushet, vennskap og mot spruter ut av dette overflødighetshornet av en bok. </p><p>Det må være den største barneboken som noen gang er laget. Den veier over to og en halv kilo. Prisen er stiv (999 kroner), men still deg i kø på biblioteket! Et helt nabolag av dyr av den lune hippie-sorten, bestemmer seg for å bygge en buss og reise halve jorden rundt. </p><p>Det gjør de for å finne en sjelden safranlilje – som er det eneste som kan redde livet til vesle Timo som er syk. </p><p>Med en løssluppen fantasi boltrer danske Jakob Martin Strid seg gjennom landskaper og eventyrlige møter. Boken er et antiautoritært og antikapitalistisk kunstverk med en sterk, humanistisk grunntone – og den ble ikke ufortjent belønnet med Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris tidligere i år. </p><p>Denne kan vare en sommer og vel så det.</p>Les hele anmeldelsen her.Finn din favorittfugl<p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: Agnete Brun/Aschehoug</small></p>Tittel: «Fugler du kan ha møtt»Forfatter: Marianne Gretteberg EngedalPasser for: 9–12 årForlag: Cappelen Damm<p>Illustratør Marianne Gretteberg Engedal har fugledilla, og det kan fort den som åpner «Fugler du kan ha møtt» også få. </p><p>I den tjukke praktboken gir hun utførlige tegninger av et flertall av de 230 forskjellige fugleartene som fins i Norge. Hun gir oss faktaopplysninger om hvor de holder til, hva de spiser, om det er standfugler eller trekkfugler. Størrelse og vekt er med, det samme er det engelske navnet på fuglen. </p><p>Dette er virkelig et fabelaktig oppslagsverk for den som ikke bare mener at en fugl er en fugl, eller en måke en måke, men som vet – og vil lære – å skille mellom ulike arter.</p><p>Teksten er inviterende og henvender seg direkte til leseren. Boken er utstyrt med register, kilder og liste for videre lesing. En super bok for nerdene – og alle oss andre. </p>På flukt fra krigen<p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: Kristin Aafløy Opdan/Samlaget</small></p>Tittel: «Misty Åleine»Forfatter: Trude TjensvoldPasser for: 9–12 årForlag: Samlaget<p>I en urolig tid som vår er det ikke til å undres over at krigen også viser seg i barnelitteraturen. Her er en historie om å være på flukt sett fra en hunds side.</p><p>Lille Misty kommer bort fra familien sin da alle må flykte fra invasjonen som kommer. Hvordan skal hun klare seg alene? Hvordan kan hun finne mat, og hvem kan hun stole på?</p><p>Den modige lille hunden prøver å finne igjen bestevennen sin, Ruben. Det er rørende, men fortellingen er også brutal.</p><p>Vold, lemlestelse og blod fyller Misty og lesernes øyne. Men i de episodiske møtene med mennesker finnes også godhet og håp. Og det viser seg at Misty er som skapt til å søke opp miner. Slik får hun en viktig jobb i det vi kan tenke er det ukrainske forsvaret.</p><p>Korte, dokumenterende setninger gjør teksten lett å lese.</p>Høyaktuell fantasy<p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: Cappelen Damm/Grethe Nygaard</small></p>Tittel: «Udyr. Ingen steder å gjemme seg»Forfatter: Ingvild BjerkelandPasser for: 10–14 årForlag: Cappelen Damm<p>Denne er ikke for de lettskremte. Boken er en fortsettelse av fantasy-thrilleren «Udyr» som tok unge lesere med storm i 2023.</p><p>Søsknene Abdi og Alva må rømme da hjemstedet deres blir angrepet av noen blodtørstige udyr. Udyrene har knivskarpe klør, de kan reise seg på to, og de angriper gjerne i flokk. </p><p>Boken er en dystopi om et samfunn som kollapser og et søskenpar som må greie seg på egen hånd i en verden der en overhengende fare truer.</p><p>Men fortellingen har også klare referanser til vår egen tid, der folk risikerer livet i små gummibåter over havet for å rømme fra krig og vold. Grusomt spennende og godt fortalt: Ingvild Bjerkeland bygger opp scener som setter seg fast på netthinnen.</p>Les hele anmeldelsen her.<p><small>Les også</small>Anbefaling: 15 bøker til sommerferien<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p> <hei-boksen-v1><p>Hei!<p>Jeg er litteraturkritiker i NRK, og skriver ombøker både for barn og voksne. Blant de virkelig gode barnebøkene jeg har lest i det siste, er«Oskar og eg»av Maria Parr og Åshild Irgens. Les også gjerne sakenomEmil i Lønneberget, den lysluggedespilloppmakeren som er en virkelig klassiker.</p><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/lrCADkl1QLYyGEOfHuRfaADwTbIJZAi_MzFUCOZdZGDg.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/lrCADkl1QLYyGEOfHuRfaAdJ8QL9cMcVzMOW9dxAFodQ.jpg><img></p><p>Anne Cathrine Straume</p><p>Litteraturkritiker</p></p><svg><use></use></svg>Send meg en e-post</p></p></hei-boksen-v1> </p> NRK anbefaler: Gode barnebøker for sommerferien 2025 – Anmeldelser og anbefalinger	查看 12839	挪威广播公司	2025-06-26 21:54:30 2025-08-04 17:57:22	word
