数据管理系统

菜单

19:29:51

序号	标题 / 预览内容	原文长度	来源	发布时间入库时间	下载
3239797	无图 <p>Nyhetstips 03030<p>Har du bilder, video eller er på stedet?</p>Tips oss!</p> Det er avfyrt skudd inne på Nav-kontor på St. Hanshaugen i Oslo – Stor-Oslo	查看 79	挪威广播公司	2025-08-08 19:52:27 2025-08-10 18:59:30	word
3239796	有图 <p> <p> <p> <details> <summary> <p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> Valg <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> <p> <p> Alt om valget <svg></svg> </p> </p> </summary> <p> Sametingsvalgomaten <svg></svg> Få oversikt over sametingspartiene <svg></svg> Valgomaten <svg></svg> Alt om sametingsvalget <svg></svg> </p> </details> </p> </p> </p><p>Loga sámegillii.</p><p>Torsdag møttes sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) og presidentkandidatene Vibeke Larsen (Nkf) og Svein Atle Somby (Ap) for presidentdebatt.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Det ble tid til kaffeprat før duellen var i gang.</p><small>Foto: Anne Ragnhild Porsanger / NRK</small></p><p>På forhånd var det knyttet spenning til hvem Arbeiderpartiets presidentkandidat vil være på side med.</p><p><p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><noscript><p>En av dem vil mest sannsynlig styre Sametinget de neste fire årene. NSR, Nordkalottfolket og Arbeiderpartiet møtes til debatt.Du trenger javascript for å se video.</p></noscript></p><p>En av dem vil mest sannsynlig styre Sametinget de neste fire årene. NSR, Nordkalottfolket og Arbeiderpartiet møtes til debatt.</p>Politisk flørt<p>Arbeiderpartiet har fortsatt ikke valgt seg ut noen å samarbeide med. Somby sier at Ap har sin egen politikk og står mellom Nkf og NSR, som ofte er uenige.</p><p>– Vi søker kompromisser og prøver å fremme vår politikk med disse.</p><p>Arbeiderpartiet følger dem som best støtter deres agenda, men til syvende og sist avgjør valgresultatet etter folkets stemmer, sier han.</p><p>Dermed holder Arbeiderpartiet døra åpen for å samarbeide med begge parter etter valget.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Politisk kommentator i NRK Sápmi Mona Solbakk er selverklært sametingsnerd, og sier at flørten mellom Ap og Nkf er spennende. </p><small>Foto: Anne Ragnhild Porsanger / NRK</small></p><p>Meningsmålinger NRK har gjort, viser at Nordkalottfolket og NSR er de klart største partiene på Sametinget. </p><p>Arbeiderpartiet kan derfor få en avgjørende rolle etter valget, siden det er det tredje største partiet og trolig kan avgjøre hvilket av de to partiene som får makten.</p><p>Det forklarer politisk kommentator i NRK, Mona Solbakk.</p>Les Solbakks vurdering av debatten:<p> <dh-infosveip-v1><dh-infosveip><svg></svg><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/ToMUgHRdOQUFOXO_11YTBgUvKFt8FyZNHRwUZ2o2qA3g><source srcset="https://gfx.nrk.no/ToMUgHRdOQUFOXO_11YTBg7ghPkZ8UtDvHiVn3ZlNQIQ><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Uenige om areal<p>Sametingspresident Silje Karine Muotka kritiserte Arbeiderpartiets kandidat og hevdet at Ap på Sametinget ikke klarer å oppnå resultater med energiminister Terje Aasland (Ap) når det gjelder å ivareta samiske interesser.</p><p>– Det ser ikke ut til at Arbeiderpartiet selv når gjennom, selv om hele samfunnet skriker om det, sier Muotka.</p><p><small>Les også</small>Dette er Fosen-saken<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Arbeiderpartiets presidentkandidat Svein Atle Somby og sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR).</p><small>Foto: Anne Ragnhild Porsanger / NRK</small></p><p>Somby mener på sin side at Sametinget kunne vært tidligere på banen, hatt bedre <span data-content="<p>Sameloven inneholder en plikt for staten, fylkeskommuner og kommuner til &aring; konsultere Sametinget og andre samiske interesser i saker som ang&aring;r dem.</p>>konsultasjoner, og samtidig gått inn for å finne løsninger istedenfor å si nei.</p><p>– Når Sametinget er valgt, så er det de som skal konsulteres. Det er ikke samisk Arbeiderparti som har ansvaret, sier Somby.</p><p>Nordkalottfolkets presidentkandidat Vibeke Larsen påpeker at NSR ansvarliggjør Arbeiderpartiet for regjeringens handlinger.</p><p>– Da forteller man jo egentlig at uten Arbeiderpartiet så får man ingenting gjort i Sametinget, sier Larsen.</p><p> <dh-bildekollasj-v1><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/ToMUgHRdOQUFOXO_11YTBgrbokciASPFhklwvSBMIJIA><source srcset="https://gfx.nrk.no/ToMUgHRdOQUFOXO_11YTBg7fwka8CmbvYG1Y0a3mAJxw><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Nordkalottfolkets presidentkandidat Vibeke Larsen.</p><small>Foto: Anne Ragnhild Porsanger / NRK</small></p><p>Nordkalottfolket foretrekker å snakke med kommunene fremfor stadige <span data-content="<p>Innsigelse betyr at beslutningsmakten om en plan flyttes fra kommunen til departementet, som da gj&oslash;r den endelige, juridisk bindende avgj&oslash;relsen.</p>>innsigelser.</p><p>Muotka sier at selv om Sametinget gir innsigelser, er det fortsatt mulig med løsninger. Hun trekker frem Alta kommunes forslag til arealplaner som et eksempel.</p><p>– Sametinget hadde flere merknader. Alta kommune tilpasset seg disse for å iverate interessene, slik at planen gikk bra.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Presidentkandidatene sto tett oppå hverandre under duellen.</p><small>Foto: Anne Ragnhild Porsanger / NRK</small></p><p>Somby ønsker mer åpenhet om Sametingets arbeid og konsultering med storsamfunnet og regjeringen. Muotka er enig i at arbeidsmåten kan forbedres.</p><p>– Vi må ta hensyn til at det er få steder hvor samene utgjør flertallet, ellers er samene er en liten og sårbar minoritet, sier Muotka.</p><p><small>Les også</small>Sametingsvalget: Dette vil de tre presidentkandidatene endre<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Nordkalottfolkets presidentkandidat sier det også er viktig å fokusere på privat næringsliv, særlig i samiske samfunn hvor Sametinget som offentlig institusjon ikke er til stede til å skape arbeidsplasser.</p><p>Sametingspresidenten understreker at Sametinget bør gi samisk innsikt og veiledning, med peker på deres planveileder for kommunene.</p><p>Hør debatten her eller se den lenger oppe:</p><p><meta><meta><p></p><noscript><p>Du trenger javascript for å spille av lydklippet «Válggat».</p></noscript></p><p> <p> <p> Hvem er du mest enig med? </p> <p> <p> Vibeke Larsen Svein Atle Somby Silje Karine Muotka </p> Vis resultat <p> Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet. </p> </p> </p> </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Hvilket sametingsparti er du mest enig med? <p>Ta Sametingsvalgomaten!</p> Silje Karine Muotka, Vibeke Larsen og Svein Atle Somby møttes til presidentduell – NRK Sápmi - samiske nyheter, kultur og underholdning	查看 8571	挪威广播公司	2025-08-08 18:00:38 2025-08-10 18:59:30	word
3239795	有图 <p> <p> <p> <details> <summary> <p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> Valg <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> <p> <p> Alt om valget <svg></svg> </p> </p> </summary> <p> Partiguiden <svg></svg> Valgomaten <svg></svg> Sametingsvalgomaten <svg></svg> Siste meningsmåling <svg></svg> Alle artikler <svg></svg> </p> </details> </p> </p> </p><p>– Jeg fatter ikke at det som skjer i Gaza får å fortsette. Jeg kjenner på en håpløshet for hele menneskeheten, sier Synnøve Opgård.</p><p>Bestemoren og bedriftseieren fra Alta setter ord på det mange i Norge og verden kjenner på: Fortvilelse og maktesløshet rundt det som skjer i Gaza.</p><p>Hun har akkurat fått barn og barnebarn på besøk. Lille Aili spiser druer vasket med rent vann fra springen og skal snart få bade i bassenget i hagen.</p><p>Men bestemoren klarer ikke å glede seg fullt ut over livet. Hun kjenner nesten på en skyldfølelse, sier hun.</p><p>– Man klarer ikke å nyte det. Man klarer ikke å la være å tenke på det som skjer i Gaza, sier hun.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Bestemoren fra Alta synes det er tungt å ta innover seg all lidelsen til særlig barna i Gaza. Hun mener likevel hun har en plikt til ikke å se bort. </p><small>Foto: Hanne Larsen / NRK</small></p>Død og sult<p>Over 60.000 palestinere antas drept i israelske angrep på Gazastripen siden krigen startet mellom Israel og Hamas 7. oktober 2023. Det ifølge palestinske myndigheter.</p><p>I tillegg er det en pågående sultkatastrofe på Gaza fordi israelske myndigheter hindrer mat og nødhjelp å komme inn.</p><p>Uskyldige barn, kvinner og menn blir beskutt mens de står i matkø.</p><p>Israel fordømmes av en hel verden, men sier til sitt forsvar at de er ute etter å ta Hamas.</p><p>Målet til Israel er også å frigi de israelske gislene som Hamas tok til fange under terrorangrepet i 2023.</p><p>– For meg handler det ikke om hvem som er i konflikt. For meg handler det om menneskeverd, sier Opgård.</p><p><small>Les også</small>Svolt<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Stemmen hennes skjelver når hun snakker om Gaza. Hun sier at hun tenker mye på hva hun selv kan gjøre.</p><p>– Jeg gir jo penger til hjelpeorganisasjoner, men hva hjelper det så lenge trailerne blir stående fast på grensen, sier hun.</p><p>Opgård er aktiv på sosiale medier, men legger merke til at innlegg som hun poster om Gaza får få likes.</p><p>– Jeg tror mange ikke tør å trykke liker, sier hun.</p><p>– Hvorfor tror du det er sånn?</p><p>– Jeg tror vi har så dårlig samvittighet for det som skjedde med jødene under 2. verdenskrig at mange er redd for å si eller gjøre noe som kan tolkes feil, sier hun.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Synnøve Opgård klarer ikke å nyte livet så lenge hun vet at folket i Gaza lider. </p><small>Foto: Hanne Larsen / NRK</small></p>Blir kontaktet fra hele landet<p>Ifølge Line Khateeb, leder i Palestinakomiteen, setter Opgårds ord på det mange i Norge kjenner på.</p><p>Organisasjonen blir kontaktet av folk fra hele landet som sender e-post, SMS eller tar kontakt på stand.</p><p>Hun viser til at de har gått fra 5500 medlemmer i september 2023 til 12807 i juli 2025. Senest i juli fikk de 428 nye medlemmer.</p><p>– Folk spør om alt mulig. Fra hvordan de kan hjelpe folk i Gaza, om de kan få hjelp til å få ut familie. Og så lurer de på: Hvorfor gjør ikke Norge mer, sier Khateeb.</p><p>Synnøve Opgård stusser også over at norske myndigheter ikke gjør mer.</p><p>– Jeg tenker at Norge er et rikt land som mange ser opp til. Vi har respekt i verden. Hva vi gjør betyr noe.</p><p>– Jeg mener vi burde boikottet Israel og at vi bør trekke oljefondet ut av Israel, sier hun.</p><p><small>Les også</small>AUF-krav til regjeringen: – oljefondet ut av Israel<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Line Khateeb mener det er påfallende at Norge ikke reagerer hardere mot Israel. Hun minner om hva som skjedde da Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina i 2022.</p><p>Da brukte Norge og andre europeiske land kun dager på å innføre knallharde sanksjoner mot Russland.</p><p>– Det er en dobbeltmoral her, sier Khateeb.</p><p> <p><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/GV5DnN3OHXG7ygSc01vupAcTvLXd4Z9UeNSEO4SgFOGg.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/GV5DnN3OHXG7ygSc01vupAqdFn1Hn_gbNLSvp3YUqVqA.jpg><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Synnøve Opgård tenker mye på hva hun som privatperson kan gjøre for å bidra til å stanse lidelsene på Gaza-stripen. </p><small>Foto: Hanne Larsen / NRK</small></p><p>Synnøve Opgård i Alta er ikke bare bestemor, hun eier også en reiselivsbedrift i byen. På spørsmål om hun ikke er bekymret for å miste kunder blant de som støtter Israel, svarer hun:</p><p>– Jeg må jo tro at folk flest føler det samme som jeg føler. Og at de ikke vil bruke det mot meg i ettertid.</p><p> <p> <p> <p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> Valg <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> <img src="https://static.dh.nrk.no/valg/2025/profilelementer/partiguide.png" rel="noopener noreferrer"> <p> <p> Partiguiden <p>Enkel oversikt over norsk politikk</p> </p> <svg></svg> </p> <img src="https://static.dh.nrk.no/valg/2025/profilelementer/stortingsvalgomat.png" rel="noopener noreferrer"> <p> <p> Valgomaten <p>Finn partiene du er mest enig med</p> </p> <svg></svg> </p> <img src="https://static.dh.nrk.no/valg/2025/profilelementer/sametingsvalgomat.png" rel="noopener noreferrer"> <p> <p> Sametingsvalgomaten <p>Finn ditt sametingsparti</p> </p> <svg></svg> </p> <img src="https://static.dh.nrk.no/valg/2025/profilelementer/meningsmalinger.png" rel="noopener noreferrer"> <p> <p> Siste meningsmåling <p>Hvordan ville Norge stemt?</p> </p> <svg></svg> </p> <p> Alt om valget </p> <svg></svg> </p> </p> </p> Vanlige folk kjenner på maktesløshet om Gaza og ber om at mer gjøres – NRK Troms og Finnmark	查看 8494	挪威广播公司	2025-08-09 02:55:14 2025-08-10 18:59:30	word
3239794	有图 <p>Saken oppsummert<p>Klima og miljø har falt til tredjeplass på Arendalsukas temaliste, bak helse og næringsliv.Dette er første gang siden 2018 at klima ikke er blant de to øverste temaene.Prosjektleder Tone Skindlo Taraldsen mener klima nå er integrert i andre diskusjoner, som teknologi og byutvikling.Bellona-leder Frederic Hauge mener klimautfordringene ikke tas på alvor og kaller dette «vår tids nye klimafornektelse».Opinionsundersøkelser viser at interessen for klima fortsatt er høy blant folk, med 70 % som oppgir at de er opptatt av natur- og klimaspørsmål.Naturvernforbundet etterlyser politisk handling fremfor flere debatter om klima.<p>Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.</p></p><p>– Klima og miljø har vært et av de mest debatterte temaene i Arendalsuka nesten alltid, og lå på topp inntil for to år siden, hvor helse gikk foran klima og miljø, bekrefter prosjektleder Tone Skindlo Taraldsen i Arendalsuka.</p><p>Temaet klima og miljø har i årevis vært en av bærebjelkene under Arendalsuka, men i år faller det ned til tredjeplass på lista over de mest populære temaene.</p><p>Det viser nøkkeltallene fra arrangørene selv.</p><p>I 2025 er det helse som topper statistikken, etterfulgt av næringsliv – før klima og miljø følger på tredje.</p><p><small>Les også</small>Forskere: Klimaendringer gjorde hetebølgen i Norge tre ganger mer sannsynlig<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Tallene markerer et trendskifte<p>Det er første gang siden 2018 at klima ikke er blant de to øverste temaene under uka som samler store deler av det politiske Norge.</p><p>Fra 2019 til 2023 lå klima og miljø helt øverst på temalista, og dominerte programmet både i antall arrangementer og politisk oppmerksomhet. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>En klimaaktivist blir båret bort fra NRKs direktesendte Partilederdebatt på kulturhuset i Arendal i 2023. </p><small>Foto: Heiko Junge / NTB</small></p><p>I 2024 falt temaet til andreplass, og i år altså videre ned til tredje.</p><p>Nedgangen skjer samtidig som stadig flere rapporter advarer om konsekvensene av klimaendringer, og mens store deler av Europa opplever ekstremvær og rekordtemperaturer.</p><p></p>Integrert del av debattene<p>Klima er fortsatt er et stort tema med over 300 arrangementer og stands.