3230241	有图 <p>Laurdag annonserte antikorrupsjonsbyrået NABU at dei hadde avslørt det dei kallar ein storstilt korrupsjonsring.</p><p>Ein ukrainsk parlamentsmedlem, to lokale tenestepersonar, fleire i nasjonalgarden og direktøren i eit droneselskap, er blant dei som skal ha deltatt i korrupsjonen. Fire personar er arresterte.</p><p>Deltakarane i den organiserte gruppa skal systematisk ha tileigna seg pengar meint til å kjøpe dronar og utstyr til elektronisk krigføring i perioden 2024 og 2025.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Store beløp skal ha blitt fordelte mellom deltakarane i korrupsjonsringen. Dette biletet er publisert av NABU i samband med etterforskinga.</p><small>Foto: NABU / NABU</small></p>Skal ha kjøpt dronar til kunstig høg pris<p>Ei av dei ulovlege ordningane som blei avdekka, skal ha gått ut på å blåse opp prisen på statlege kontraktar for innkjøp av elektroniske krigføringssystem.</p><p>I gjengjeld for å sette opp prisen, skal tenestepersonane ha fått 30 prosent av verdien igjen som bestikkingar, skriv NABU.</p><p>Liknande metodar skal ha blitt brukte i anskaffing av <span data-content="<p>FPV st&aring;r for First Person View. Det vil seia at dronen blir styrt fr&aring; perspektivet til piloten.</p>>FPV-dronar.</p><p>Avisa Ukrainska Pravda skriv detaljert om ein av de mistenkelege kontraktane: Eit ukrainsk selskap skal ha fått ein statleg kontrakt for å produsere og levere FPV-dronar for 2,4 millionar kroner, ifølgje avisa.</p><p>Totalt skal rundt 440.000 kroner frå denne kontrakten ha blitt fordelte mellom medlemmane i korrupsjonsringen.</p><p>Ukraina har i mange år vore eitt av dei mest korrupte landa i Europa, ifølgje Transparency International.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Ein ukrainsk dronepilot testar ein FPV-drone i Ukraina i juli i år. Piloten har på seg briller med ein integrert skjerm, noko som gjør at han kan sjå gjennom samtidig som han flyr den. </p><small>Foto: TETIANA DZHAFAROVA / AFP / NTB</small></p>Norske milliardar til dronekjøp<p>Dronar er ein svært viktig del av krigføringa i Ukraina.</p><p><small>Les også</small>Dronesommer<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Den norske regjeringa har nyleg kunngjort at dei vil kjøpe dronar for 6,5 milliardar norske kroner til Ukraina. Pengane skal mellom anna gå til ukrainsk våpenindustri.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Forsvarsminister Tore O. Sandvik møtte president Volodymyr Zelenskyj i Kyiv i juni. </p><small>Foto: Pressebilde/president.gov.ua</small></p><p>NRK har spurt Forsvarsdepartementet om pengar frå Noreg kan ha blitt misbrukte av korrupsjonsringen som no er blitt avdekt.</p><p>Forsvarsminister Tore O. Sandvik skriv i ein e-post til NRK at departementet vil følgje opp saka.</p><p>– Vi vil følgje opp saka gjennom Forsvarsmateriell sitt samarbeid med ukrainske innkjøpsstyresmakter og vår ambassade i Kyiv, skriv Sandvik.</p><p>– Norsk militær støtte til Ukraina er ein del av eit breitt internasjonalt samarbeid. Generelt er det forhøga risiko knytt til denne støtta. Ho er likevel heilt nødvendig for å bistå Ukraina i deira legitime forsvarskamp mot Russland, seier ministeren.</p><p>Den norske foreininga Fritt Ukraina har finansiert innkjøp av dronar til frontlinja i Ukraina.</p><p>Generalsekretær Natalia Antonia Golis er ikkje uroa for at pengar frå norske givere har blitt misbrukt.</p><p>– Vi har ikkje grunn til å tro at nokon av våre dronar har blitt kjøpt inn til overpris eller kommen på avvege, seier Golis til NRK og peikar på omfattande rutinar.</p>Nyleg gjenvunnen uavhengigheit<p>I ein tale laurdag, kommenterte president Volodymyr Zelenskyj avsløringa.</p><p>– Dette gjeld diverre svindel i anskaffinga av elektronisk krigføring og FPV-dronar. Absolutt umoralsk. Dei ansvarlege må stå til rette for dette, sa han, og takka NABU og SAPO for arbeidet.</p><p><small>Les også</small>Ukrainsk minister etterforskes for korrupsjon: – Et godt tegn<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Anti-korrupsjonsmyndigheitene NABU og <span data-content="<p>Specialized Anti-Corruption Prosecutor&#39;s Office (SAPO) er p&aring;talemyndigheten for antikorrupsjonssaker i Ukraina.</p>>SAPO kom med kunngjeringa to dagar etter at nasjonalforsamlinga gjenoppretta uavhengigheita deira.</p><p>Det skjedde etter at eit lovforslag om å gi riksadvokaten større kontroll over etterforskinga deira, gjekk gjennom i parlamentet, og blei møtt med massive demonstrasjonar.</p><p>President Zelenskyj godkjende først den innskrenkande lova, før han deretter signerte kontralova etter stort press frå sivilsamfunnet og EU.</p><p>Blant dei som no blir skulda for å ha tatt del i korrupsjonsringen, er ein av dei som stemte for den første lova, som ville ha innskrenka myndigheita til korrupsjonsjegerane.</p>Frå Zelenskyjs parti<p>NABU og SAPO har ikkje sjølv identifisert dei arresterte offentleg, men fleire ukrainske medium gjer det, basert på lukka kjelder.</p><p>Ukrainska Pravda namngir mellom anna parlamentsmedlem Oleksij Kuznietsov, som tilhøyrer regjeringspartiet Folkets tenar.</p><p>Leiaren for Folkets tenar si parlamentsgruppe sa søndag at også Kuznetov vil bli utestengt frå gruppa medan saka går i retten.