</p><p>Prosjektleder for Arendalsuka, Tone Skindlo Taraldsen, mener likevel ikke at interessen nødvendigvis har falt.</p><p><small>Les også</small>Ber om fengsel for snikfilming<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Hun mener miljøspørsmål i større grad er flettet inn i andre diskusjoner.</p><p>– Nå opplever vi at aktørene tar det på alvor. Det blir en naturlig integrert del av de andre debattene. Enten det handler om byutvikling, teknologi eller hva det skal være, så er det fortsatt en del av debatten, sier Taraldsen.</p>– Vår tids nye klimafornektelse<p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Fredrik Hauge på Bellonas båt i Arendal.</p><small>Foto: Espen Bierud / NRK</small></p><p>Fredrik Hauge i Bellona er uenig i at klimasaken er «integrert» i andre temaer, slik Arendalsuka selv antyder. Tvert imot mener han alvoret i klimautfordringene ofte glattes over.</p><p>– Fordi at alvorligheten i utfordringen er ikke integrert. Vi forstår ikke utfordringen. Vi forstår ikke at vi må ta valg. Og det er vår tids nye klimafornektelse, sier han.</p><p>På gata i Arendal møter vi Thale-Kristin Stalenget, som ikke er særlig overrasket over at klima- og miljøsaken taper plass i årets Arendalsuke.</p><p>Hun mener det kan skyldes at verdensbildet har endret seg.</p><p>– Det blir mer fokus på Trump og konflikter i verden, og det overskygger klimasaken, sier hun. </p><p><small>Les også</small>Her koster det 75.000 om du vil ha en debatt<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Naturvernere ikke bekymret<p>Lise Helset Eide er kommunikasjonssjef i Naturvernforbundet. Hun tror ikke interessen for klima er dalende. </p><p>– Det narrativet som tegnes om at interessen er dalende, opplever vi som sterkt overdrevet. Tvert imot ser vi at natur- og miljøsaken har blitt en viktig faktor innenfor svært mange andre temaer, sier Eide. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Lise Helset Eide i Naturvernforbundet mener det er feil at færre bryr seg om Klima og miljø. </p><small>Foto: Ane Øvrebø / Naturvernforbundet</small></p> <p>Hun viser til en opinionsundersøkelse Naturvernforbundet, WWF og Regnskogfondetgjennomførte tidligere i år. </p><p>Her svarte 53 prosent at natur og klima er viktig når de skal stemme i høst, og 70 prosent oppga at de er opptatt av natur- og klimaspørsmål. </p><p>– Så vi etterlyser ikke mer prat og flere debatter på Arendalsuka; nå ønsker både Naturvernforbundet og folk flest politisk handling, påpeker Eide. </p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Klimasaken kjølner: Ikke lenger hetest på Arendalsuka – NRK Sørlandet – Lokale nyheter, TV og radio	查看 5827	挪威广播公司	2025-08-09 02:42:50 2025-08-10 18:59:30	word
3239793	有图 <p>Østerrikske Mika Vermeulen overrasket hele feltet da han rykket fra de andre med over to runder igjen, før han holdt unna og vant fredagens 15 kilometer fellesstart under Blinkfestivalen i Sandnes.</p><p>19 sekunder senere fullførte en av fjorårets store kometer, Inderøy-løperen Einar Hedegart, på en tolvteplass.</p><p>23-åringen jobbet iherdig på for å få en luke underveis, men måtte se at det hele var forgjeves.</p><p>– Det var ikke min dag i dag, sukket han etter målgang.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>– LURTE ALLE: Mika Vermeulen kastet seg på en gressflekk og jublet «jeg lurte alle» da seieren var sikret.</p><small>Foto: Hanne Skjellum / NRK</small></p>Måtte sy i ansiktet<p>Hedegart var nemlig aldri med i seierskampen på de siste tre rundene, etter at han brakk staven like før Vermeulen satte inn vinnerrykket.</p><p>Uhellet stilte seg i rekken av det som må kunne oppsummeres som en ulykkesdag for 23-åringen.</p><p>Tidligere fredag endte en rulleskiøkt med fall og fire sting som måtte sys på haken.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: Skjermdump / Instagram: einar_hedegart</small></p><p>Opprinnelig vurderte Hedegart om han skulle stille til start i både skiskyting- og langrennskonkurransen under Blinkfestivalen fredag.</p><p>Fallet spolerte imidlertid planene, og med en plastret hake ble fellesstarten i langrenn hans eneste konkurranse for dagen.</p>Flere Klæbo-stikk<p>Hedegart kvalifiserte seg til fredagens fellesstart med å ta en femteplass under Lysebotn opp tidligere i uken.</p><p>Allerede da så han fram imot helgen, hvor han ønsket å utfordre Klæbo, som ikke stilte til start da Hedegart i fjor vant sprinten under Blinkfestivalen.</p><p>– Jeg har sett at Klæbo har feriert med dama i hele sommer. Personlig har jeg ikke så mye tro på Klæbo akkurat nå, men vi får se, sa Hedegart onsdag.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>PLASTRET: Einar Hedegart måtte ha legehjelp etter fallet under en rulleskiøkt.</p><small>Foto: Hanne Skjellum / NRK</small></p><p>Fredag hadde han få problemer med å slå Klæbo som kom i mål på 25. plass, over to minutter bak vinneren.</p><p>Underveis ble Klæbo også slått av Lars Michael Bjertnæs på en innlagt spurt, selv om Klæbo gikk først ut på oppløpet.</p><p>Det fikk Hedegart til å gjenta onsdagens stikk etter målgang.</p><p>– Klæbo har vel bare vært på sommerferie i år, så det skulle vel bare mangle.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>TILSKUERE: Tidligere i sommer var Johannes Høsflot Klæbo sammen med sin forlovede Pernille Døsvik på Bislett Games.</p><small>Foto: Heiko Junge / NTB</small></p><p>Like etter konfronterte NRK Klæbo med Hedegarts «ferieobservasjoner».</p><p>– Han må jo melde på noe. Når du legger inn formen til Blink, så kan du melde på det, svarte Klæbo.</p><p>Den franske stjernen Lucas Chanavat lo da han fikk høre om Hedegart, som tydelig har mer tro på seg selv enn Klæbo.</p><p>– Han må være veldig selvsikker hvis han sier slikt. Han kan kanskje slå han på sommeren, men jeg tviler på at han kan slå ham til vinteren, sa Chanavat.</p><p><tv-widget></tv-widget><noscript></noscript></p>Inviterer til spurtduell<p>Selv om Klæbo var kjapp i replikken da han fikk høre hva Hedegart hadde sagt, erkjente han at ikke er i toppform.</p><p>– Det var blytungt. Det er for tidlig for meg. Jeg er så dårlig når jeg ikke har fått slike hardøkter.</p><p>Han likte godt at Bjertnæs utfordret han til duell.</p><p><p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><noscript><p>Spurtslår KlæboDu trenger javascript for å se video.</p></noscript></p></p><p>– Det var artig. Han kom som en kule. Jeg hadde ikke nubbekjangs. Jeg må ha litt hurtighetstrening i høst også, kjenner jeg. Dette er den første spurten jeg gjør denne sesongen, sa Klæbo og fortsatte:</p><p>– Vi er i august. Det er lenge til vi skal være i form. For min del pleier det å hjelpe å få disse konkurransene her. Han kan prøve å henge med i en spurt til vinteren, så får vi se om det blir noe annet da.</p>Kandidat til OL-medalje<p>Hedegart har lenge vært i tvil om det er langrenn eller skiskyting han skal satse på. Tidlig i forrige sesong presterte han best i langrennsløypa og mange mente det var idretten han burde satse på.</p><p>Men etter NM-gullet i skiskyting på hjemmebane i mars, var han sikker på at det var skiskytter han skulle bli:</p><p><small>Les også</small>Snudde fullstendig etter NM-gull: – Skal være skiskytter nå<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Gjennom våren og sommeren har planene nok en gang blitt kastet om på.</p><p>Nå heller han den andre veien igjen.</p><p>– Det blir mest langrenn. Men jeg skyter fremdeles en god del, men det er mer for å gjøre comeback i skiskyting neste år. For at det ikke skal bli altfor vanskelig. I år går jeg litt for langrenn, sier Hedegart.</p><p>– 100 prosent for langrenn eller litt?</p><p>– Litt. Trenger ikke noe mer enn det.</p><p>Landslagsløper Iver Tildheim Andersen er klinkende klar på hva han mener Hedegart bør gå for.</p><p>– Han imponerer for å si det sånn, og er mer langrennsløper i mine øyne nå. Det er der han virkelig har spisskompetansen, sier Andersen.</p><p>– Hvilket valg ville du anbefalt ham?</p><p>– Det er bare å satse på 10 kilometer fri og ta OL-gull til vinteren.</p><p>NRKs ekspertkommentator Torgeir Bjørn tror også Hedegart kan ta medalje om han satser mot distansen.</p><p>– Jeg ville anbefalt ham å gjøre alt han kan for å gå 10-kilometeren i OL, sier Bjørn.</p><p>Lørdag er det både langrennssprint og fellesstarter i skiskyting fra Blinkfestivalen. Du kan se det hele fra klokken 19.30 på NRK1.</p><p> <nrkno-playlist> <p> <p> <p>null</p> </p> <nrkno-player src="nrk:805b8545-6457-4bf0-ae15-16a89c677869"> </nrkno-player> <p> <p>Spiller nå</p> </p> <p> Er det greit å jogge i baris? 01:18 </p> <p>Neste </p> <img src="https://gfx.nrk.no/cx68QIGFuOs-EQAbjeMwow7aUZWYRvsEs8qYEoUQTPjw" rel="noopener noreferrer"> Vekt har «alt» å si i motbakkene i Tour de France 02:58 <img src="https://gfx.nrk.no/Vd153AXpchAoGCm3m6QRwwxENRDnV_o4Zaf1g_CIvp7A" rel="noopener noreferrer"> Finter ut alle - inkludert seg selv 00:45 <img src="https://gfx.nrk.no/Uta9_qfO0wxXVo1A1UH7ZwKwWAkDUFT-_PNIGswt1q3A" rel="noopener noreferrer"> Fikk marerittbeskjed av NRK 00:55 <p> Vis flere </p> </p> </nrkno-playlist></p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Ler av Einar Hedegarts Johannes Høsflot Klæbo-melding: – Må være veldig selvsikker – NRK Sport – Sportsnyheter, resultater og sendeplan	查看 7766	挪威广播公司	2025-08-09 15:20:01 2025-08-10 18:59:30	word
3239792	有图 <p>– Det er veldig rart for oss. Det å være der i går med sønnen og svigerdatteren vår og ha det veldig koselig. Og dagen etterpå er det et krigsområde.</p><p>Det sier Hege Vang til NRK.</p><p>Torsdag kom hun tilbake til Norge etter en 16 dager lang ferie med familien i Saroniabukta, som ligger like utenfor Athen.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Hege Vang og mannen Hugo Fulgestad på ferie i Athen. Bildet ble tatt to dager før brannen brøt ut. </p><small>Foto: Familie i Hellas</small></p><p>– Det var veldig varmt, og veldig mye vind. Veldig, veldig, veldig mye vind. Og veldig tørt, selvfølgelig. Det har jo ikke regnet på veldig lang tid der borte, sier hun.</p><p>Fredag satte den kraftige vinden fart på skogbranner flere steder i landet. Lokale myndigheter advarer om vindkast på opptil 24 meter per sekund, spesielt i det sørlige Egeerhavet.</p><p>Områdene som hittil er berørt av brannene er Keratea, Palaia Fokaia, Peloponnes-halvøya og Milos.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Et hus er skadet av brann mens en skogbrann herjer i Keratea, nær Athen,</p><small>Foto: Stelios Misinas / Reuters / NTB</small></p><p>Sterk vind er også ventet gjennom helgen, ifølge lokale myndigheter.</p>– Røyken ble for tykk og utrygg<p>Vang sier også at lokalbefolkningen ikke har sett en lignende brann noensinne.</p><p>– De kommer med bøtter. De prøver å redde det de kan, spyler vann fra vannslangen på husveggene for å prøve å unngå at flammene skal komme inn på husene sine, sier hun.</p><p>– Det er jo en naturkatastrofe av en annen verden, sier Vang videre.</p><p> <dh-infosveip-v1><dh-infosveip><svg></svg><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/fxCh69_Y4KRUKn5gmHJPxQarldUk149ICUq8v7FturOg><source srcset="https://gfx.nrk.no/fxCh69_Y4KRUKn5gmHJPxQg0pyeihE6k12c_aeu7b5lw><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Lokale innbyggere forsøker å slukke selv i Saroniabukta, som ligger like utenfor Athen.</p><small>Foto: Privat</small></p><p>Han berømmer det greske brannvesenet, helikopterpilotene, flypilotene, de frivillige og lokalbefolkningen som kjemper imot flammehavet.</p><p>– Dette er på en skala som vi i Norge er heldige nok til å aldri oppleve.</p>Tre personer omkommet<p>Over 200 brannfolk, 11 fly og syv helikoptre jobber fredag med å slukke brannen i Keratea opplyser brannsjef Costas Tsigkas til allmenn kringkasteren ERT.</p><p>– Det er en vanskelig brann, sier Tsigkas.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: Stelios Misinas / Reuters / NTB</small></p><p>Tre personer er meldt døde som følge av den kraftige vinden og skogbrannen, melder lokale myndigheter.</p><p>– Brannmenn har funnet en eldre person som var død i et utbrent hus i Keratea. Den sterke vinden gjør det vanskelig for flyene å slippe vann, sier branntjenestens talsperson Vassilis Vathrakogiannis til journalister under en pressekonferanse.</p><p>Samtidig opplyser kystvakten at en vietnamesisk mann og kvinne fra et cruiseskip døde på Sarakiniko-stranden på turistøya Milos i Kykladene, som følge av vinden.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Lokalbefolkningen i Keratea kaster vann på flammene. </p><small>Foto: Thanassis Stavrakis / AP / NTB</small></p><p>– Mannen og kvinnen ble funnet bevisstløse i sjøen og fraktet til det lokale helsesenteret, sa en talsperson for kystvakten.</p><p>– Kvinnen falt i vannet, og mannen forsøkte tilsynelatende å redde henne, sier talspersonen videre.</p><p><small>Les også</small>Ekstremværsommeren 2025<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Stopper fergetrafikken<p>Kystvakten opplyser at fergene til Paros og Naxos er innstilt.</p><p>I området står reisende med sekker og kofferter i en lange køer ved billettkontoret for å prøve å endre reiseplanene sine, ifølge AFP.</p><p><small>Les også</small>Verste skogbrann i Frankrike på 76 år<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>– Det er lange køer, mye kaos, alle står i sola og det er en veldig tøff situasjon, sier Philip Elias, en amerikansk turist til nyhetsbyrået.</p><p>Ferger til øyene Aegina, Hydra, Poros og Spetses går som normalt, ifølge kystvakten.</p><p>Interessert i mer fra Utenriksredaksjonen? Hør redaksjonens siste podkast:</p><p><meta><meta><p></p><noscript><p>Du trenger javascript for å spille av lydklippet «Urix».</p></noscript></p> Skogbrann Hellas : – En tragisk opplevelse – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer	查看 4994	挪威广播公司	2025-08-09 15:11:09 2025-08-10 18:59:30	word