</p><p>– Dei som er skuldige i korrupsjon, må bli straffa, uavhengig av status eller stilling, sa David Arakhimia.</p><p>Den ukrainske avisa namngir også tidlegare guvernør i Luhansk, Serhij Haidai, og guvernør i byen Rubizhne, Andrij Jurchenko.</p><p>Jurchenko er avskjediga av Zelenskyj, det same er Haidai.</p><p>Innanriksminister Ihor Klymenko seier til The Kyiv Independent at Nasjonalgarden har fjerna dei mistenkte frå sine postar og satt i gang ei intern etterforsking.</p><p><small>Les også</small>– Dette fører til en ekstrem påkjenning<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p><meta><meta><p></p><noscript><p>Du trenger javascript for å spille av lydklippet «Urix».</p></noscript></p> Skal ha avdekka ukrainsk korrupsjonsring i droneoppkjøp – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer	查看 6579	挪威广播公司	2025-08-04 03:35:32 2025-08-04 17:57:22	word
3230240	有图 <p>Saken oppsummert:<p>Christine Solvang Bellmann lå og sov samme med mannen og lillejenta i båt da det begynte å brenne i nabobåten.Brannen i Kragerøskjærgården spredte seg raskt til deres båt, som også sank.Alle involverte kom seg ut i tide, takket være rask varsling.Kriseteam ble kontaktet i etterkant, men Christine mener kommunene burde varslet automatisk.Familien planlegger å fortsette båtlivet, selv om opplevelsen var skremmende.<p>Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.</p></p><p>Tre dager etter den voldsomme båtbrannen i skjærgården utenfor Kragerø, har småbarnsmamma Christine Solvang Bellmann fra Hvaler fortsatt en uvirkelig følelse.</p><p>– Vi klarer ikke helt å ta det inn over oss, sier hun.</p><p>Sammen med lillejenta lå hun og mannen og sov i båten klokka 6 på morgenen, da de våknet av at folk banket og hoiet og sa at de måtte komme seg ut.</p><p>Bare timer før hadde de ankret opp i Skutevikkilen på Gumøy. De var fire båter, med familie og venner som kjente hverandre, fra Fredrikstad og Hvaler. Til sammen var de åtte voksne og tre barn.</p><p>– Vi kom over fra Strömstad på natta, og ankret opp der de andre båtene allerede lå. Vi hadde bare sovet siden 03-tiden, forteller Christine.</p><p>Det var Fredriksstad Blad som først omtalte familiens opplevelse.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Familiens båt til venstre på dette bildet. Christine Solvang Bellmann sier det var god avstand mellom båtene.</p><small>Foto: Privat</small></p><p><small>Les også</small>Våknet til at båtene sto i brann: – Vi har hatt englevakt<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Overtent på kort tid<p>Da hun ble klar over situasjonen, reagerte de raskt.</p><p>– Jeg tok med lillejenta og gikk opp og inn på land over baugspydet på båten, forteller hun.</p><p>Først tenkte hun at de som var i de andre båtene kunne komme over til deres båt, og at de kunne dra seg unna.</p><p>– Mannen min ringte brannvesenet og fikk en link slik at de kunne se direkte hva som skjedde. Da fikk vi klar beskjed om ikke å gå om bord i båten vår igjen, sier hun.</p><p>For selv om det bare brant kraftig i den ene båten, var varmen og flammene så sterke at det spredte seg videre, selv om båten deres lå et lite stykke unna.</p><p>– Fra det tok fyr i kalesjen til hele båten var overtent gikk det bare et par minutter, sier Christine Solvang Bellmann.</p><p>Innen brannmannskaper kom til stedet, var alle de fire båtene i full fyr, og sank til slutt.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Det var i denne båten det begynte å brenne. Brannårsaken er ikke kjent.</p><small>Foto: Privat</small></p><p><small>Les også</small>Ber folk være varsomme i båthavnene: – Ser noen steder at det sklir ut <svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Ikke sett lignende<p>Til NRK fortalte innsatsleder i brannvesenet, Knut Olav Helleseng, at han ikke hadde sett maken til båtbrann.</p><p>– Jeg har aldri vært utfor noe så stort når det gjelder brann og båt, det var heftig, sa han på torsdag.</p><p>En mann som var om bord i båten som først tok fyr, fortalte at det sto om sekunder da de kom seg unna.</p><p>– Det brant bak i båten og vi ligger foran i båten. Hadde ikke noen slått i båten og skreket, hadde vi ikke vært her, sa han til NRK.</p><p>De kom seg ut via en luke foran i båten.</p><p>Alle de involverte ble hjulpet av hyttefolk som så hva som skjedde. En person rodde noen av dem over til den andre siden, og en kvinne med en rib kom også til unnsetning.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Brannvesenet kom til for å slukke, men måtte konstatere at båtene ikke kunne reddes.</p><small>Foto: Privat</small></p>Kriseteam i dag<p>Søndag har Christine Solvang Bellmann og de andre som opplevde brannen og mistet sine båter, hatt samtaler med kriseteam i Fredrikstad og på Hvaler.</p><p>Hun forteller om tanker hun får, som går på hva om det hadde gått annerledes og de ikke hadde kommet seg ut før båten ble overtent.</p><p>– De to andre barna mine var ikke der. Hva om det hadde gått galt og vi hadde sovnet av røyken og de andre barna hadde blitt sittende alene. Det er mange følelser som kommer og går, sier hun.</p><p>Men at de selv måtte be om en samtale med kriseteamene, er hun spørrende til.</p><p>– Det har vært veldig fint, men det burde gått automatisk ved at våre kommuner ble varslet. Det kan være vanskelig å ta det skrittet selv, fordi man ikke skjønner selv at man trenger det, sier hun.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Flere personer forsøkt å dra bort en båt fra flammene, men lyktes ikke. Fire båter brant opp til slutt.</p><small>Foto: Privat</small></p><p><small>Les også</small>Fire utenlandske turister døde – varsler tilsyn med båtutleie<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Vil ut i båt igjen<p>Til tross for den svært skremmende opplevelsen, gikk det bra med alle, i hvert fall fysisk.</p><p>Blir det mer båtliv på dere?</p><p>– Det er planen, men ikke i år. Båtsesongen er over for oss, men vi må opp på hesten igjen!</p><p>Hun forteller at de er en familie med båttradisjoner på Hvalerøyene i Østfold.</p><p>– Faren min er fisker og mannen er båtmann. Det er viktig at vi kommer oss ut igjen, og må gjøre det.</p><p>Det til tross for at det kan ha vært små marginer som var på deres side denne gangen.</p><p>– Hadde ingen våknet, så hadde vi ikke hatt tid til å komme ut, tenker hun.</p><p><small>Les også</small>Redningsskøyta har hatt dobbelt så mange oppdrag her i sommer<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Reddet seg ut før båten tok fyr – NRK Østfold – Lokale nyheter, TV og radio	查看 6788	挪威广播公司	2025-08-04 04:03:51 2025-08-04 17:57:22	word
3230239	有图 <p>– Vi har gode erfaringar så langt, seier fengselsleiar i Agder, Rolf Velle.</p><p>Ungdomsfengselet ved Agder fengsel, avdeling Evje, opna i april med to plassar. Førre månad blei kapasiteten auka til fire plassar. Planane er klare for ytterlegare utviding.</p><p>– Vi har brukt litt tid på å få på plass bemanning og få litt erfaring, så nå har vi auka til fire plassar, som er det talet vi har plass til i dag, fortel Velle.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Bak denne døra bur ungdom i varetekt eller soning, i ei tid der livet er på vent.</p><small>Foto: privat</small></p><p>Neste veke kjem statsråden for å opne ungdomsfengslet offisielt.</p>Størst i landet<p>Når avdelinga er ferdig utbygd, vil Evje ha det største tilbodet for ungdom i fengsel i Noreg.</p><p>– Vi skal opp i elleve plassar, og da må vi gjennom ei lita ombygging av avdelinga på Evje. Det tar litt tid, men erfaringa er eigentleg positiv. Vi har verkeleg fått utfordra oss, og vi ser at bemanninga der oppe har handtert dette kjempebra, seier Velle.</p><p>Kriminell lavalder<p>I Norge er den kriminelle lavalderen 15 år.Det finnes mange ulike former for straff. Hvor streng straff man får, kommer an på hvor alvorlig det du har gjort er.Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er spesielle straffer som bare ungdom mellom 15 og 18 år kan bli idømt. Målet er å hjelpe ungdom bort fra kriminalitet. Det er politiet eller domstolen som bestemmer hvor lenge straffeperioden skal vare.Fengsel brukes som straff for de mest alvorlige bruddene på loven. Paragrafen som den mindreårige er tiltalt etter i denne saken har en strafferamme på over seks år.FNs barnekonvensjon sier at det skal veldig mye til før man kan sette barn i fengsel.<p>Kilde: Barneombudet</p></p>Mest varetekt<p>I tillegg til Evje finst det ungdomstilbod i fengsla i Bjørgvin og Eidsvoll.</p><p>Det som gjer ungdomsfengsel spesielt utfordrande, er at dei fleste ungdommane ikkje er domfelte – men sit i varetekt.</p><p>– I 2024 var 90 prosent av dei som blei sett inn i ungdomsfengsel i varetekt. Praksis er at dei får éin til to veker i første omgang, som ofte blir forlengd. Nokon sit få veker, mens andre sit ganske mange veker – til og med månader, seier Velle.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Rolf Velle fortel at det er overvekt av barn og unge som sit i varetekt. </p><small>Foto: Kjetil Samuelsen / NRK</small></p><p>– Vi er også klare til å jobbe med dei som skal sone over tid her. Men vi trur den store overvekta framleis blir varetekt, fortel han.</p><p><small>Les også</small>16-åring satt fengslet i fire måneder<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Fleire tilsette<p>Utbygginga betyr også ein stor auke i bemanning.</p><p>– Da vi begynte nyrekrutteringa i år, var vi 25 årsverk på Evje. I løpet av hausten håpar eg å passere 70 tilsette, så det er ei stor endring, seier fengselsleiaren.</p><p>Ungdomsfengsel i Noreg<p>I Noreg finst det tre ungdomseiningar for innsette i alderen 15–18 år.</p><p>Alle fengsla tek imot både varetektsinnsette og domfelte.</p><p>Ungdomseining Vest i Bjørgvin fengsel har 4 plassar.</p><p> Ungdomseining Aust i Romerike fengsel har 6 plassar.</p><p> Ungdomseining Sørvest i Agder fengsel, Evje ungdomseining, har 11 plassar. Fengselet opna i april 2025, og ikkje alle plassane er tekne i bruk enno.