3239791	有图 <p>– Det kunne ha gått skikkelig galt, sier reiselivssjef i Lofoten, Line Renate Samuelsen.</p><p>I juni dro en fransk mann og hans sønn ut på en fjelltur i Lofoten.</p><p>De skulle på Reinebringen. Det populære fjellet, som også har blitt kalt «Norges farligste turistmål». </p><p>Far og sønn valgte en litt uvanlig rute og i løpet av kvelden innså franskmennene at de hadde problemer.</p><p>Skydekket var for lavt til at redningshelikopteret kunne hente dem ned. I stedet måtte frivillige prøve å nærme seg turgåerne til fots.</p><p>Timene gikk. Ikke før klokken 05.30 dagen etter var de hentet ned, ifølge Lofotposten.</p><p>I etterkant valgte Destinasjon Lofoten å anmeldte det franske reiselivsselskapet 66ºNord som hadde arrangert turen. Noe Dagens Næringsliv tidligere har omtalt.</p><p>– Anmeldelsen går egentlig ut på to ting, sier Line Renate Samuelsen.</p><p>– De er politianmeldt for å ha sent to personer ut på en selvguidet tur i et veldig farlig område, en dag de ikke skulle vært i fjellet. Den andre tingen er at vi ønsker at A-Krim skal se nærmere på selskapet for å kontrollere både transportreglement, arbeidstidsbestemmelser og lønnsordninger.</p><p><small>Les også</small>Ble kalt livsfarlig – nå har de ingen alvorlige ulykker<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Reiselivssjef i Destination Lofoten, Line Renate Samuelsen.</p><small>Foto: John Inge Johansen</small></p>– Intern gjennomgang<p>NRK har fått svar fra 66ºNord på e-post.</p><p>De sier de ikke er kjent med noen anmeldelse fra Destinasjon Lofoten.</p><p>– Dersom en slik prosess skulle bli igangsatt, vil vi naturligvis svare på en åpen og ansvarlig måte, slik vi alltid har gjort, skriver selskapet.</p><p>På spørsmål om det var forsvarlig å sende de franske turistene ut på den aktuelle turen, så svarer representanten for 66ºNord at turen var en selvguidet reise til kunder som hadde oppgitt tidligere erfaring fra fjellområder.</p><p>– Før avreise mottok de en grundig brifing som dekket ruten, værforhold, nødvendig utstyr og muligheter for å snu ved vanskeligheter eller forverret vær.</p><p>66ºNord sier videre at de beklager sterkt at turen endte med en redningsaksjon, til tross for de forholdsregler som ble tatt.</p><p>– Vi har iverksatt tiltak for å analysere hendelsen grundig og identifisere forbedringsområder for å forhindre lignende situasjoner i fremtiden.</p><p>– Vi er også svært takknemlige for den raske og effektive innsatsen fra den lokale Røde Kors, som vi personlig har takket for deres støtte og profesjonalitet i denne følsomme situasjonen.</p><p>Se hele svaret fra 66ºNord her:<p>Først og fremst vil vi understreke at sikkerheten til våre reisende står helt sentralt i våre prioriteringer. I over 20 år har 66ºNord operert i de nordiske regionene med sterkt fokus på tilsyn, forberedelser og inngående kunnskap om lokale forhold.</p><p>Vi har også lenge hatt et nært samarbeid med Visit Norway i Frankrike, hvor vi deler en felles visjon om ansvarlig og bærekraftig turisme som respekterer lokale miljøer og lokalsamfunn.</p><p>Vedrørende dine spørsmål:</p><p>1. Mener 66ºNord at det var forsvarlig å la franske turister dra på utflukt 16. juni?</p><p>Den aktuelle utflukten ble tilbudt som en selvguidet reise til kunder som hadde oppgitt tidligere erfaring fra fjellområder. Før avreise mottok de en grundig briefing som dekket ruten, værforhold, nødvendig utstyr og muligheter for å snu ved vanskeligheter eller forverret vær.</p><p>Vi beklager sterkt at denne turen endte med en redningsaksjon, til tross for de forholdsregler som ble tatt. Vi har iverksatt tiltak for å analysere hendelsen grundig og identifisere forbedringsområder for å forhindre lignende situasjoner i fremtiden.</p><p>Vi er også svært takknemlige for den raske og effektive innsatsen fra den lokale Røde Kors, som vi personlig har takket for deres støtte og profesjonalitet i denne følsomme situasjonen.</p><p>2. Hva er deres reaksjon på klagen fra Destination Lofoten?</p><p>Per i dag har vi ikke mottatt noen offisiell varsling om klage fra Destination Lofoten eller norske myndigheter. Dersom en slik prosess skulle bli igangsatt, vil vi naturligvis svare på en åpen og ansvarlig måte, slik vi alltid har gjort.</p><p>3. Kan dere fortelle litt om selskapet og hvilke typer utflukter dere organiserer i Lofoten?</p><p>66ºNord er en fransk turoperatør som spesialiserer seg på opplevelsesturer i de nordiske regionene (Norge, Island, Grønland osv.). I Norge, og spesielt i Lofoten, organiserer vi både guidede og selvguidede utflukter, hovedsakelig innen fotturer, havkajakk, ski og seiling.</p><p>Vi samarbeider tett med lokale aktører – overnattingssteder, restauranter og tjenestepartnere over hele Norge, og spesielt her i Bodø og Lofoten – for å støtte en bærekraftig og lokalt forankret turistøkonomi.</p><p>Vår tilnærming er basert på prinsippene for ansvarlig reise. For eksempel har vi tidligere bidratt til installasjon av treplattinger på stiene til Kvalvika for å redusere slitasje og jorderosjon. Vi har også deltatt i strandryddingsinitiativ på samme sted, i samarbeid med lokale aktører. Dette er kanskje små tiltak, men vi mener de er bedre enn ingenting, og de gjenspeiler vårt kontinuerlige engasjement for å bevare stedene vi elsker å utforske.</p><p>Vi er svært glade for den nylige opprettelsen av Lofoten nasjonalpark, som representerer et viktig skritt mot å bevare denne enestående regionen. Det er et landskap vi elsker å introdusere for våre kunder gjennom lavpåvirkende og oppslukende aktiviteter som fotturer, havkajakk og camping.</p><p>Alle våre turer er utformet med konstant oppmerksomhet på miljøhensyn, lokale samfunn, lokale lover og sikkerhetsstandarder. Våre programmer vurderes og tilpasses jevnlig i henhold til sesongforhold, værmønstre og deltakernes profiler.</p><p>4. Har 66ºNords guider tilstrekkelig kunnskap om Lofoten, terrenget og værforholdene?</p><p>Ja. Våre guider er sertifiserte fagfolk, de fleste utdannet i Frankrike (typisk som fjellførere eller fjellguider UIAGM), med kvalifikasjoner som er internasjonalt anerkjent. Frankrike er kjent for høye standarder innen utdanning av friluftsledere.</p><p>De har inngående kunnskap om nordiske områder, spesielt Lofoten, og om det tidvis raskt skiftende været i regionen. De er opplært i navigasjon, kartlesing, gruppeledelse og selvfølgelig sikkerhet i avsidesliggende eller krevende miljøer.</p><p>Når det gjelder selvguidede turer, gir vi alltid en komplett reisebeskrivelse, detaljerte kart og en personlig briefing før avreise. Den endelige avgjørelsen om å gjennomføre turen ligger imidlertid hos deltakeren.</p><p>Vi ønsker å bekrefte vårt engasjement for å tilby opplevelser som er trygge, ansvarlige og respektfulle overfor regionene vi utforsker.</p></p>– En del som bryter loven<p>Ifølge Samuelsen er det utfordringer med at utenlandske aktører etablerer seg på steder som Lofoten.</p><p>– Du har sikkerhetsfaktoren i det hele. Det handler om kunnskap om destinasjonen, fjellene og naturen her. Og så har du aspektet rundt hvordan disse aktørene forholder seg til konkurransereglene. Det er en del som bryter loven i så måte, sier Samuelsen.</p><p><small>Les også</small>Den mystiske havtåka gir meteorologane hovudbry<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>I helga var næringsminister Cecilie Myrseth i Lofoten, for å snakke med både reiselivsaktører og vanlige folk. </p><p>– Det første jeg står igjen med er jo hvor fantastisk det er å komme dit. Så jeg skjønner jo alle de turistene som velger å legge sommerferien sin til Lofoten, sier Myrseth. </p><p>– Men når vi har et reisemål som Lofoten, så er det viktig lytter til befolkningen og bedriftene der, og diskutere hva vi kan gjøre for å utvikle Lofoten som et av våre fremste turistmål. For det er noen utfordringer og voksesmerter når man har hatt en så formidabel vekst på kort tid.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Næringsminister Cecilie Myrseth.</p><small>Foto: Tore Linvollen / NRK</small></p>Bygge tillit<p>Myrseth nevner blant annet behovet for bedre fasiliteter for parkering, toaletter og slike ting på de mest populære stedene, som for eksempel Hauklandstranda.</p><p>Videre nevner statsråden behovet for regulering av korttidsutleie, av typen Airbnb.</p><p>– Og så handler det om å sikre at de aktorene som er her, følger norske lover og regler, sier Myrseth. </p><p><small>Ytring: Et stille skrik fra Lofoten</small>Et stille skrik fra Lofoten<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Til slutt er hun opptatt av å bygge tillit mellom innbyggere og turistnæringen. </p><p>– Det er ikke noe vi kan vedta, det er noe som må bygges over tid. Et av bidragene vi kommer med, er å sikre at kommunene skal få inntekter fra turistene som kommer. Forhåpentligvis kan et såkalt besøksbidrag bidra i så måte. Noe vi forhåpentligvis har på plass til neste sommer, sier hun. </p><p>Når det gjelder sikkerhet for turistene, er Myrseth enig i at det må tas noen grep. </p><p>Hun er selv fra Troms. Der har de hatt sin del av uheldige hendelser med utenlandske turfølger på tur i fjellet. Særlig om vinteren:</p><p><small>Les også</small>Savnet kvinne er antatt omkommet: Avslutter redningsaksjonen<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p><small>Les også</small>Person tatt av snøskred i Tromsø: – Ikke meldt om personskader<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p><small>Les også</small>Turister valfarter til fjells tross betydelig snøskredfare og dødsulykke<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>– Jeg tror at alle vi som vokste opp i nord, og kjenner både vær, vind, fjell og fjord, vet at det kan være ganske utfordrende om du ikke har lokal kunnskap. Det tar vi på største alvor, sier Myrseth. </p>Strengere krav<p>Derfor jobber regjeringen blant annet med å strengere krav til sertifisering av guider som skal ta med seg folk i fjellet.</p><p>Line Renate Samuelsen i Destinasjon Lofoten håper nå at politikere og reiselivet kan se nærmere på lovene og reglene for dem som driver med reiseliv i Norge.</p><p>– For eksempel ligger jo transport under et departement, mens vi i reiselivet ligger under Næringsdepartementet. Derfor trenger vi et helhetlig blikk på dette, sier Samuelsen.</p><p>– I tillegg ønsker vi også å få på plass en mulighet for enklere å kunne melde fra, dersom vi opplever aktører som for eksempel bryter reglene for sikkerhet eller arbeidstidsbestemmelser.</p><p><small>Les også</small>Katja sykler Trondheim-Nordkapp med bare tre kilo bagasje<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Cecilie Myrseth forteller at de ønsker det samme. Og at hun nå har bedt om konkrete behov fra reiselivsnæringen, for å kunne hjelpe dem best mulig.</p><p>– Jeg kan jo forstå frustrasjonen når noen aktører kommer inn et par uker i året og skummer fløten av det de lokale har bygd opp over tid, sier Myrseth.</p><p>– Jeg har ingen intensjon om å sette forbud for bedrifter som ikke er norske. Samtidig er det viktig at man forholder seg til det som er norske lover og regler, og at man setter seg inn i det. </p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Gikk seg fast på Reinebringen. Destinasjon Lofoten har anmeldt fransk reiseselskap til politiet – NRK Nordland	查看 12562	挪威广播公司	2025-08-09 02:54:02 2025-08-10 18:59:30	word
3239790	有图 <p>Først kom nyheten om at ti utøvere ble nektet deltakelse under Sommer Grand Prix i Courchevel denne helgen på grunn av trøbbel med hoppdressen.</p><p>Senere kom nyheten om at tre nye hoppere var diskvalifisert av samme grunn. Blant dem var Kristoffer Eriksen Sundal. Benjamin Østvold hadde fått startnekt tidligere på dagen siden hoppdressen var to centimeter for stor på den ene overarmen.</p><p>– Den nyheten likte jeg svært dårlig. Jeg er veldig glad for at vi får det så tidlig på sesongen, hvis jeg kan være glad for noe, sier Norges hoppsjef, Jan Erik Aalbu, til NRK. </p><p>Årsaken er at FIS har strammet inn reglene og skjerpet kontrollrutinene rundt skihoppernes utstyr etter VM-skandalen forrige sesong, der Norge innrømmet manipulering av hoppdressene.</p><p><small>Les også</small>Hoppsjefen innrømmer juks: – Vi har forsøkt å lure systemet<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Renndirektør i FIS, Sandro Pertile, er ikke overrasket over det høye antallet diskvalifikasjoner.</p><p>– Det var noe vi forventet. Når du endrer reglene, er det normalt at ikke alle lagene er klare for å reagere raskt, sier han til NRK.</p><p>– Når du endrer reglene, trengs det litt tid for å tilpasse seg. Jeg er sikker på at vi vil ha færre problemer neste uke. Det er en del av gamet, fortsetter Pertile.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>STRAMMET INN: FIS har endret reglene rundt skihoppernes utstyr etter VM-skandalen. </p><small>Foto: JURE MAKOVEC / AFP / NTB</small></p>– Åpenbart ikke dyktige nok<p>Men selv om FIS var forberedt på at de nye reglene ville skape utfordringer, er ikke hoppsjef Aalbu tilfreds med den norske situasjonen.</p><p>– Det er nytt regime og nye måter å teste på, men vi er åpenbart ikke dyktige nok. Her må vi få helt andre rutiner, for slik som dette kan vi ikke holde på inn i sesongen.</p><p>Sportssjefen fastslår at de skal ha flere møter internt der diskvalifikasjonene til Østvold og Sundal er temaet.</p><p>– Det som er helt sikkert, er at det er ingen som har prøvd å lure noen systemer. Når vi måler dressene før vi skal dra, tror alle at dette er innenfor. At vi ikke har det, er fortvilende. Derfor må vi steppe opp flere hakk, vi må bli mye mer proffe og få helt andre rutiner, slår Aalbu fast.</p><p>– Jeg tar det ansvaret. Det er jeg som er sportssjef over hopperne, så det har jeg ikke noe problem med å ta.</p><p><small>Les også</small>Ler av kometens Klæbo-melding: – Må være veldig selvsikker<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Pertile bekrefter til NRK at Sundal sin dress ble målt for stor i livet. Det samme gjaldt for Francesco Ceccon og Julien Gay.</p><p>Aalbu har selv snakket med Sundal etter at han ble disket.</p><p>– Han er bare skuffet. Han var sikker på at han hadde en dress som var innenfor. Alle de testene som har blitt gjort med målebånd og de som syr dressene, var helt sikre på at det var i orden, men så var det plutselig ikke det. Da vet ikke jeg hva som har skjedd i mellomtiden og hvorfor den ikke er godkjent, forteller Aalbu.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Kristoffer Eriksen Sundal var én av to norske hoppere som har blitt disket i Courchevel. </p><small>Foto: Ole Martin Wold / NTB</small></p>– En berg-og-dalbane<p>Tre norske hoppere kom seg gjennom kvalifiseringen. Blant dem var Johann André Forfang, som er tilbake for fullt etter utestengelse.</p><p>Både han og Marius Lindvik ble disket for manipulerte dresser under storbakkerennet i VM på hjemmebane forrige sesong.</p><p>– Det er ingen her som har visst helt hva man har gått til. Det er nye rutiner, og du føler du er på en berg-og-dalbane når du er inne på kontrollrommet der nå. Det er vanskelig å vite helt hva man møter, sier Forfang til NRK, som selv kom seg gjennom kontrollen uten problemer. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>TILBAKE: Johann Forfang er tilbake i hoppsirkuset etter utestengelsen.</p><small>Foto: Terje Pedersen / NTB</small></p><p>Han er glad for at FIS har tatt grep når det gjelder utyrsreglementet.</p><p>– Man kan kalle det små filleting som gjør at folk ikke får godkjent hoppdress, for eksempel en centimeter for stor arm som gjør at du ikke får delta i helgen. Det virker jo veldig strengt, men så lenge den linja er konsekvent, så bygger man tillit til systemet. Det tror jeg er viktig.</p><p>Hopprennet i Courchevel handler ikke nødvendigvis så mye om resultatet, men det er en gyllen anledning til å vende seg til de nye reglene.</p><p>– Det er ikke bare-bare å sy en lovlig hoppdress. Det er veldig mye jobb og tid som går ned i det, og det viser seg å være vanskelig. Det er et nytt og strengt system, og det er rett og slett den erfaringen vi er her for, forklarer Forfang.</p><p> <nrkno-playlist> <p> <p> <p>null</p> </p> <nrkno-player src="nrk:805b8545-6457-4bf0-ae15-16a89c677869"> </nrkno-player> <p> <p>Spiller nå</p> </p> <p> Er det greit å jogge i baris? 01:18 </p> <p>Neste </p> <img src="https://gfx.nrk.no/cx68QIGFuOs-EQAbjeMwow7aUZWYRvsEs8qYEoUQTPjw" rel="noopener noreferrer"> Vekt har «alt» å si i motbakkene i Tour de France 02:58 <img src="https://gfx.nrk.no/Vd153AXpchAoGCm3m6QRwwxENRDnV_o4Zaf1g_CIvp7A" rel="noopener noreferrer"> Finter ut alle - inkludert seg selv 00:45 <img src="https://gfx.nrk.no/Uta9_qfO0wxXVo1A1UH7ZwKwWAkDUFT-_PNIGswt1q3A" rel="noopener noreferrer"> Fikk marerittbeskjed av NRK 00:55 <p> Vis flere </p> </p> </nrkno-playlist></p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Hopp: FIS sine nye regler rundt hoppdressene skaper kaos før Sommer Grand Prix i Courchevel – NRK Sport – Sportsnyheter, resultater og sendeplan	查看 6846	挪威广播公司	2025-08-09 19:44:39 2025-08-10 18:59:30	word