</p><p>Einingane har eit tett og nært samarbeid mellom ulike etatar som barnevern, psykisk helsevern, utdanning/opplæring og kommunale tenester.</p><p>KJELDE: Kriminalomsorgen</p></p><p>Målet er å kunne ta imot opptil 11 ungdommar frå nyttår, men tidspunktet er avhengig av framdrifta i byggearbeidet og når tilstrekkeleg bemanning er på plass.</p><p>– Nå kjenner eg ikkje det nøyaktige budsjettet frå 2026 og framover, men det verkar som vi skal ha gode nok rammar til å drifte Evje på ein god måte, seier han.</p><p><small>Les også</small>Ekspertutvalg skal stoppe unge kriminelle: – Vi er satt til å gjøre den kjipe jobben<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Fokus på barnets beste<p>Evje skil seg ut frå andre fengselsavdelingar ved at det er eit ungdomsfengsel, og med det følger eit spesielt ansvar.</p><p>– Det er ganske stor forskjell. Ungdom skal normalt ikkje sitte i fengsel, og ein prøver å finne andre løysingar for barn. Men nokon må vere i fengsel, og da er målet vårt å gjennomføre dette på ein så god måte som mogleg, seier Velle.</p><p><small>Les også</small>Evje får landets største ungdomsfengsel: – En unik mulighet<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Han understrekar at det er høg vaksentettleik og eit sterkt fokus på å skape ein så normal kvardag som mogleg for ungdommane.</p><p>– Vi jobbar med å gjere vurderingar med barnets beste i fokus. Det skil seg klart frå andre fengsel, seier han.</p><p>Måndag 4. august blir fengsla offisielt opna.</p> Snart opnast Noregs største ungdomsfengsel på Evje – NRK Sørlandet – Lokale nyheter, TV og radio	查看 5391	挪威广播公司	2025-08-03 23:52:49 2025-08-04 17:57:21	word
3230238	有图 <p>Tidligere i uken strødde Donald Trump ut nye tollsatser over en rekke land. Da ble det også klart at Norge får 15 prosent toll.</p><p>Resultatet er et lappeteppe av tollsatser for ulike lands eksport til USA.</p><p>Det gir mye å holde styr på for kles- og utstyrsprodusenten Norrøna.</p><p>Norrøna-sjef Jørgen Jørgensen illustrerer poenget ved å trekke frem en fleecegenser fra butikkhyllen på Lysaker.</p><p>– Den er produsert i Kina. Den hadde tidligere en tollsats på 36 prosent. I Kina er det nå to ganger straffetoll på 20 prosent på toppen, så her er vi over 75 prosent i toll, sier Norrøna-sjefen.</p>Venter salgsnedgang i USA<p>Selskapet har i dag produksjon i Litauen, Portugal og Spania, i tillegg til Kina og Vietnam i Asia.</p><p>USA har innført 15 prosent toll mot EU, mens Vietnam fikk en toll på 20 prosent.</p><p>Enkelt forklart er det USAs tollsats mot opprinnelseslandet, altså produksjonslandet, som avgjør hvilken eksporttoll produktet får.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Disse plaggene ventes å bli dyrere i USA. </p><small>Foto: Lokman Ghorbani / NRK</small></p><p>USA er Norrønas største eksportmarked. De har mellom 250 og 300 forhandlere i landet, fire egne butikker, i tillegg til nettsalget.</p><p>De estimerer at tollen vil gi dem en ekstrakostnad på 15 millioner kroner i året. Det vil etter hvert gi dyrere varer for den amerikanske forbrukeren, tror Jørgensen.</p><p>– Det er en massiv kostnad som vi ikke kommer unna. Vi tror at vi over tid vil justere prisene og ta det igjen sånn sett, men for øyeblikket er det en kostnad som vi må håndtere, sier han.</p><p>Men høyere priser løser ikke alle problemer for friluftsprodusenten.</p><p>– I beste fall er totalmarkedet like stort, men at du vil selge færre produkter fordi prisene blir høyere. Kanskje vil også totalmarkedet bli mindre, sier Jørgensen.</p><p> <dh-sporsmal-og-svar-v1><p>Dette må du vite om toll<u-details><u-summary>Hva er toll?<svg></svg></u-summary><p>Toll er en avgift staten legger på varer som kommer inn i landet.</p><p>Norge krever for eksempel toll på ost som importeres fra utlandet. Det gjør at ost fra utlandet koster mer her hjemme, sammenlignet med ost fra norske produsenter. </p><p>Kilde: Regjeringen/Store norske leksikon</p></u-details><u-details><u-summary>Hvordan fungerer det?<svg></svg></u-summary><p>Det er bedriften eller personen som importerer varen som betaler tollen. Det skjer når varen passerer grensen.</p><p>Inntektene fra tollen går til landet som har ilagt den. </p><p>Siden det da koster mer å selge en vare, kan en bedrift sette opp prisen på produktet for å dekke inn kostnaden av tollen.</p><p>Slik kan kostnaden av toll gå ut over forbrukerne. </p></u-details><u-details><u-summary>Hva er formålet?<svg></svg></u-summary><p>Spesielt to argumenter for toll trekkes frem:</p>Styrking av et lands egne bedrifter mot konkurranse fra utlandetInntekter til staten<p>Toll gjør at utenlandske varer blir dyrere for forbrukere i landet de importeres til. Ved å gjøre disse varene dyrere, kan staten håpe at folk heller vil kjøpe lokale produkter. </p><p>Noen mener dermed at toll på importerte varer kan beskytte et lands egne bedrifter mot konkurranse fra utlandet. </p><p>Og siden toll i praksis gir staten ekstra kroner for en vare som sendes over grensen, mener noen at dette vil gi staten mer inntekter. </p><p>Donald Trump trekker også frem et tredje argument: nemlig å bruke toll som et forhandlingskort eller pressmiddel.