3239789	有图 <p>Hei i sensommeren!</p><p>Jeg starter første uka på jobb med å føle meg som en bedrager. For hva var det siste jeg gjorde før ferien? Fly rundt i diverse programmer og tipse folk om hvordan lykkes med sommerlesingen.</p><p>Hvordan gikk det så med min egen lesing? Helt ræva, faktisk. Jeg startet på den ene og den andre boka, men fikk kun fullført én, kvelden før første arbeidsdag. Jeg kom likevel så godt i gang at jeg tipser i vei til sist i Bokbrevet.</p><p>Men hovedbolken handler om tapet av kjente og kjære forfattere den siste tiden, særlig den som betydde mest for meg personlig.</p><p> <dh-tilpasset-bilde-v1><dh-tilpasset-bilde><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/LpdK3FXkAMY5va1umHPvFAtnS8BCD2T6SatLTu9mfgRA><source srcset="https://gfx.nrk.no/LpdK3FXkAMY5va1umHPvFAsAXJlXupHD6nLqOtI82FRw><source srcset="https://gfx.nrk.no/IcZIVw-tnoCrlVDkigzyLgsaCK9Dv4e839CC4_7ycTcA><source srcset="https://gfx.nrk.no/IcZIVw-tnoCrlVDkigzyLggpKhrntTEFGN_kyTHRCCUQ><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Det virker som om limet i bokryggen smelter når temperaturen går over 30 grader.</p><small>Foto: Siss Vik / NRK</small></p><p>Nå fikk jeg hørt ferdig én hel spionthriller på lydbok, og de andre bøkene jeg fikk begynt på var også lovende, så de skal jeg tipse om.</p><p> <p> <p> Fikk du lest mye i sommer? </p> <p> <p> Ja, mer enn jeg hadde håpa på faktisk. Ja, litt i hvert fall. Uff nei, det ble for travelt med andre ting </p> Vis resultat <p> Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet. </p> </p> </p> </p><p>Dessverre er bokhøsten preget av død allerede før den er kommet i gang, med bortfallet av Ingvar Ambjørnsen og Tor Åge Bringsværd i løpet av to uker.</p><p>Jeg har selv nylig mistet et kjært familiemedlem, og jeg strigråt i åpent kontorlandskap da jeg så Roald Ambjørnsen tale så nydelig til sin lillebror Ingvar i bisettelsen.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>En uke av ferien min ble tilbrakt på en hytte hos en venninne i Larvik-traktene, et landskap Ingvar Ambjørnsen vendte tilbake til i senere år, også i sin siste bok, som kom ut rett etter hans død. Det gir meg lyst til å slå et slag for en annen side av Ambjørnsens forfatterskap, en side ikke alle vet om.</p><p>Hvis du er fristet til å ta opp en Ambjørnsen-bok i disse dager, må du gjerne lese videre.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Ingvar Ambjørnsen i skrivestua i Hamburg.</p><small>Foto: John-Andre Samuelsen / NRK</small></p>Kjempene faller<p>Det er ikke unaturlig at menn i 80-årene dør, ei heller at en mann som kjederøykte i 35 år dør som 69-åring. Likevel føles det som om kjempene faller, etter å ha mistet Dag Solstad, Ingvar Ambjørnsen og Tor Åge Bringsværd på kort tid.</p><p>Disse tre var respektert av kritikerne, hjerteforfattere for flere generasjoner nordmenn, og ekstremt produktive, også til det siste. Alle var de aktuelle med bok rett før eller etter dødsfallet.</p><p>Det må gjerne gå noen måneder nå før neste i bauta i norsk litteratur dør fra oss.</p><p>Av disse tre er det Ambjørnsen som står mitt hjerte nærmest. «Hvite niggere» (1986) var en av de sterkeste leseopplevelsene i min ungdomstid.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Mine første leveår bodde jeg i samme bygård som landsfader Einar Gerhardsen på Tøyen, og jeg hadde nok et rosenrødt syn på Oslo og Norge.</p><p>Sammen med samtidige bøker som «Hard asfalt» (1982) og «Kjør meg til Slottsparken» (1984) lærte jeg fra «Hvite niggere» at hovedstaden ikke bare handlet om barnetog på 17. mai og sommerbading på Frognerbadet.</p><p>Det var lite rom for å være annerledes, og om du var friker, narkoman eller homofil, sto ikke politiet av veien for å bruke vold.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>«Pelle og Proffen»-serien viste også barn og unge den harde virkeligheten i Oslo på 80-tallet.</p><small>Foto: Bård Brinchmann Løvvig</small></p>Filmatiseringens suksess – og pris<p>For noen forfattere kan suksessen til enkelte av bøkene deres overskygge resten av forfatterskapet. Ikke minst gjelder dette Tor Åge Bringsværd, som i nekrologer blir kalt «mannen bak Karsten og Petra», for å sitere NRK for eksempel.</p><p>Selv om Bringsværd var stolt av denne bokserien for de minste, er det mange lesere som savner fokus på andre deler av forfatterskapet.</p><p>Sammen med Jon Bing var Bringsværd en pionér i å bringe sci-fi og fantasy, eller fabelprosa som han kalte det, til Norge. Han gjorde et stort arbeid for å formidle mytologi til norske lesere, og skapte fantastiske litterære universer som lever videre i manges hoder, blant annet med Gobi-serien.</p><p>At en bokserie blir filmatisert, er en heder for en forfatter, og gjør universene deres kjent for et større publikum. Men de kan ta for mye plass.</p><p>Mange som nå sørger over Ambjørnsen og Bringsværd har kanskje ikke engang lest bøkene deres, men bare sett Elling på kino eller vokst opp med «Karsten og Petra»-filmene.</p><p>Det får stå sin prøve, men de store filmsuksessene kan skygge for andre, og viktige, deler av forfatterskapet.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>OVERVELDENDE SUKSESS: Bøkene om Elling var superpopulære i seg selv. Så tjente filmatiseringen av den første boken inn svimlende 23 millioner kroner og ble Oscar-nominer. Bøkene ble også satt opp på scenen. </p><small>Foto: JONATHAN VIVAAS KISE</small></p>Min egen klisjé om Ambjørnsen<p>Da jeg hadde Ingvar Ambjørnsen som gjest i Bokprogrammet i 2012, hadde jeg selv en smal og klisjéaktig idé om hvem Ingvar Ambjørnsen var, basert på tidlig lesing og filmatiseringene av «Den store revejakta» og «Pelle og Proffen».</p><p>Da jeg tok imot ham for opptak i den lille bruktbokhandelen «Cappelens forslag» for å snakke om romanen «Natten drømmer om dagen», sa jeg at jeg ikke så for meg ham i turtøy.</p><p>Men der fikk jeg svar:</p><p><p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><noscript><p>Ambjørnsen: – Vokst opp i skauenDu trenger javascript for å se video.</p></noscript></p></p><p>Sannheten var at jeg med den romanen hadde fått et helt nytt blikk på forfatterskapet hans.</p><p>Jeg oppdaget hvor presist og sanselig Ambjørnsen skildret skog og sjø. Bildene han malte fram var så vakre at jeg ble rørt, og minnet meg mer om Mikkjel Fønhus og Knut Hamsun enn om hard asfalt og jointer i Slottsparken.</p><p>I den nydelige talen i bisettelsen fortalte storebror Roald om da han dro med seg lille Ingvar ut i skauen:</p><p>– Han klaget aldri, men han sa ikke så mye heller. Antagelig tok han inn sanseinntrykkene til senere bruk i bøkene.</p><p>Da vi gjorde intervjuet i 2012, hadde Ambjørnsen allerede fått kols-diagnosen og slet med pusten. Turer i skog og mark var utelukket. Det var tøft nok å gå tur i parken eller gå opp trapper.</p><p>Da gjensto det bare en løsning for en mann som elsket naturen: Å skrive om den.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>HVERDAG: I leiligheten i Hamburd handlet det først og fremst om å lese og skrive.</p><small>Foto: John-André Samuelsen / NRK</small></p><p>– Men hvordan husker du så godt hvordan skogen føles?</p><p>Ingvar bedyret at han skrev etter hukommelsen. Storebror Roald hadde rett. Den lille tause gutten hadde gått og lagret skogens lukter og lyder i arkivet sitt.</p><p>Jeg skammer meg litt over at jeg var så sneversynt at jeg ikke tenkte en langhåra forfatter, som drakk rødvin og kjederøyka mens han hamret ut bøker med to fingre, også kunne være en friluftstype som elsket fugler og lukten av våt skog.</p><p>I minnetalen sa biograf Alf van der Hagen det veldig tydelig:</p><p><p><p>... for Ingvar fantes det ett sted der himmelen og jorden møtte hverandre, og det var i skogen.</p></p><small>Alf van der Hagen</small><small>Minneord</small><small>Bisettelsen til Ingvar Ambjørnsen</small></p><p><p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><noscript><p>Her kan du se hele intervjuet mitt med Ambjørnsen i 2012.Du trenger javascript for å se video.</p></noscript></p><p>Her kan du se hele intervjuet mitt med Ambjørnsen i 2012.</p>Outsideren og skogen<p>Ambjørnsen er fortsatt Ambjørnsen når han skriver om natur.</p><p>Det handler ikke om en koselig søndagstur for å få 10 000 skritt på fitbit-en. Oftest møter vi mennesker som vender ryggen til samfunnet. De oppsøker skogen for å isolere seg.</p><p>Hovedpersonen i «Natten drømmer om dagen», Sune, har et alter ego han kaller Folme, som er voldelig og kommer ut av kontroll. Det sinnet må tas vekk fra menneskene, ut i naturen, hvor det ikke kan skade noen.</p><p>Jeg leste faktisk den romanen alene på en hytte. Det var en stormfull høstkveld, og jeg var allerede skvetten da to blodige hender banket på hyttevinduet til Sune – i romanen. Jeg ble så mørkeredd at jeg ikke turte tisse på utedoen før neste morgen.</p><p>Men denne blandingen av naturlyriske partier og truende stemning ga meg lyst på mer. Da jeg intervjuet Ambjørnsen som festspilldikter i Bergen i 2005, var han veldig tydelig på at han litterært sett er mest stolt av novellene sine.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: Siss Vik / NRK</small></p><p>Derfor lånte jeg samleutgaven «Djevelens fødselsdag» mens jeg venter på et nytt opplag av den siste novellesamlingen.</p><p>Jeg rigget meg til på utekafé i Oslos kveldssol, og slo opp på en tittel som kunne ha noe med natur å gjøre: «Sølvfjorden».</p><p>Det føltes som om det brått skyet over da jeg leste første setning:</p><p><p><p>Jeg skal dø nå. Temmelig snart, hvis jeg skal tro doktor Lunde. Og det skal jeg. Jeg skal lytte til doktor Lunde, og dessuten til kroppen min. For også den sier meg at jeg skal dø.</p></p><small>Ingvar Ambjørnsen</small><small>«Sølvfjorden», 1997</small></p><p>Denne novellen sto i samlingen «Natt til mørk morgen», og kom ut allerede i 1997. Det må ha vært lenge før Ambjørnsen fikk Kols-diagnosen? Det var noe mørkt og profetisk over denne fortellingen.</p><p>Mannen i novellen forlater legens kontor og stikker fra familien sin i Oslo. Han leier en bil og kjører til sitt barndoms landskap. Det står ikke at det er Larvik, men det ligner mistenkelig.</p><p>Den fine dokumentaren «Hvit nigger» fra 2011, som du kan leie på Filmarkivet, begynner med Ambjørnsen på tur i Bøkeskogen i hjembyen Larvik, hvor forfatteren forteller at han hele livet har vært en habil hobbyornitolog.</p><p>Filmen ender med at Ambjørnsen skal bli utnevnt som æresborger av Larvik, nesten 40 år etter at han forlot hjembyen fordi han var så redd for å bli taua inn av politiet for å røyke og selge hasj.</p><p>Da Ambjørnsen skjønte at døden nærmet seg, valgte han å flytte hjem til norsk helsevesen og til norsk natur. Inn til det siste var han takknemlig for den fine utsikten han hadde i Tønsberg, til kanalen og til folk som rusla rundt der nede, fortalte broren.</p><p>Jeg er glad jeg har en hel skattekiste av Ambjørnsen-bøker jeg kan lese i lys av ham som den sammensatte personen han var.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Fra «Hvit nigger» (2011), et portrett av Ambjørnsen som vender tilbake til gamle trakter.</p><small>Foto: Mathias Ståle Mathisen / Medieoperatørene</small></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p>Anbefaling: Spionen som ble bergtatt av Køben<p>Selv om jeg har som jobb å tipse folk om gode bøker, tar jeg mer enn gjerne tips fra andre. I sommer er det flere som har anbefalt meg Miranda Julys «All Fours», men jeg var litt skeptisk, for jeg fikk for meg at den ville handle om nedverdigende seksualitet.</p><p>Da jeg ble tipset om «The Spy and the Traitor» av Ben MacIntyre derimot, lastet jeg den prompte ned. Blurben fra John le Carré lød nemlig: "The best true spy story I have ever read".</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Jeg hørte den engelske utgaven på lydbok, men den fins også på norsk!</p><small>Foto: Siss Vik / NRK</small></p><p>Spionthrillere er noe av det kuleste jeg vet, og dette var en historie fra virkeligheten.</p><p>Oleg Gordijevskij (f. 1938) vokser opp under andre verdenskrig i en familie som hadde jobbet for KGB i flere generasjoner, i en bygård der det bare bor KGB-ansatte.</p><p>Når han selv starter hos den sovjetiske etterretningstjenesten, blir han først sendt til København.</p><p>Der skjer det med ham som med mange av oss når vi komme til Køben: Han forelsker seg hodestups i byen.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>KØBENHAVN: KGB-agent Oleg Gordijevskij ble først plassert i den sovjetiske ambassaden i Danmark</p><small>Foto: NTB</small></p><p>Her går han på konserter med vakker musikk som er forbudt i hjemlandet. Biblioteket er ikke bare gratis, han kan låne bøker han aldri kunne funnet i Moskva: «1984» av Orwell og landsmannen Solzjenitsyns skildring av <span data-content="<p>sovjetiske konsentrasjonsleire</p>>Gulag-leirene. Til og med skandinaviske møbler er bedre og penere, syns han.</p><p>Oleg får en kulturell og ideologisk omvending. Når sovjetiske tanks ruller inn i Praha i 1968, renner begeret over. Gordijevskij lar seg verve til <span data-content="<p>britisk etterretningstjeneste</p>>MI6 som dobbeltagent.</p><p>Journalist Ben MacIntyre tar oss inn i en verden av old-school spionasjetriks, hvor kontakt oppnås ved å klistre tyggis på baksiden av en postkasse eller stappe et sjokoladepapir i et hull i en mur. Det er nesten koselig.</p><p>Som norsk leser er det spesielt interessant hvordan Gordijevskij er med på å avsløre at Gunvor Galtung Haavik og Arne Treholt spionerte for KGB.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>AVSLØRING: Gordijevskij spilte en viktig rolle i å avsløre KGB-agent Gennadij Titovs kontakt med Arne Treholt.</p><small>Foto: PST</small></p><p>Mens det på film funker knirkefritt med kodede meldinger og verving av spioner, er det morsomt å lese om hvordan det i virkeligheten stadig går galt. Det gjør det bare mer spennende.</p><p>Jeg ble først litt fristet til å bli spion selv, før det blir tydelig hvor stressende yrket er, og, ikke minst, så forferdelig ensomt. Jeg vil ikke avsløre noe mer, men er du interessert i spionasje og den kalde krigen, er dette en varm anbefaling.</p><p>Her er de andre bokprosjektene jeg gleder meg til å fullføre de neste dagene:</p><p> <dh-bildesveip-v1><dh-bildesveip><svg></svg><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/9DDIB_qgasx-ASWEyn0ZoAGANWXOe5t1tM4zhFAyZo8A><source srcset="https://gfx.nrk.no/9DDIB_qgasx-ASWEyn0ZoAIzZ4JegbwgEf3VHKnkfqqQ><img></p><p>Jeg drassa med meg de samme bøkene rundt til Sør-Frankrike, Fredrikstad, Larvik og Bømlo. Overalt var det for varmt til å lese.</p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/GJrk76PCEi8QpZz003zX9Arius0m8avzbBmC-YT3OTuA><source srcset="https://gfx.nrk.no/GJrk76PCEi8QpZz003zX9A0E4Hxn6QXq5HCajZpI1i5w><img></p><p>Denne lille romanen er ganske mystisk og litt skummel så langt. En jente blir funnet på gata og sendt på barnehjem, men hun er veldig rar og annerledes. Jeg er så spent på hva det er med henne! Boka er kort, og jeg håper vi får et ordentlig svar.</p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/wX4qjKSvsMaa9GqS6FMapgKBFzYpmXNfle9RdnzsESIA><source srcset="https://gfx.nrk.no/wX4qjKSvsMaa9GqS6FMapgeyigJ4SJqiUayK1dLlwvCg><img></p><p>En gjenoppdaget klassiker som først ble utgitt på norsk i 1955, oversatt av Inger Hagerup. En husmor i etterkrigstidens Italia kjøper en forbudt notisbok og skriver om livet sitt: En sterk historie om kvinners kår og om Italia post-Mussolini. Gleder meg til resten!</p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/6lx-4UHdGP1SBsWRjCJOvgjDxmDwihAL1Uh0acDqjl7A><source srcset="https://gfx.nrk.no/6lx-4UHdGP1SBsWRjCJOvgCsCnXU3G1jrf0EFE_xma7w><img></p><p>Da jeg landet i Sør-Frankrike i varmen klarte jeg ikke å forholde meg til norsk bygdekriminalitet lenger, men jeg har fått dilla på Fretheim og skal lese denne ferdig under dyna en regnværsdag.</p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/M7R2pLDroFCgkflTihBR6QLEIKx73oSFFP56LOF4kaVg><source srcset="https://gfx.nrk.no/M7R2pLDroFCgkflTihBR6Q-VdRrm37zS0tqzxI22JtDQ><img></p><p>Jeg leser alltid en Maigret-krim om sommeren. Det er egentlig hipp som happ hvilken tittel jeg velger, for Simenon skriver så knallgodt (om enn enkelt) at jeg nyter å være i inspektør Maigrets selskap. Du finner ham på norsk i brukbokhandel.</p><svg></svg></dh-bildesveip></dh-bildesveip-v1> </p><p>Jeg er fortsatt helt sommerdum i hodet, og har gått på jobb uten pc og uten adgangskort. Om morgenen heller jeg vann i kaffefilteret til det renner over.</p><p>Ifølge Reiseradioen varer denne sommerdumme perioden to uker inn i arbeidsukene, så nå gleder jeg meg faktisk til skarpere luft, klarere tanker og økt lesebegjær!</p><p>Vi snakkes om to uker, da skal jeg fortelle om hvordan det har vært å gå rundt med Hitler i veska.</p><p>Siss</p>Kommentér<p>Jeg er også interessert i tips fra din sommerlesing, om det er nye, gode bøker, eller klassikere du mener fortjener å bli gjenoppdaget! Og hva syns du jeg skal lese av Tor Åge Bringsværd, jeg som ikke har lest Ruffen engang?</p><p> <p> Hei! </p><p> Velkommen til dialog hos NRK. Siden du er pålogget andre NRK-tjenester så slipper du å logge inn på nytt her, men vi trenger ditt samtykke på våre brukervilkår for dialog på nett </p> <p> </p> </p> Bokbrevet #54 Ingvar Ambjørnsen vendte tilbake til skogen – Siss Viks bokbrev	查看 18614	挪威广播公司	2025-08-09 13:53:12 2025-08-10 18:59:30	word
3239788	有图 <p>I juli fikk Sverige en ny «enhjørning».</p><p>I teknologibransjen er en enhjørning en oppstartsbedrift som er verdsatt til over én milliard dollar før den går på børs.</p><p>Det er selskapet Lovable som har fått denne merkelappen.</p><p>Lovable lager en plattform som lar folk bygge nettsider og apper – uten at man selv kan noe om programmering.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Lovable er en plattform for ikke-tekniske brukere – den lar hvem som helst gjøre en idé om til programvare på sekunder, sier grunnlegger Anton Osika til NRK.</p><small>Foto: Lovable</small></p><p>Selskapet ble startet i 2023, og har allerede fått 2,3 millioner brukere.</p><p>– Dette er ekte apper, klare til bruk – med egne nettsider, trygg lagring, innebygde systemer og kode du kan endre selv, sier grunnlegger Anton Osika i Lovable til NRK.</p>Norge henger etter<p>Torsdag publiserte Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) sin gjennomgang av tilstanden for norsk konkurranseevne.</p><p>Beskjeden er klar: Norsk økonomi har bremset opp, og utviklingen har vært svakere enn i mange sammenlignbare land.</p><p>Norge henger etter innen innovasjon, teknologi og raskt voksende selskaper, blant annet.</p><p>I tillegg er Norge svakest på innovasjon i Skandinavia, og vi har falt to plasser på EUs innovasjonsindeks, ifølge European Innovation Scoreboard.</p><p><small>Les også</small>Dårlegast på innovasjon i Skandinavia<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Måtte til Stockholm<p>Gründer Sebastian Harung sa opp jobben i Oslo og flyttet til Stockholm da han skulle starte bedrift.</p><p>Han startet i 2014 teknologiplattformen Kameo, for folkefinansiering av lån til eiendomsprosjekter.</p><p>– Den største forskjellen mellom Norge og Sverige er at teknologigründerskap er mye mer etablert i Sverige. Det er mer forståelse, mer heiing, sier Harung.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Gründer Sebastian Harung mener det er bedre gründerkultur i Stockholm enn i Oslo.</p><small>Foto: Kaspara Aavik Stoltze / NRK</small></p><p>Harung skrev i høst et debattinnlegg i Finansavisen, der han etterlyste tiltak som gjør det enklere å bygge teknologibedrifter i Norge.</p><p>– Da vi skulle hente penger i Norge, opplevde vi at summene vi trengte var for store for de små investorene, og for små for de store.</p><p>– Teknologien vår passet ikke inn, sier Harung.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>NRK møtte gründer Sebastian Harung i teknologiselskapets kontorer.</p><small>Foto: Kaspara Aavik Stoltze / NRK</small></p>Ingen tvil om at Norge er bak<p>Det er ingen tvil om at Sverige har et større økosystem for teknologibedrifter, sier professor i entreprenørskap Gry Alsos ved Handelshøgskolen Nord Universitet.</p><p>– De har mer forskningsaktivitet, bedre tilgang på kapital og en sterkere kultur for å satse på teknologigründere, sier Alsos.</p><p>Det gjør det lettere å starte, vokse og skalere teknologibedrifter der enn i Norge, sier hun.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Gry Alsos er professor i entreprenørskap ved Handelshøgskolen Nord universitet. Sverige har helt klart et større økosystem for teknologibedrifter, sier Alsos.</p><small>Foto: Ann Kristin Støveren</small></p>Tiltrekker talent<p>Alsos får støtte fra den svenske forskeren Joacim Tåg, som jobber med konkurranseevne og entreprenørskap.</p><p>– I Sverige har vi vært flinke til å investere, både offentlig og privat, i mye forskning og utvikling som skaper nye ideer, sier Tåg.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Den svenske forskeren Joakim Tåg jobber med konkurranseevne og innovasjon. Det er flere faktorer som bidrar til at Sverige har flere enhjørninger enn Norge, ifølge ha.</p><small>Foto: Karl Gabor / Karl Gabor</small></p><p>I tillegg har Sverige gjort det enkelt både for gründere å starte bedrifter, og for investorer – spesielt utenlandske – å investere i svenske gründere, sier han.</p><p>– Sverige har regler som lar oppstartsbedrifter gi bonus til ansatte. Det gjør det lettere å tiltrekke og beholde flinke folk, fordi de kan tjene penger hvis selskapet lykkes, sier Tåg.</p><p>Som eksempel har teknologiselskapet Lovable hentet ansatte fra Spotify, Google og Amazon.</p><p>– Det skal også sies at Sverige er et større marked, sier Tåg.</p>Bør ikke telle enhjørninger<p>Selv om Sverige utvilsomt har et større teknologimiljø enn Norge, har de to landene historisk ligget jevnt på entreprenørskapsaktivitet.</p><p>– I 2024 lå Norge faktisk litt over Sverige. Men da snakker vi om all form for gründerskap, ikke bare teknologibedrifter, sier Alsos ved Nord universitet og viser til GEM-rapporten.</p><p><p><p>– Så det handler ikke om at færre prøver i Norge, men at flere teknologibedrifter i Sverige lykkes med å skalere.</p></p><small>Gry Alsos</small><small>Professor i entreprenørskap ved Handelshøgskolen Nord Universitet</small></p><p>Professor i entreprenørskap Lars Øystein Widding ved NTNU er kritisk til at antall store tech-selskaper og enhjørninger brukes som mål på hvor godt et gründersystem fungerer.</p><p>– Det koster ekstremt mye å bygge opp en enhjørning, og det er ikke sikkert det gir så mye tilbake til samfunnet, sier Widding.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Professor i entreprenørskap Lars Øystein Widding er kritisk til at antall enhjørninger brukes som mål på hvor godt et gründersystem fungerer.</p><small>Foto: Geir Mogen</small></p><p>Han peker på at slike selskaper, som Lovable, ikke nødvendigvis har så mange ansatte.</p><p>Det er viktig å huske at mange i Norge er involvert i gründeraktivitet, selv om færre selskaper når stort internasjonalt omfang, sier Widding.</p><p>– Hva gir mest verdi: Én milliardbedrift, eller hundre bedrifter verdt hundre millioner hver?, sier han.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Gründer Sebastian Harung på sitt kontor.</p><small>Foto: Kaspara Aavik Stoltze / NRK</small></p>Kan bli bedre på vekst<p>Svenske Tåg peker på at Norge over tid har styrket sin plass på EUs innovasjonsindeks de siste ti årene, til tross for en tilbakegang siden i fjor.</p><p>– Samtidig har Norge et forbedringspotensial når det gjelder å skalere bedrifter – ikke bare starte dem, men også sikre kapital når de vokser, sier Tåg.</p><p>Å tiltrekke internasjonale investorer er en viktig del av dette, sier han.</p><p>– Man bør også investere mer i forskning og utvikling, både offentlig og gjennom støtte til selskaper som selv investerer i dette, sier Tåg.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Gründer Sebastian Harung i Kameos kontorer.</p><small>Foto: Kaspara Aavik Stoltze / NRK</small></p><p>– Men det er nok ikke lenge til det kommer en ny enhjørning fra Norge også, sier Tåg.</p> <p><small>Les også</small>Tilsette som brukar kunstig intelligens blir oppfatta som late og mindre kompetente<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Fra melkekartonger til Klarna<p>Gründer Harung mener det er en større kultur i Sverige for at nyutdannede går inn i oppstartsbedrifter.</p><p>– I Norge virker det som vi bare skal drive med det vi allerede kan, som olje, gass og fisk, sier Harung.</p><p>– I Sverige er det annerledes – svenskene er gode på så mye forskjellig. Det er et bredt spekter, alt fra melkekartonger til Ikea og Klarna, sier han.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Gründer Sebastian Harung mener det er bedre å bygge teknologiselskap i Sverige enn i Norge.</p><small>Foto: Kaspara Aavik Stoltze / NRK</small></p> Ny svensk enhjørning – Sverige knuser Norge i teknologikappløpet – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet	查看 8475	挪威广播公司	2025-08-09 17:39:08 2025-08-10 18:59:30	word
3239787	有图 <p>Politiet går systematisk til verks utenfor den britiske parlamentsbygningen i Westminster i hjertet av London. Folk er kommet for å vise sin støtte til det palestinske folk og roper slagord mot Israels krigføring i Gaza.</p><p>«Skam dere» og «Jeg er i mot folkemord» var noen av slagordene i Londons gater lørdag.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Politiet sier de går systematisk tilverks mot Palestina-aktivister. </p><small>Foto: HENRY NICHOLLS / AFP / NTB</small></p><p>Mange viser sin støtte til gruppen Palestine Action, som er forbudt i Storbritannia. Politiet gjør det klart at de vil arrestere alle som viser støtte til gruppen.</p><p>– Tjenestefolk jobber seg grundig gjennom folkemengden og gjør ytterligere arrestasjoner, skriver Metropolitan Police på X.</p>«Terrorgruppe»<p>Palestine Action ble i sommer forbudt i Storbritannia med henvisning til anti-terrorlovgivningen. Bakgrunnen var at noen av organisasjonens medlemmer brøt seg inn Flyvåpenets base og ødela noen av flyene. Aksjonen var en protest mot Storbritannias støttet til Israel.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Organisasjonen Palestine Action er forbudt i Storbritannia. </p><small>Foto: HENRY NICHOLLS / AFP / NTB</small></p><p>Forbudet gjør at det er blitt ulovlig å være medlem av gruppen, og strafferammen er satt til 14 års fengsel. Palestine Action har protestert og forbudet skal prøves i det britiske rettsvesenet.</p><p><small>Les også</small>Bob Vylan og Kneecap blir etterforska etter Palestina-støtte på festival<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Debatten om ytringsfrihet for Palestina-aktivister har rast i Storbritannia den siste tiden, noe bråket etter Glastonbury-festivalen i sommer viste.</p><p><meta><meta><p></p><noscript><p>Du trenger javascript for å spille av lydklippet «Urix».</p></noscript></p> Massearrestasjoner av Palestina-aktivister i London – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer	查看 2147	挪威广播公司	2025-08-09 23:08:02 2025-08-10 18:59:30	word
3239786	有图 <p>Rundt omkring i hele landet har det vært lange køer utenfor butikkene som selger jubileumskoppen. Utenfor Glassmagasinet på Youngstorget i Oslo strakk køen seg flere hundre meter.</p><p>Hundretalls av mummifans har stått i kø siden tidlig morgen lørdag.</p><p>– Jeg har gått og tenkt: skal vi satse på å ikke dra så tidlig? Men det er skummelt hvis vi ikke får tak i den, sier Inger Malene Logje.</p><p>Hun er en av de ivrige samlerne som møtte opp lenge før åpningstid på Jekta storsenter i Tromsø for å sikre seg årets kopp.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Inger Malene Logje og søsteren Ina Marie Logje sto opp tidlig i dag for å sikre seg jubileumskoppen.</p><small>Foto: Privat</small></p><p>I år er det 80 år siden Tove Jansson først skapte Mummitrollet, noe som gjør årets lansering av mummikoppen til en ekstra stor begivenhet.</p><p>Det er ingen tvil om at mummikoppene fra Arabia har blitt ettertraktede samleobjekter. Hvert år lanseres en ny kopp i begrenset opplag på Mummidagen, og flere tidligere utgaver har i dag høy verdi på bruktmarkedet.</p>Var tidlig ute<p>Inger Malene Logje har samlet på mummikoppene i flere år. Det begynte med at hun bare skulle ha noen få kopper, men så tok det overhånd.</p><p>Nå har hun en samling på rundt 90 kopper.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Inger Malene Logje har omtrent 90 mummikopper i samlingen sin.</p><small>Foto: Privat</small></p><p>– Jeg husker at da de først kom ut, så kjøpte jeg en av koppene jeg syntes var fin, det fantes ikke mange kopper da. Så begynte jeg å ønske meg de til julegave og sånt.</p><p>Under fjorårets mummidag, var hun utenfor butikken allerede klokken 7 for å sikre seg mummidag-koppen, og det samme gjorde hun i år også.</p><p>Hun var bekymret for at koppen skulle bli utsolgt hvis hun ikke møtte opp tidlig nok. Det ville hun ikke risikere.</p><p>Straks etter butikken åpnet hadde hun sikret seg årets kopp.</p><p> <dh-bildekollasj-v1><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/k5GWIWRb9JjZOWUkGru5PgAcHr2b5WHnBLnwKaUUo9dg><source srcset="https://gfx.nrk.no/k5GWIWRb9JjZOWUkGru5PgWaGa83QlAAhMWlwW67CaQQ><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Tove Jansson er forfatteren av bøkene om Mummitrollet.</p><small>Foto: HANS PAUL / NTB</small></p><p><small>Les også</small>Tove Janssons verden<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Høyt trykk<p>Det er kun noen få utvalgte butikker rundt om i landet som får inn den spesielle mummikoppen.</p><p>En av de butikkene er Kitch"n på Jekta storsenter i Tromsø. Der sto folk klare i kø fra klokken 7 på morgenen lørdag.</p><p>Flere timer etter åpningstid sto det fremdeles mange i kø for å sikre seg koppen.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Det var lang kø utenfor Kitch"n på Jekta storsenter i Tromsø.</p><small>Foto: Privat</small></p><p>Butikken åpnet en time tidligere enn vanlig, og hele kvelden i forkant ble brukt til å forberede seg for det enorme trykket.</p><p>– Det er et samleobjekt, så det blir litt på lik linje som de som sover utenfor når det slippes en vinflaske. Så det er jo veldig viktig for de med interesse. Og det er kjempegøy å ta en del av dette òg.</p><p>Det sier daglig leder i Kitch"n på Jekta storsenter i Tromsø, Anne Karin Samdal Remmer.</p><p><small>Les også</small>Brukt kopp blei seld for 110.000 kroner: – Eg måtte klype meg litt i armen <svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Karakter oppfattet som rasistisk<p>I sommer åpnet den første store utstillingen om mummiuniverset i USA på Brooklyn Public Library i New York.</p><p>Nylig biblioteket derimot å fjerne figuren Stinky fra utstillingen etter en at av bibliotekets bidragsytere oppfattet karakteren som rasistisk.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Figuren Stinky ble fjernet fra utstillingen på grunn av rasismeanklager.</p><small>Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK</small></p><p>– Biblioteket informerte oss om at en av deres gjester oppfattet Stinky som et mulig rasistisk symbol. Basert på deres tilbakemelding bestemte vi oss for å oppdatere det visuelle innholdet, sier Roleff Kråkström, administrerende direktør i Moomin Characters til Hufvudstadsbladet.</p><p>Ifølge Kråkström er det første gang karakteren har blitt oppfattet som rasistisk.</p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Mummidagen feirer 80 år – lange køer for å sikre seg jubileumskoppen – NRK Sápmi - samiske nyheter, kultur og underholdning	查看 5260	挪威广播公司	2025-08-09 19:03:56 2025-08-10 18:59:30	word