</p></u-details><u-details><u-summary>Hva har Trump gjort?<svg></svg></u-summary><p>Donald Trump har sagt at han er en stor tilhenger av toll. </p><p>Den amerikanske presidenten er imot frihandel. Frihandel betyr at varer kan eksporteres uten toll, på tvers av landegrenser. </p><p>USA innfører nå en minimumstoll på 10 prosent mot alle land. </p><p>På toppen av det vil ulike land få enda mer toll, avhengig av hva de eksporterer og hvor mye de eksporterer til USA. </p><p>Regjeringen anslår at alle norske varer som sendes til USA får en toll på 15 prosent.</p></u-details><u-details><u-summary>Hvilke konsekvenser får dette for Norge?<svg></svg></u-summary><p>Folk og bedrifter i Norge vil rammes av USAs nye tollsatser:</p><p>Norge eksporterer varer verdt over 60 milliarder kroner til USA årlig. Disse varene blir nå dyrere i USA. </p>Norske bedrifter kan dermed miste kunderHvis Norge svarer med toll mot USA, kan utenlandske varer bli dyrere her hjemmeHøyere priser kan føre til høyere inflasjon<p>Norske varer som sendes til EU, Kina eller andre land kan også bli rammet. Det skjer fordi USA krever økt toll fra flere land. </p><p>Norske bedrifter kan dermed bli nødt til å kutte arbeidsplasser.</p><p>Hvis inflasjonen i Norge fortsetter å være høy, vil Norges bank trolig ikke sette ned renta. </p></u-details></p></dh-sporsmal-og-svar-v1> </p>Kan flytte produksjon til Europa<p>Nå som store produksjonsland i Asia har fått høyere tollsatser enn i Europa må bedrifter ta stilling til hvor det er mest gunstig å produsere varene sine.</p><p>Kommer Norrøna til å flytte produksjonen sin til Litauen, for eksempel?</p><p>– Ikke kortsiktig. Vi produserer ofte i nærheten av der hvor råvarene produseres. Logistikkmessig har det en stor sammenheng, sier Norrøna-sjef Jørgensen.</p><p>– Vi har sett at Kina har blitt hardt rammet, og det har ligget i kortene over noe tid. Så vi har flyttet noe av produksjonen til Vietnam.</p><p> <p><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/-TFG_xOeC6UvV7yQH19YKAWo-RMnt3gN_1XN5Nc1AsdA.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/-TFG_xOeC6UvV7yQH19YKAAXpPjweHdIk7Cqgn7pSdDQ.jpg><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Små forventninger til lavere toll<p>Samtidig pågår det fortsatt forhandlinger om nye handelsavtaler mellom USA og en rekke land.</p><p>Det hvite hus har blant annet gitt Kina en frist til 12. august med å oppnå en ny tollavtale.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) deltar i forhandlingene mellom USA og Norge. Her på vei ut av NRK Marienlyst fredag. </p><small>Foto: NRK</small></p><p>Norge forhandler med USA, men det har kommet få nyheter fra disse forhandlingene.</p><p>– Vi har ikke noe nytt å melde, bortsett fra at vi kommer til å fortsette de samtalene som vi også hadde før fredag med USA, med mål om å få på plass en avtale for Norge, sier næringsminister Cecilie Myrseth til NRK søndag.</p><p>Samtidig erkjenner hun at det vil bli vanskelig å fravike tollen på 15 prosent.</p><p>– Den tollen som nå er varslet, vil nok bli innført, sier hun.</p><p>Norges toll mot eksport til USA vil tre i kraft fra 7. august.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Jørgensen ber om tilrettelegging for næringslivet. </p><small>Foto: Lokman Ghorbani / NRK</small></p><p>Norrøna-eier Jørgensen har ikke store forhåpninger til hva Norge kan oppnå i forhandlingene med USA.</p><p>Han mener regjeringen heller bør fokusere på å legge bedre til rette for norsk næringsliv.</p><p>– Det tror jeg blir viktigere nå, at man gjør norsk næringsliv så konkurransedyktig som mulig.</p><p><small>Les også</small>Handelskrigen kan påverka deg: Difor murar Trump seg inne<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p> Tollkaos for norske bedrifter – kan vri produksjon mot Europa – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet	查看 7658	挪威广播公司	2025-08-04 03:08:01 2025-08-04 17:57:21	word
3230237	有图 <p>Saken oppsummert<p>Den britiske stormen «Floris» bringer med seg rester til Norge, i form av kraftig vind og regn.Meteorologisk institutt har mandag sendt ut oransje farevarsel for vindkast som kan nå opp til 30–35 m/s i Sunnhordland, Rogaland og Agder.Kystområdene i Rogaland vil få det verst, opplyser statsmeteorolog Alexander Skeltved.I tillegg til det oransje varselet, er det sendt ut flere gule varsler som innebærer mye regn i Rogaland, Vestland og Østlandet.NVE har sendt ut gule varsler for flom og jordskred på Vestlandet, Møre og Romsdal og Innlandet, med risiko for lokale oversvømmelser og erosjonsskader.Statsforvalteren i Rogaland har kalt inn berørte kommuner til et møte mandag, for å koordinere beredskapstiltak i forbindelse med uværet.Meteorologene oppfordrer folk til å sikre løse gjenstander for å unngå skader og stengninger i veinettet.