3239785	有图 <p>– Eg var ikkje overraska over at planen om å okkupere Gaza blei godkjend. I hovudsak fordi styresmaktene har sagt gjentatte gongar at dei vil gjere det.</p><p>Det seier den israelske analytikaren Ori Goldberg til NRK.</p><p>Denne veka blei statsminister Benjamin Netanyahus plan om å okkupere Gaza by, godkjend av <span data-content="<p>Sikkerheitskabinettet i Israel er ei lita gruppe med leiande ministrar som i hemmelegheit tar avgjerder om krig, milit&aelig;re operasjonar og utanrikspolitikk.</p>>sikkerheitskabinettet. Like før sa Netanyahu at målet på sikt er å okkupere heile Gazastripa.</p><p>Planen inneber at tilnærma ein million palestinarar i nord må flykte til leirar lenger sør, før militæret skal omleire Gaza by og gjennomføre det dei kallar ein bakkeoperasjon der.</p><p> <p><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/P70W56WgQgNptrTiUMdqhQ210vxW6wnZqVMrCE3zo-ig.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/P70W56WgQgNptrTiUMdqhQxLKDfe_8VXNPREBgiOoejw.jpg><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Bit for bit<p>Målet med planen er offisielt å reinske Gaza by for Hamas. Verken Netanyahu eller sikkerheitskabinettet bruker ordet «okkupasjon».</p><p>I staden snakkar dei om å «ta kontroll over» Gaza by, på midlertidig basis.</p><p>Historikar Marte Heian-Engdal meiner vi må passe oss for å tolke Netanyahu sine enkeltutsegn utan å sette dei i samanheng.</p><p> <p><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/gRoUXYhgsHPtovIZtk7yuQxgbaPo4jwRb3sH6j8Rz_pw.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/gRoUXYhgsHPtovIZtk7yuQwHEDk7AXwFQ-kCM4kNAHig.jpg><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Gaza by fredag 8. august.</p><small>Foto: Mahmoud Issa / Reuters / NTB</small></p><p>– Israel har vist at om ein deler ting opp i mindre bitar, får ein det lettare som ein vil, legg ho til.</p><p>FNs kontor for menneskerettar har tidlegare sagt at Israel øydelegg områda dei evakuerer i så stor grad at dei blir umoglege å vende tilbake til, og at evakueringsordrane difor i praksis er fordrivingsordrar.</p><p>Også på Vestbreidda blir palestinarane fordrivne, landsby for landsby: </p><p><small>Les også</small>Jevnet med jorda<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Intern splid<p>Planen som blei godkjent i sikkerheitskabinettet denne veka, har blitt fordømt av land i vest, aust, nord og sør.</p><p>Også innanfrå i Israel er motstanden stor.</p><p>Den israelske avisa Haaretz skriv om splid i etterretningsleiinga, og kritikk både frå medlemmar av sikkerheitskabinettet sjølv og frå sjefen for generalstaben.</p><p>Ordskiftet fokuserer elles på det innanrikspolitiske aspektet, ifølge Goldberg.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Israels statsminister Benjamin Netanyahu.</p><small>Foto: Ronen Zvulun / Reuters / NTB</small></p><p>– Veldig få kallar det krigsbrotsverk, men heller ein siger for ytre høgre. Men jo meir dei framstiller dette som ein intern maktkamp, jo mindre snakkar dei om folkemordet, seier han.</p><p>Han trur dei fleste israelarar støttar rasjonalet bak det han kallar folkemordspolitikken, fordi dei ikkje trur det finst noko anna løysing.</p><p>– Dei trur at øydelegginga av Gaza, og palestinarane som vel å bli der, betyr øydelegginga av Hamas. Difor tviler eg på at denne motstanden blir omsett til motstand mot å gjennomføre planen militært, seier Goldberg.</p><p>Interessert i utanriksstoff? Høyr redaksjonens ferskaste radiosending:</p><p><meta><meta><p></p><noscript><p>Du trenger javascript for å spille av lydklippet «Urix - radio».</p></noscript></p><p><meta><meta><p></p><noscript><p>Du trenger javascript for å spille av lydklippet «Urix».</p></noscript></p> Israelsk analytikar: Planen om okkupasjon av Gaza by vil bli eit bevis for folkemord – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer	查看 4005	挪威广播公司	2025-08-09 21:44:59 2025-08-10 18:59:30	word
3239784	有图 <p> <p> <p> <details> <summary> <p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> Valg <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> <p> <p> Alt om valget <svg></svg> </p> </p> </summary> <p> Partiguiden <svg></svg> Valgomaten <svg></svg> Sametingsvalgomaten <svg></svg> Siste meningsmåling <svg></svg> Alle artikler <svg></svg> </p> </details> </p> </p> </p><p>Sist uke var helseministeren Jan Christian Vestre på valgkampturné i Finnmark.</p><p>Her ble han utfordret av NRK på hva som ligger i at Troms og Finnmark av regjeringen er pekt ut som tiltakssone for beredskap.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) har nylig vært på valgkampturné i Finnmark. Her går han ut av redningshelikopteret på Banak i Lakselv. </p><small>Foto: Hanne Larsen / NRK</small></p><p>På spørsmål om den mest folkerike kommunen Alta vil få et akutt-tilbud, svarte ministeren at Helse Nord skal utrede behovene i lys av Forsvarets behov.</p><p>– Vi har bedt om en forpliktende og tidfestet plan for å øke aktiviteten ved Klinikk Alta. Det er definitivt også i et beredskapsperspektiv, sa Vestre.</p><p><small>Les også</small>Alta blir hær-kommune: – En milepæl<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Han påpekte at alle deler av beredskapen i nord skal styrkes. Deriblant de stedene man allerede har helsetjenester.</p><p>– Men vi må selvfølgelig også se på om det er nye oppgaver og nye funksjoner, som det i lys av den sikkerhetspolitiske utfordringa vi nå står overfor, er naturlig at ligger der.</p>Ballo savner slagkraft<p>Olav Gunnar Ballo i Finnmark legeforening mener uttalelsene til Vestre er vage.</p><p>– Jeg savner slagkraft og handlekraft.</p><p>– Hadde han vist handlekraft, hadde han sagt at det har vært galskap å rive ned dagkirurgien i Alta. Det har vært god samfunnsøkonomi å ha den her, og det har styrket beredskapen, sier Ballo.</p><p>Fagfolk advarte mot at å legge ned dagkirurgien i Alta ville være en gavepakke til Aleris, som ikke holder hus i Finnmark. De fikk også rett.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Olav Gunnar Ballo i Finnmark legeforening synes helseminister Jan Christian Vestre er altfor pinglete i sine uttalelser om Klinikk Alta. </p><small>Foto: Hanne Larsen / NRK</small></p><p>Ballo mener Alta har en nøkkelrolle når beredskapen skal bygges opp. Ikke minst fordi de to akuttsykehusene ligger utsatt til på hver sin kant av fylket, mener legeforeningen.</p><p>– Og det har man ikke tatt hensyn til.</p>Mener helsefaglige råd oversees<p>Vestre sier til NRK at helsefaglige vurderinger også skal legges til grunn når beredskapen skal styrkes.</p><p>Ballo er langt fra overbevist om at dette vil skje. Han viser til det som skjer i den pågående omorganiseringen av Finnmarkssykehuset, som direktør Hope har satt i gang.</p><p>– Problemet er jo at man overhodet ikke har lagt de helsefaglige vurderingene til grunn. Ole Hope som direktør for Finnmarkssykehuset, er jo i fullstendig konflikt med helsepersonell, sier Ballo.</p><p><small>Les også</small>Folkemøtet: – Ansatte har vondt i magen og gråter i korridoren<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p><small>Les også</small>Legeforening mener direktøren ber om å få gjøre som han vil<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Ballo minner om at dette har Finnmark legeforening advart mot de siste årene. </p><p>– Finnmark legeforening er jo en representant for det helsefaglige. Vi representerer jo over 90 prosent av alle legene i Finnmark. Men vi vet jo at det er ikke noen leger som støtter det som har vært gjort til nå. Det er jo helt i strid med det helsefaglige.</p>Stusser på timingen<p>Irene Ojala i Pasientfokus hilser budskapet om styrket helseberedskap velkommen, men stusser på timingen.</p><p>– En måned før valget, så kommer de og sier det. Dette er saker vi har jobba med helt siden ryktene begynte å gå tidlig 2023 om at dagkirurgien i Alta kunne bli borte, sier Ojala.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Irene Ojala, leder i Pasientfokus, har fornyet håp om at dagkirurgien kommer tilbake og at Alta blir beredskapssykehus etter at Forsvarets behov skal legges til grunn.</p><small>Foto: Hanne Larsen / NRK</small></p><p>Ojala sier de har jobbet tett på nå avdøde Toralf Enge, som var en av de som var med på oppbyggingen av dagkirurgien.</p><p>De har også behandlet saken på Stortinget.</p><p>– Og vi har snakka med helseministeren over bordet om dette og sagt at dette ikke bare er at Alta-tilbud, men noe hele Finnmark skulle nyte godt ut av, sier lederen for Pasientfokus.</p><p>Ojala stilte liste til stortingsvalget i 2021 fordi hun ønsket bedre helsetjenester til hele Finnmark, og fordi hun ønsker akutt- og fødetilbud til Alta.</p><p><small>Les også</small>Miniputt trenger 863 stemmer for å danke ut Arbeiderpartiet: – Det er veldig lite<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>For Ojala gir det håp for utredningen til Vestre at forsvarets behov skal legges til grunn.</p><p>– Ja. Forsvaret har jo ganske klare føringer.</p><p>Samtidig har hun ikke tillit til Helse Nord og mener det beste ville vært å ha en uavhengig utredning.</p>Mener Nato bestemmer<p>Leder i Alta arbeiderparti, Bente Haug, mener helseministeren ikke kan være tydeligere på nåværende tidspunkt. Hun sier at dette er noe Forsvaret, og også Nato, må få si sitt om.</p><p>Haug sier at som Nato-medlem må Norge oppfylle syv grunnprinsipper.</p><p>– Et av de prinsippene er at man må være i stand til å håndtere masseskader. Som vil være et resultat av et eventuelt krigsangrep. Og da må man kunne dokumentere og ruste opp, så man imøtekommer Natos krav, sier hun.</p><p>– Slik det er i dag oppfyller ikke Finnmark disse kravene.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Bente Haug, leder i Alta Arbeiderparti, mener Klinikk Alta vil få akuttberedskap uavhengig av politikerne.</p><small>Foto: Jonas Løken Estenstad / NRK</small></p><p>Haug mener en oppbygging i Alta basert på forsvarets behov, også vil gagne befolkningen i fredstid.</p><p>– Både norsk forsvar og Nato er avhengig av det sivile helsevesenet. Ikke bare i akutt krigssituasjon, men også for å ivareta vanlige helsemessige behov som både soldater og andre knytta til Forsvaret vil ha, sier Haug.</p><p>Hun sier at det er det ene perspektivet.</p><p>– Det andre er, som legeforeninga sier, at man bygger beredskap i fredstid. Den må være aktiv, og den må være fungerende.</p><p>– Tror du at Helse Nord kan se bort ifra forsvarets ønsker og beskjeder?</p><p>– Nei. Helse Nord kan ikke se bort ifra det som er direktivene som de vil få via Helsedepartementet.</p><p><small>Les også</small>Natos nye 5 prosent-mål: – Opplagt at Alta får beredskapssykehus<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Haug mener derfor at oppbyggingen av helseberedskapen i Finnmark og i Alta vil skje uavhengig av hvilket parti som styrer landet etter valget.</p><p>– Dette er en sak som jeg tenker at enhver sittende regjering i Norge må følge opp, også etter valget. Det er ikke sånn at dette blir avviklet hvis det blir regjeringsskifte, sier Haug.</p><p> <p> <p> <p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> Valg <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> <img src="https://static.dh.nrk.no/valg/2025/profilelementer/partiguide.png" rel="noopener noreferrer"> <p> <p> Partiguiden <p>Enkel oversikt over norsk politikk</p> </p> <svg></svg> </p> <img src="https://static.dh.nrk.no/valg/2025/profilelementer/stortingsvalgomat.png" rel="noopener noreferrer"> <p> <p> Valgomaten <p>Finn partiene du er mest enig med</p> </p> <svg></svg> </p> <img src="https://static.dh.nrk.no/valg/2025/profilelementer/sametingsvalgomat.png" rel="noopener noreferrer"> <p> <p> Sametingsvalgomaten <p>Finn ditt sametingsparti</p> </p> <svg></svg> </p> <img src="https://static.dh.nrk.no/valg/2025/profilelementer/meningsmalinger.png" rel="noopener noreferrer"> <p> <p> Siste meningsmåling <p>Hvordan ville Norge stemt?</p> </p> <svg></svg> </p> <p> Alt om valget </p> <svg></svg> </p> </p> </p> Ap-politiker mener Nato vil bestemme helsetilbudet i Finnmark fremover – NRK Troms og Finnmark	查看 11254	挪威广播公司	2025-08-10 02:26:49 2025-08-10 18:59:30	word
3239783	有图 <p>Girl in red har klatret opp i gradene på Øya-scenene. I 2018 spilte hun på festivalens minste, og nå pensjonerte, scene Biblioteket. I 2022 inntok hun Sirkus, og som om med blikket på krystallkulen, eksklamerte hun den gang:</p><p>«Vi sees på Amfiet i 2025!».</p><p>Da hortenseren spilte i Spektrum i fjor, var det 5 år siden hennes siste klubbkonsert i Norge.</p><p><small>Kneecap på Øyafestivalen:</small>Spøk og protest<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>De siste årene har bestått av et verdensomspennende opplegg. Girl in red har vært på tre internasjonale turneer, blitt et skeivt forbilde og stått på scenen til festivaler som Glastonbury, Lollapalooza og Coachella.</p><p>Ikke minst har hun varmet opp for Billie Eilish, Olivia Rodrigo, og Taylor Swift på hennes nordamerikanske del av Eras Tour.</p><p>På et vis føles det som artisten kun er på besøk i moderlandet, for å headline Øyafestivalen 2025.</p>Lekekasse og indieperfeksjon<p>Himmelen har åpnet seg over Oslo og lukket seg igjen, før Girl in red avslutter Øyas siste dag.</p><p>De glatte bakkene sørger for litt mer plass blant publikum enn det har vært de tre tidligere dagene på festivalen, men det er trangt nok likevel fremfor hovedscenen.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: Tom Ivar Øverlie / NRK</small></p><p>Et minutt etter halv ti kommer hun gående opp fra bak scenen til et oppsett som fremstår som rett ut av en lekekasse, med avrundede podier i primærfarger.</p><p>Settlisten byr på hele Girl in red. Fra den lo-fi indie-poppen som satte henne på kartet, til mer allsidig pop og rock på «if i could make it go quiet» og fyldige «I’M DOING IT AGAIN BABY!».</p><p>Alltid med en åpen, inderlig og eksplisitt utforskning av kjærlighet og jeg-et for øvrig.</p><p> <dh-bildesveip-v1><dh-bildesveip><svg></svg><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/dj8MLAO99EZ0I-FltsOW8gJGGeAhdeBq6dFpxc1ndSKw><source srcset="https://gfx.nrk.no/dj8MLAO99EZ0I-FltsOW8gJi17UEJzKGui_rk-XFOXhg><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: Tom Ivar Øverlie / NRK</small></p><p>Låten «Body and mind» kler de røffere kantene som liveformatet legger opp til. Her blir det blåst liv i de tette og tunge refrengene.</p><p>Balansen som hun selv sier hun har forsøkt å lage, kommer med neste låt.</p><p>Til «I’m back» gir hun seg selv tid til å sette seg foran pianoet og drive litt revyaktig prat, før det glir over i låten – den ene seansen mer sjarmerende enn den andre.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: Tom Ivar Øverlie / NRK</small></p><p>Det håpefulle går over i sørgmodig på «Midnight love». Hennes sobre stemme er helt upåklagelig.</p><p>Den største vokalbragden kommer på «we fell in love in october». Alt klaffer på denne låten. Vokalen og fraseringen er varm og vakker og gitaren ren indieperfeksjon.</p><p>I kjent stil snakker hun i vei. Hun orkestrerer og forklarer så man nesten skulle tro det var en generalprøve. Det blir prat om nervene rundt konserten og annet, som Ritalin og kvalene rundt å lage en settliste.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: Tom Ivar Øverlie / NRK</small></p><p>Marie Ulven, som artisten egentlig heter, bryter inn der hun kan, i låtene og mellom. Hun snakker så åpent og fritt at det nesten er uhyggelig, men gjør Øyas største scene til et intimt og trygt rom.</p><p>Aller sårest og seirende blir det i oppladningen til hennes nyeste låt «Hemingway», når hun deler om den såkalte tøffe tiden. Men i låtens seirende outro, er det ingen som kan tenke at åpenheten er strategisk på noen slags måte.</p>Rå overraskelse<p>Konsertens største last, derimot, er låter som aldri helt får møte sitt rockete potensial.</p><p>«Did you come?» holder seg vel flat, men akkurat idet den begynner å dra for mye på seg, glemmer Ulven teksten og kutter låten.</p><p> <dh-bildesveip-v1><dh-bildesveip><svg></svg><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/B5PWFFTt_aYf3RRHDnVtHQuZ_CByo4aVKZXquJl5TbxQ><source srcset="https://gfx.nrk.no/B5PWFFTt_aYf3RRHDnVtHQOGHO_TYSnCXe5KKpq0tYdg><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: Tom Ivar Øverlie / NRK</small></p><p>Aller råest blir det når Ulven inviterer Honningbarna på scenen til «Bad idea», en låt punkrockerne har covret på P3 tidligere.</p><p>Øyeblikket kommer ti år etter bandet inviterte en 16-årig Ulven til Øya, fordi hun hadde fanget oppmerksomheten deres mens hun utagerte på konsert.</p><p>Sammen metter de lyden til noe mer dyrisk. Hovedpersonen tar det dit hen at Honningbarna-vokalist Edvard Valberg nesten ser usikker ut.</p><p>Å se begge crowdsurfe før låten er slutt er et fenomenalt øyeblikk.</p><p> <dh-bildesveip-v1><dh-bildesveip><svg></svg><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/y4UGGl8Rhi7YcS2NX_n6mQfgIZsZ0cRcB6PEGecUTRIw><source srcset="https://gfx.nrk.no/y4UGGl8Rhi7YcS2NX_n6mQeBfqNqVKWonENB5O8j4Ykg><img></p><small> Foto: Tom Ivar Øverlie / NRK </small><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/CC2GzvFwbk4Qb6J9axneoAeQTSPYN2x7y3ElgLzwMU3A><source srcset="https://gfx.nrk.no/CC2GzvFwbk4Qb6J9axneoAoFSPAccRnt9KAsYRBlVx_w><img></p><small> Foto: Tom Ivar Øverlie / NRK </small><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/mz4Z9ivhZSGm1gwd6m07PQvIH8JfclDM9IyEpoXN1HrA><source srcset="https://gfx.nrk.no/mz4Z9ivhZSGm1gwd6m07PQQdJqv6BCE-fxiqyAA6LIHw><img></p><small> Foto: Tom Ivar Øverlie / NRK </small><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/QODvF3ylWUsEfdH4xjmhCQHE91TAVpIyWenrjRR9AzRw><source srcset="https://gfx.nrk.no/QODvF3ylWUsEfdH4xjmhCQp2OEuFgJ7hkYmvqgJQ8Ntg><img></p><small> Foto: Tom Ivar Øverlie / NRK </small><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/Cq8pQoqZBFMxBxeru-EJVQNYVAassVde59eIiIcTalpg><source srcset="https://gfx.nrk.no/Cq8pQoqZBFMxBxeru-EJVQ1rPJ7X-_47aXMG2255imBw><img></p><small> Foto: Tom Ivar Øverlie / NRK </small><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/ttUt5x_GlSsU5-uQ1iKJLQ9mKWC1f7ZLbTXhr7BMAc9A><source srcset="https://gfx.nrk.no/ttUt5x_GlSsU5-uQ1iKJLQ2YvPco259ihvC6SoZdrB4Q><img></p><small> Foto: Tom Ivar Øverlie / NRK </small><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/JISPjGGeDDI-kXQSqfNIywGCOB8CJsTnIu32qQ3dhCuQ><source srcset="https://gfx.nrk.no/JISPjGGeDDI-kXQSqfNIywsPF1gWwGjBuNU-u-FAt0JQ><img></p><small> Foto: Tom Ivar Øverlie / NRK </small><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/2FzsPV50sfO-cnpWJVx5OA2ywFgloEVSbrP1hEUp4K3A><source srcset="https://gfx.nrk.no/2FzsPV50sfO-cnpWJVx5OAgycGMr_fH0sNDlw3_l2s5A><img></p><small> Foto: Tom Ivar Øverlie / NRK </small><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/yJduMfmx73s_eyKgz7xdwAoha1MN0aSCYlWDB4fIhw3w><source srcset="https://gfx.nrk.no/yJduMfmx73s_eyKgz7xdwAqhnO4e7dgtpK9yWJ7E6sRQ><img></p><small> Foto: Tom Ivar Øverlie / NRK </small><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/7LKk_Oy_ApTvK8-07NXWUQpzvn7ObXj5lSwXPsMpcZYA><source srcset="https://gfx.nrk.no/7LKk_Oy_ApTvK8-07NXWUQoraNw22VIE9Lr--hr6z5pQ><img></p><small> Foto: Tom Ivar Øverlie / NRK </small><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/3j1nQipmzcgkGZGlbypWpQ5TbTQbzV8ML4pUFQ50TJig><source srcset="https://gfx.nrk.no/3j1nQipmzcgkGZGlbypWpQOYOfQ4JDKcTtz0uC1HS3ZA><img></p><small> Foto: Tom Ivar Øverlie / NRK </small><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/mf8honcxEXyiY2KZxqn2AQbYey2rjaXV6eBl2FTzotCw><source srcset="https://gfx.nrk.no/mf8honcxEXyiY2KZxqn2AQI-SJfDWO81BXeO7y3y0hBQ><img></p><small> Foto: Tom Ivar Øverlie / NRK </small><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/3ayHfebXVFFisLCwquLzyw9CQvkx_Lqi7DYjpbcS3Bgg><source srcset="https://gfx.nrk.no/3ayHfebXVFFisLCwquLzywBEyPCDskzOdnioF6vTkjfg><img></p><small> Foto: Tom Ivar Øverlie / NRK </small><svg></svg></dh-bildesveip></dh-bildesveip-v1> </p>Hvor sees vi i 2028?<p>Girl in red avslutter Øyafestivalen med hele seg på Amfiet, og livets svette øyeblikk blir til ekte svette med en begjærlig og jordbunden konsert.</p><p>Konserten takker hun av med en protest mot kulturlivet som har blod på fingrene og for et fritt Palestina, før hun krever moshpit og spiller gjennombruddslåten «I wanna be your girlfriend» for alt den er verdt.</p><p>Marie Ulven tar steget ut i moshpiten og forsvinner nærmest.</p><p>Vi sees på Unity Arena i 2028, sikkert!</p><p> <hei-boksen-v1><p>Hei!<p>Jeg skriver om musikk for NRK som frilanser. Les hva jeg synes om Green Day på Tons of Rock,Lady Gagas nyeste album «Mayhem»eller Taylor Swift sin Eras tour, for eksempel.</p><p>Herkan du også lese hva jeg tenker om guttegrupper i norsk musikk eller omGabrielle på sitt aller beste.</p><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/fcTxgSAjYX848NAsJHPoNQLBiiqe14muwPBgbfN4JoBg.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/fcTxgSAjYX848NAsJHPoNQOQ_o3fTp-eglLXJkxo015g.jpg><img></p><p>Ellisiv Sunde Myrva</p><p>Musikkritiker</p></p><svg><use></use></svg>Send meg en e-post</p></p></hei-boksen-v1> </p> Anmeldelse: Girl in red på Øyafestivalen 2025 – P3	查看 9225	挪威广播公司	2025-08-10 07:41:28 2025-08-10 18:59:30	word
3239782	有图 <p>Organisasjonen mener de kan dokumentere at den omstridte organisasjonen Gaza Humanitarian Foundation (GHF) med vilje skyter og dreper palestinere i matkø.</p><p>– Ikke noe annet sted i verden der Leger uten grenser opererer, inkludert i noen av verdens mest ustabile konfliktsoner, ville dette nivået av vold rundt en «nødhjelpssentral» blitt tolerert.</p><p>Det skriver Leger uten grenser i sin ferske rapport. De går hardt ut mot Israels militære og Gaza Humanitarian Foundation (GHF), den omstridte USA-støttede organisasjonen som siden slutten av mai har delt ut nødhjelp i Gaza.</p><p>I forbindelse med utdelingene har rundt 1000 mennesker blitt drept, ifølge FN, som sier at de fleste er skutt av israelske soldater.</p><p>Bilder og videoer viser kaotiske tilstander der tusenvis av desperate mennesker, de fleste unge menn, er stuet sammen bak gjerder og piggtråd.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Folk som skal hente mad ved GHFs sentraler blir stuet sammen bak gjerder og piggtråd. Soldater og leiesoldater anklages for å skyte mot dem med vilje. Her fra utleveringssentralen sentralt på Gazastripen 8. juni.</p><small>Foto: EYAD BABA / AFP / NTB</small></p><p>Allerede i begynnelsen av juli ba 171 nødhjelpsorganisasjoner om at GHF stanses. Nå forteller Leger uten grenser om konsekvensene ved sine helseklinikker sør i Gaza i juni og juli, der GHF har tre av fire utleveringssentraler.</p><p>Mange av de skadde som har besøkt én av disse sentralene, distribusjonssenteret i Khan Younis, er skutt i bena, står det i rapporten:</p><p>– Den anatomiske presisjonen av disse skadene tyder sterkt på målrettede angrep mot folk på utleveringssentralene, fremfor uhell eller tilfeldig skyting.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Mange av dem som blir skutt i matkø, skytes i beina, ifølge Leger uten grenser. De mener dette beviser at skytingen er målrettet.</p><small>Foto: Leger uten grenser / NRK</small></p>– Jeg trodde ikke mine egne øyne<p>I løpet av syv uker i juni og juli ble det også brakt inn 28 drepte til Leger uten grensers klinikker. Nesten alle var unge menn, og nesten alle var skutt i overkroppen. De behandlet også 71 barn som var blitt skutt – 41 av dem på eller ved GHFs utleveringssentraler.</p><p>– De skadde som kommer til klinikkene våre, er vanligvis dekket av sand og støv etter å ha ligget på bakken i et forsøk på å unnslippe kulene.</p><p><small>Les også</small>Eide om Israels Gaza-plan: – Totalt uakseptabelt brudd på folkeretten<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>En 12 år gammel gutt ble skutt rett gjennom magen.</p><p>– Barnet hadde gått alene til utleveringssentralen. Han ble sendt til sykehus alene, uten noen ansvarlig voksen, står det i rapporten.</p><p>Brutaliteten ved utleveringssentralene overrasker ikke Rénald Ménard.</p><p>Siden mars i fjor har han vært tre ganger i Gaza for Leger uten grenser, sist i april og mai, før GHF begynte utdelingen av nødhjelp. Ménard var vitne til at infrastrukturen ved utleveringssentralene ble bygget.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Anestesisykepleier Rénald Ménard mener at måten GHFs utleveringssentraler fungerer selvsagt fører til vold og kaos. Men han mener også at sivile skytes med vilje.</p><small>Foto: William Jobling / NRK</small></p><p>– Det jeg så, da jeg kom meg ut til den røde sonen helt sør i Gaza, var disse burene, sier Ménard til NRK.</p><p>– Det er tre steder sør i Gaza hvor det er piggråd over alt for å ha kontroll på folkemengden. Noe som egentlig er en måte å dehumanisere folk på. Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg så dette.</p>Hver gang det deles ut mat, ankommer pasienter<p>Israel blokkerte all nødhjelp til Gaza i elleve uker før GHF startet utdelingen. Tusenvis av mennesker møter opp ved utleveringssentralene, hvorav mange er unge menn sendt av familien.</p><p>– Hver gang det er utdeling av mat på disse GHF-stedene, får vi inn mange pasienter, sier Ménard.</p><p><small>Les også</small>Israel anklages for å fordrive Gazas befolkning: – Store konsentrasjonsleirer<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>I tillegg til skytinger, risikerer folk å bli klemt og trampet i hjel i kaoset, ifølge Leger uten grensers rapport. Legene har også behandlet folk med alvorlige øyeskader etter å ha blitt sprayet med pepperspray på nært hold.</p><p>– Når du har 10.000 mennesker som kommer for å hente kanskje 1000 bokser med nødhjelp, så er det selvfølgelig nødt til å feile. Selvfølgelig vil liv gå tapt, sier Ménard.</p><p>– Men måten de gjør det på, å skyte direkte mot folk i hodet, magen og beina, det er bevisst. De skyter ikke gummikuler. Det kunne de ha gjort.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>En skadet person på båre bæres vekk.</p><small>Foto: Leger uten grenser / NRK</small></p><p>Anestesisykepleieren har fortsatt kontakt med både lokale og internasjonale kollegaer i Gaza. De internasjonale forteller at de aldri har opplevd noe lignende. Klinikkene, som allerede er overveldet og mangler utstyr, sliter med å behandle det høye antallet skuddskader.</p><p>Ménards lokale kollegaer opplever en hverdag preget av sult og mangel på mat. Noen risikerer selv livet for å besøke GHF-sentralene.</p><p>– En kollega ble drept på et sånt sted. Han kom til Nasser-sykehuset livløs, sier Ménard.</p><p>– Det er uakseptabelt at GHF får lov til å fortsette, understreker han.</p><p></p><p>GHF har fire utdelingssentraler i Gaza. En stund var dette de eneste stedene der befolkningen på 2 millioner kunne få nødhjelp.</p> Leger uten grenser om matkø-skytinger: – Tyder sterkt på målrettede angrep – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer	查看 6122	挪威广播公司	2025-08-09 22:16:34 2025-08-10 18:59:30	word