<p><sub>Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.</sub></p></p><p>Stormen «Floris», som herjer med det britiske meteorologer beskriver som uvanlig sterk vind for sesongen, nærmer seg nå Norge i form av et kraftig lavtrykk.</p><p>De neste dagene skal det blåse kraftig flere steder. Mandag har meteorologene sendt ut oransje farevarsel for svært mye vind i Sunnhordland, Rogaland og Agder.</p><p>Oransje farenivå<p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Blir det meldt om oransje nivå skal du ta det svært alvorleg. Dette er ikkje noko som skjer ofte, og det betyr stor fare. Førebu deg på alvorlege konsekvensar, og tenk deg om en gang til hvis du har planar om å opphalde deg i det aktuelle området.</p>Vêret kan føre til alvorlege skadarKonsekvensane blir store for mangeReell fare for at liv og verdiar kan gå taptStengte vegar, innstilte båtar, fly m.m.<p>Farenivåa for styrtregn blei innført sommaren 2020. Det er relativt nytt, og det er derfor ikkje nok erfaring til å ha eit raudt nivå. Raudt nivå betyr ekstremvêr, og styrtregn åleine varer gjerne over ei avgrensa periode på nokre timar og treff lokalt.</p><p>Kjelde: yr.no. </p></p><p>– På kysten er det ventet liten til full storm. De farlige vindkastene vil treffe Rogaland først, med opp mot 30 til 35 meter i sekundet tirsdag før været reiser videre nordover, opplyser statsmeteorolog Alexander Skeltved.</p><p>Kraftigst vindkast ventes nær kysten og på fjellet. Langs kysten og inn i enkelte fjorder ventes også høye bølger, forklarer han videre.</p>Frykter flom og skred<p>I tillegg til værvarslingen har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sendt ut gule varsler for både flom og jordskred for deler av Vestlandet, Møre og Romsdal og Innlandet.</p><p>Konsekvensen kan være lokale oversvømmelser og erosjonsskader i bekker og elver.</p><p>– Dette er det laveste varselnivået i forhold til flom, beroliger hydrolog Thomas Væringstad i NVE.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>NVE har sendt ut et varsel om jord- og flomskredfare på gult nivå, for deler av vestlandet, Møre og Romsdal og Innlandet.</p><small>Grafikk: NVE / Varsom.no</small></p><p>– I sum vil det komme mye nedbør på kort tid, og det vil øke mye i en del vassdrag. Det er ikke ventet store konsekvenser, men lokalt kan man oppleve problemer og skader, legger han til.</p><p>I forrige uke ble det sendt ut et oransje farevarsel for styrtregn i samme område.</p><p>– Det gjør at vannføringa vil øke raskere når neste regn kommer, forklarer Væringstad.</p><p>Faren minker onsdag ettermiddag og kveld.</p>Flere farevarsler<p>Sammen med vinden er det ventet lokalt mye nedbør som en kombinasjon av regn og regnbyger.</p><p>De største nedbørmengdene ventes først i sørlige deler av Vestlandet. Her er det sendt ut gult farevarsel med mellom 80 og 120 millimeter regn i løpet av 24 timer.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Meteorologene har også sendt ut gult farevarsel for mye regn</p><small>Grafikk: Meteorologene / MET.NO</small></p><p>Det er også ventet kraftige vindkast på gult nivå for deler av Østlandet, Vestlandet og kysten av Sørlandet og Østlandet. Her er det ventet vindkast på mellom 17 og 33 meter i sekundet, opplyser Skeltved.</p><p>I tillegg kan det komme torden i sammenheng med regnbygene, legger han til.</p>Rogaland kaller inn kommunene<p>Statsforvalteren i Rogaland opplyser til NRK at de mandag har sendt ut innkalling til et samordningsmøte med berørte kommuner på Teams.</p><p>Tema for møtet er det utsendte, oransje farevarselet som gjelder kraftig vind i fylket.</p><p></p><p>Meteorologisk institutt er invitert for å orientere om farevarslene. I tillegg skal kommunene få statusoppdatering fra relevante aktører om forventet utvikling og eventuelle beredskapstiltak.</p><p>– Faren ligger ikke i sterkere vind, men vindretning, varighet av vinden og større konsekvenser som følge av kombinasjonen vind og årstid vil kunne gi store forstyrrelser, står det i innkallingen.</p>Forventer konsekvenser<p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Statsmeteorolog Alexander Skeltved.</p><small>Foto: Vilde Jagland / MET</small></p><p>Meteorologene minner folk om å sikre løse gjenstander før vinden inntreffer.</p><p>– Vi forventer konsekvenser med et oransje farevarsel, i form av at løse gjenstander, trær og lignende kan velte over og føre til stengninger i veinettet, forklarer Skeltved.</p><p>– Det viktigste man kan gjøre i det oransje området nå, er å sikre løse gjenstander som kan blåse av gårde, råder han videre.</p><p>Nyhetstips 03030<p>Har du bilder eller video av uværet?</p>Tips oss!</p> Sender ut flere farevarsler for svært mye vind og regn – NRK Vestland	查看 5852	挪威广播公司	2025-08-04 16:20:56 2025-08-04 17:57:21	word
3230236	有图 <p>Saka oppsummert: <p>Tiril Lindberg, tobarnsmor og supermosjonist, har sprunge over 1000 kilometer i juli, ofte tidleg om morgonen før jobb.Ho har klart å balansere familielivet med to barn og store treningsmengder ved å tilpasse treningsrutinen.I Strava sin månadlege konkurranse blei ho rangert som den tredje beste kvinna globalt for å ha sprunge lengst i juli.Lindberg har blitt kjent med ultraløpmiljøet og trenar mykje i nærområdet, slik at ho alltid er nær barna.Professor Dorthe Stensvold uttaler at det ikkje finst ein fasit på når man bør trene, men understrekar viktigheita av å bevege seg jamleg.<p>Oppsummeringa er laget av ein KI-teneste frå OpenAI. Innhaldet er kvalitetssikra av NRKs journalistar før publisering.</p></p><p>– Det er litt usynleg trening som barna ikkje merkar.</p><p>Det seier supermosjonist Tiril Lindberg om dei mange løpeøktene sine. I eit hektisk familieliv med to barn, har ho sett seg nøydde til å tenke alternativt for å få trent nok.</p><p>Derfor spring ho som hovudregel tidleg på morgonen, før jobb. Då må ho rett og slett stå opp litt tidlegare enn andre folk. </p><p>– I periodar så har det vore sånn klokka fem, halv seks, men dei siste åra har det vore meir vanleg oppvakningstid, frå halv seks til halv sju, seier tobarnsmora.</p><p>Liker du ikkje å trene på morgonen? Ta ein titt her:</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Har forsket på fire millioner netter: dette gjør sen trening med søvnen din</p> Tobarnsmora Tiril sprang 1000 kilometer i juli – på 3. plass på Strava – NRK Sport – Sportsnyheter, resultater og sendeplan	查看 1544	挪威广播公司	2025-08-04 18:20:40 2025-08-04 17:57:21	word
3230235	有图 <p>Politiet meldte klokken 02:15 om en kvinne som skal ha blitt påkjørt i Skiptvet i Østfold.</p><p>Politiet fant henne liggende på bakken. Kvinnen var i live og i stand til å kommunisere. Hun oppga en navngitt person som skal ha kjørt på henne.</p><p>– Det ble utført førstehjelp på kvinnen, men hun ble senere erklært død på stedet, sier operasjonsleder i Øst politidistrikt, Melissa Krag.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Politiet undersøker åstedet etter at en kvinne døde etter en påkjørsel i Skiptvet.</p><small>Foto: Even Bjøringsøy Johnsen / NRK</small></p><p>En mann i 40-årene ble senere pågrepet, siktet for drap.</p><p>– Det er en relasjon mellom avdøde og den pågrepne, men vi kommenterer ikke relasjonen mer nå, sier Krag.</p><p>Politiet er kjent med den siktede fra før. Både han og avdøde er lokale fra Indre Østfold kommune.</p><p>Kvinnens pårørende er varslet.</p>Et lite lokalsamfunn<p>Svein Roger Lunde er politiets innsatsleder på stedet.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Svein Roger Lunde, innsatsleder i Øst politidistrikt, sier pågripelsen av 40-åringen gikk rolig for seg.</p><small>Foto: Even Bjøringsøy Johnsen / NRK</small></p><p>– Det har vært flere personer til stede, men det er pågrepet én antatt gjerningsmann, sier han til NRK.</p><p>Hvordan gikk pågripelsen?</p><p>– Den gikk rolig for seg.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Ordfører i Skiptvet kommune Cecilie Agnalt, sier kommunen ivaretar de berørte.</p><small>Foto: Even Bjøringsøy Johnsen / NRK</small></p><p>Skiptvet er en liten kommune med rett i underkant av 4000 innbyggere.</p><p>– Vi er et lite lokalsamfunn, og vi bor i en kommune med god oversikt. Det berører ganske tett når noe sånt skjer, sier Cecilie Agnalt, ordfører i Skiptvet kommune.</p><p>– Nå er vi som kommune opptatt av god informasjon og at de berørte blir ivaretatt.</p>– Skremmende<p>Rebekka Gåsholt og Nell Rikke Hjerpset bor i området. NRK møter dem mens de er ute og triller med barnevognene.</p><p>– Det er veldig ubehagelig. Det var et sjokk, skikkelig skummelt, sier Nell Rikke om hendelsen.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Nell Rikke Hjerpset og Rebekka Gåsholt synes det er ekkelt når sånt skjer rett ved der de bor.</p><small>Foto: Even Bjøringsøy Johnsen / NRK</small></p><p>Rebekka synes også det var ubehagelig å se politiet der på morgenen.</p><p>– Det er rett ved der vi bor. Det er ekkelt når vi har små barn og sånt skjer så nærme på et så lite sted, sier hun.</p><p>Nell Rikke følger opp: – Det er sånt man hører skjer andre steder, og så skjer det plutselig der man bor.</p><p>Ordfører Agnalt forstår godt at naboer og andre innbyggere er urolige etter det som har skjedd.</p><p>– Derfor prøver vi å gi best mulig informasjon. Det er bare å ta kontakt med kommunen hvis man har behov for det, sier hun.</p>Siktede ikke avhørt<p>Kommunen har opprettet krisestab, og tar vare på dem som er direkte berørt av hendelsen.</p><p>Den siktede mannen blir fremstilt for varetektsfengsling i morgen. Det er igangsatt oppnevning av bistandsadvokat for de etterlatte.</p><p>Politiet jobber videre med å finne ut hva som skjedde i forkant av hendelsen, blant annet gjennom åstedsundersøkelse og tekniske undersøkelser av bilen.</p><p>Den siktede er per nå ikke avhørt.</p><p></p> Mann pågrepet siktet for drap i Skiptvet – NRK Østfold – Lokale nyheter, TV og radio	查看 3631	挪威广播公司	2025-08-04 13:16:20 2025-08-04 17:57:21	word

10557 1 423 Next»