3239781	有图 <p>Saka oppsummert:<p>Utanlandske turistar snur sjeldnare enn nordmenn dersom vêrforholda endrar seg eller hindringar oppstår, ifølgje DNT.Raude Kors meiner turistar er godt førebudde, men enkelte manglar tilstrekkeleg planlegging og utstyr.Mange turistar misforstår eller ignorerer åtvaringar, sjølv når skilta er tydelege og på fleire språk.DNT peikar på sosiale medium som ei kjelde til mangelfull informasjon om turar.Meteorologisk institutt jobbar aktivt for å nå ut med farevarsel og vêrinformasjon til flest mogleg via media og Yr-appen.Nokre turistar legg ut på tur med lite eigna klede og utstyr, noko som kan føre til farlege situasjonar.<p>Oppsummeringa er laga av ei KI-teneste frå OpenAI. Innhaldet er kvalitetssikra av NRK sine journalistar før publisering.</p></p><p>Sophie Raymond og Jean Pierre Fontaine frå Canada ville opp til turistmålet Buer i Hardanger for å sjå på breen.</p><p>Men grunna fare for ras og flaum vart vegen opp til Buer stengt for all ferdsel denne veka.</p><p>Då NRK møtte dei på Buervegen, hadde dei trossa åtvaringane på skilta langs vegen.</p><p>Først møtte dei på eit norsk skilt. Så eit skilt på norsk, engelsk og tysk, før dei kom til ein bom som gjorde at dei måtte snu bilen.</p><p>Men då tok dei beina fatt.</p><p>– Kanskje skilta burde ha vore på engelsk, eller vore tydelegare på at den er heilt stengd, seier Fontaine.</p><p>Dei hadde nytta seg av eit omsettingsprogram på telefonen, og tolka det som at dei kunne gå vidare, men på eige ansvar.</p><p> <dh-bildesveip-v1><dh-bildesveip><svg></svg><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/h7-Gnzi3Le7ZaVv9fv_IIA-oXdAYSe4RTznbjAyRf70w><source srcset="https://gfx.nrk.no/h7-Gnzi3Le7ZaVv9fv_IIAriJm1CVC-uTY99TghVb20w><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Isabel Fontanet og mannen er frå Spania og ønska å sjå Buerbreen på turen sin i Noreg. </p><small>Foto: Tale Hauso / NRK</small></p>Auke i oppdrag denne sommaren<p>Så langt i sommar har Raude Kors deltatt i 427 redningsaksjonar. Det er ein auke på 67 samanlikna med i fjor, og er det høgaste talet registrert sidan 2021. Tala gjeld perioden 1. juni - 6. august.</p><p>Ifølgje Raude Kors kan ikkje auken knytast til éi bestemt årsak.</p><p>– Det er usikkert om det heng saman med vêret, eller om det er andre faktorar som speler inn, skriv Raude Kors til NRK.</p><p>Berre den siste veka har hjelpekorpsa vore ute på minst fem aksjonar på Vestlandet.</p><p>Statistikken viser ikkje kva land dei som treng hjelp kjem frå.</p><p><small>Les også</small>Stor auke i talet på redningsaksjonar for Røde Kors i sommar<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>– Utlendingar vil gjennomføra turen<p>– Vår erfaring er at når mange har lagt ut på ein lang og kostbar ferie, så ønsker dei å gjennomføre planen sin, fortel Anne-Mari Planke, leiar for Natur og friluftsliv i DNT.</p><p>Hyttevertskapet ved mange av DNTs hytter rundt om kring i landet fortel at nordmenn snur seg meir etter vêret, medan utanlandske turistar sjeldan avbestiller.</p><p>– Har dei bestemt seg for ein lang fjelltur eller topptur, så gjennomfører dei i større grad enn oss nordmenn, seier Planke.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Anne-Mari Planke i DNT meiner ein del som legg ut på fjelltur burde ha justert planane sine etter vêrmeldinga. </p><small>Foto: Privat</small></p>Stort sett godt kledde<p>Tommy Eriksen, fast landsrådsmedlem i Raude Kors Hjelpekorps, meiner derimot at utanlandske turistar er godt førebudde før dei legg ut på tur i den norske fjellheimen.</p><p>– Vi ser folk som har med seg bøker om den norske fjellheimen, folk som har vore på YouTube og sett på videoar og som har lest brosjyrar.</p><p>Han seier også at turistane stort sett er godt kledde.</p><p>– Vi veit at somme går på fjelltur i flipfloppar, men det er berre unntaksvis at ein ser slike hendingar.</p><p>Anne-Mari Planke i DNT har same inntrykk, men meiner også at det er mange som kunne ha førebudd seg betre, og som kanskje berre har fått informasjon om ein tur via sosiale medium.</p><p>– Dei fleste som går på langtur i fjellet er godt kledde slik vi opplever det, men det gjeld dessverre ikkje alle.</p><p>I Bergsdalen i Vaksdal måtte ein utanlandsk turist denne veka få bistand til å komme seg ned frå fjellet. Han blei funnen i kortbukse og berre bomullsklede i sekken.</p><p>Politiet meldte at mannen var svært kald, men ikkje fysisk skadd.</p><p>– Politiet opplever at han var veldig lite førebudd, seier Håvard Skattum i politiet.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Statsmeteorolog Alexander Skeltved i Meteorologisk institutt seier at dei samarbeider med meteorologiske institutt i andre land og følger med på kva dei sender ut av varslingar.</p><small>Foto: Vilde Jagland / MET</small></p>Jobbar for å nå ut til flest mogleg<p>Meteorologisk institutt jobbar hardt for at informasjon om vêrforhold, vêrvarsel og ekstremvêr skal nå ut til så mange som mogleg.</p><p>– Det viktigaste for Yr og Meteorologisk institutt som heilskap er å sikre liv og verdiar og prøve å gjere så godt vi kan for å nå ut til så mange som mogleg, seier statsmeteorolog Alexander Skeltved.</p><p>Informasjonen om vêrforhold kjem hovudsakleg ut gjennom farevarsel og i Yr-appen.</p><p>– Når det er uvêr, slik som Floris, har vi tett dialog med media og beredskapsaktørar som aktivt går ut med informasjon. Når turistar er i Noreg er det gjennom desse kanalane dei får informasjon, og vi når ut til veldig mange.</p><p><p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><noscript><p>Fjell, fjord – og flip-floppar? Du trenger javascript for å se video.</p></noscript></p></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Erik (63) blei redda etter to døgn: – Trudde eg hadde èin dag igjen</p> DNT opplever at utanlandske turistar sjeldnare snur når dei har bestemt seg for ein tur – NRK Vestland	查看 6253	挪威广播公司	2025-08-10 02:56:33 2025-08-10 18:59:30	word
3239780	有图 <p>Både luftambulanse og ambulanse er klokka 13:16 fremme ved ulykkesstedet i Fjord kommune, opplyser politiet.</p><p>Politiet meldte like før klokka 13 søndag at nødetatene rykket ut etter melding om ei trafikkulykke ved Eidsvatnet.</p><p>Ifølge politiet fremstår det foreløpig som at kun én MC har vært involvert i ulykka.</p><p>– Det er for tidlig å si noe om skadeomfang, men ut ifra informasjonen politiet besitter på nåværende tidspunkt fremstår ulykken som alvorlig, opplyser operasjonsleder i politiet Line Kjernli Karlsen. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Fylkesveg 63 er stengt på grunn av ulykka. </p><small>Foto: Britt Ingunn Maurstad / Storfjordnytt</small></p><p>Det var forbipasserende til ulykka som meldte fra til nødetatene.</p><p>Klokka 13:16 opplyser operasjonslederen at politiet også er fremme på stedet og gjør undersøkelser.</p><p>Fylkesveg 63 er stengt ved sørsiden av Eidsvatnet på grunn av ulykka. Det er omkjøring via Indreeide.</p><p></p> Motorsyklist involvert i ulykke i Fjord – NRK Møre og Romsdal – Lokale nyheter, TV og radio	查看 1064	挪威广播公司	2025-08-10 19:00:51 2025-08-10 18:59:30	word
3239779	有图 <p>Da artisten Musti gikk på scenen, hadde hun med seg et stort banner med et hardt utspill mot den israelske hæren.</p><p>Et stort palestinsk flagg hadde påskriften «Død, død over IDF».</p><p>– Hvor lenge skal vi la våre verdensledere tillate et føkkings folkemord? sa Musti da hun åpnet konserten. </p><p>Siden oktober 2023 har over 60.000 mennesker har blitt drept i Gaza, ifølge palestinske helsemyndigheter.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Musti under konserten lørdag kveld. </p><small>Foto: Eskil Olaf Vestre / NRK</small></p><p>Over 80 artister står på scenen på Øya i år. Festivalen sier de har oppfordret artistene til å engasjere seg på en fredelig måte.</p><p>– Vi tar avstand fra alle oppfordringer til vold, sier pressesjef Jonas Prangerød.</p><p>NRK har foreløpig ikke fått noen kommentar fra Musti eller hennes manager i forbindelse med denne saken. </p><p>Nyhetstips 03030<p>Har du video fra konserten eller andre innspill til saken?</p>Tips oss!</p> Mener Øyafestivalen burde stoppet Israel-kritikk – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet	查看 1064	挪威广播公司	2025-08-10 15:45:16 2025-08-10 18:59:30	word
3239778	有图 <p>Denne uken avslørte Aftenposten og andre medier at oljefondet har milliardinvesteringer i en lang rekke israelske selskaper som er knyttet til Israels krigføring i Gaza.</p><p>NRK kan nå avdekke at et av de israelske selskapene på oljefondets liste, ICL, utvinner store mengder naturressurser fra Dødehavet. </p><p>Deler av Dødehavet grenser mot okkupert palestinsk land.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>YARA-KUNDE: Selskapet Dead Sea Works utvinner blant annet pottaske fra Dødehavet. Bildet er fra 2021. </p><small>Foto: MENAHEM KAHANA / AFP / NTB</small></p><p>En av deres kunder er den norske gjødselgiganten Yara.</p><p>NRK har sett havnelogger som viser at Yara bare i 2024 handlet pottaske av ICL (Israel Chemicals Ltd.) for hundrevis av millioner av kroner.</p><p>Pottaske er et viktig råmateriale i plantegjødsel.</p><p>Bestanddeler av pottaske utvinnes blant annet i Dødehavet, som grenser mot Jordan, Israel og deler av den okkuperte Vestbredden, som er palestinsk område.</p><p></p><p>Dødehavet er en innsjø som ligger i Jordan-dalen, og grenser til Israel i vest og Jordan i øst. En del ligger også i Vestbredden, under palestinsk selvstyre.</p> Yara kjøper Dødehavs-mineraler av omstridt israelsk selskap – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer	查看 1258	挪威广播公司	2025-08-10 18:19:31 2025-08-10 18:59:30	word
3239777	有图 <p>Jeg røsket med meg det jeg fant på badet. På stuebordet lå brevet klart. Ute var natten mørk.</p><p>Formiddagen etter våknet jeg av at døren ble sparket opp. To politibetjenter og to fra ambulansetjenesten sto plutselig på soverommet mitt.</p><p>Jeg forsøkte å late som ingenting.</p><p>Det var 11. august 2019. Siste feriedag før jobb. Min halvannet år gamle sønn og jeg var på vei til Leos Lekeland.</p><p>En god dag. Helt til den stoppet. Jeg traff en umerket stolpe i trappa opp til sklien.</p><p>Armene sluttet å lystre. Jeg falt. Kun øynene kunne bevege seg. Stemmen var redusert til en hvisken. Sønnen min sto alene på toppen og ropte på pappa.</p><p>Fem måneder på sykehus fulgte. Lammelse, smerter og rehabilitering. Men det vanskeligste kom etterpå. Utskrevet fra Spinalenheten satt jeg plutselig alene i leiligheten – med krykker og en følelse av å være ubrukelig.</p><p>Firmaet mitt kollapset. Økonomien sprakk. Ensomheten og smertene tok over. Så kom pandemien. Jeg hadde nok piller til å bedøve et helt nabolag. Jeg ønsket ikke å dø, men orket ikke å leve slik.</p><p><p><p>«Som mann med selvmordstanker følte jeg skam.»</p></p></p><p>Jeg ble innlagt på distriktspsykiatrisk senter. De lovet å hjelpe. Men etter to uker ble jeg skrevet ut, selv om jeg sa jeg ikke var trygg. Jeg sa det rett ut: Jeg er en fare for meg selv.</p><p>Likevel sendte de meg hjem. Ingen videre oppfølging. De mente de hadde gjort sitt.</p><p>Det ble starten på fire år i mørket. Skam, stillhet og flere selvmordsforsøk. Jeg bar en maske. Lot som alt var bra, mens jeg ønsket å forsvinne.</p><p>Til slutt var det én enkelt samtale som rev ned fasaden. Jeg åpnet meg for en pleier på Haukeland sykehus. Da raste alt. Jeg ble innlagt på lukket avdeling på Sandviken – med mitt samtykke.</p><p>Når jeg ser tilbake, er det uforståelig at det må gå så langt før hjelpen kommer.</p><p>To av tre som dør i selvmord i Norge er menn. Altfor ofte blir det stille. Vi menn har lært å ta oss sammen. Jeg lærte det også. </p><p><p><p>«Bak en sterk fasade kan det ligge et stille rop om hjelp.»</p></p></p><p>Helt til jeg ikke klarte mer. Nå er jeg åpen. Ikke fordi det er lett, men fordi det er nødvendig. For sønnen min. For meg selv. For dem som tror det ikke finnes en vei ut.</p><p>Etter ulykken bestemte jeg meg: Dette skal ikke ende i meningsløshet. Jeg gikk til sak mot Leos Lekeland. Ikke for hevn, men for å hindre at andre rammes. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Ulykken ble starten på fire år i mørket, skriver Kristoffer Relling. Han var avhengig av rullestol i lang tid etter hendelsen. </p><small>Foto: Privat</small></p><p>Jeg har funnet fellesskap. Møtt mennesker som har stått i stormer. Jeg har sett hvordan åpne samtaler kan redde liv. Og jeg har møtt sykepleieren Daniel, som holdt håpet mitt levende da alt var mørkt.</p><p>For noen ganger er det ikke kroppen som trenger mest rehabilitering. Det er livet. Som mann med selvmordstanker følte jeg skam. Skammen ble en barriere. Heldigvis klarte jeg å bryte gjennom.</p><p>Vi må gjøre det lettere å være menneske. Ensomhet og selvmord henger ofte tett sammen.</p><p><p><p>«Jeg hadde nok piller til å bedøve et helt nabolag.»</p></p></p><p>Bak en sterk fasade kan det ligge et stille rop om hjelp.</p><p>Vi må løfte blikket. Jeg tror på kraften i ærlighet. På fellesskap. På å strekke ut en hånd og si: Du er ikke alene. For det er du ikke.</p><p>I dag står jeg her – fortsatt med sår, men også med styrke. Jeg vet at det finnes håp. Og jeg vet hvor livsviktig én samtale kan være.</p><p>Til deg som kjenner på mørket: Du er ikke svak. Du er ikke feil. Du er ikke alene. Og til deg som er rundt:</p><p>Løft blikket. En samtale kan redde et liv.</p><p>Trenger du noen å snakke med?<p>Hvis du trenger noen å snakke med, kan du benytte noen av disse lavterskeltilbudene:</p>Hjelpelinjen: Hjelp i forbindelse med penge- eller dataspill. Ring 800 800 40 eller chat på hjelpelinjen.no. Tilbudet gjelder både for spillere og de rundt spilleren. Mer info:</p><p> https://www.blakors.no/spilleavhengighet/Spillavhengighet Norge: Ring 4770200 eller skriv til kontakt@spillavhengighet.no. Mer info: https://www.spillavhengighet.no.Mental Helse Hjelpetelefonen: Ring 116 123 eller skriv på sidetmedord.no. Tast 2 for foreldresupport og tast 3 for studenttelefonen på samme nummer.Mental Helse Ungdom: Chattetjeneste på www.mhu.no, åpen hver dag kl. 18-21. Tjenesten er rettet mot unge voksne (18-35 år).Kirkens SOS: Ring 22 40 00 40 eller skriv på soschat.no eller meldinger.kirkens-sos.no.Kors på halsen: Ring 800 333 21 eller skriv på korspaahalsen.rodekors.no. Tjenesten tilbys av Røde Kors og er for deg under 18 år.LEVE, Landsforeningen for etterlatte ved selvmord: Se nettsiden leve.no.Tilbyr etterlatte omsorg, støtte og informasjon gjennom kontakt med fylkeslag, lokale sorggrupper og støtteapparat.Rådgiving om spiseforstyrrelser: Se nettsiden nettros.no. De har både chattetjeneste og telefonlinje.Akutt selvmordsfare? Ring 113 når det er akutt og står om liv. Ring legevakt på tlf. 116117 for øyeblikkelig hjelp.<p>Du kan også snakke med din fastlege.</p></p><p>Send oss din ytring<p>Lyst til å skrive? Kontakt gjerne oss i NRK Ytring med ditt innlegg. Retningslinjene finner du her.</p></p> Løft blikket – Ytring	查看 5336	挪威广播公司	2025-08-10 18:52:12 2025-08-10 18:59:30	word
3239776	无图 Uitgerekend in Nagasaki, waar zaterdag precies tachtig jaar geleden de tweede atoombom viel, houden scholieren een pijnlijk deel van de eigen geschiedenis levend. Ze onderhouden de plek van een krijgsgevangenenkamp waar ook Nederlanders onder erbarmelijke omstandigheden vastzaten en omkwamen. Onze buitenlandredacteur Bob van Huët ging er op bezoek. Japanse scholieren onderhouden plek van voormalig krijgsgevangenenkamp waar ook Nederlanders zaten	查看 350	《广告报》	2025-08-09 20:30:34 2025-08-10 18:57:59	word
3239775	无图 Ben je niet vóór de wolf, dan ben je ertegen: tenminste, zo lijkt het als je de steeds verder polariserende wolvendiscussie volgt. Maar hoe komt het dat dit zo zwart-wit is en kunnen we daar nog iets aan veranderen? „Dit past gewoon weer in de angstcultuur die de overheid wil creëren.” Wolf Bram leidt in heel Nederland tot heftige reacties: ‘Hoop dat de jager zichzelf opblaast’	查看 286	《广告报》	2025-08-09 21:30:00 2025-08-10 18:57:59	word
3239774	无图 Het regende bijtende zuren uit de gifwolk na de explosie bij FrieslandCampina in Borculo vorige maand. Buurman Patrick Vugts heeft minimaal tussen de 70.000 en 100.000 euro schade aan zijn huis. „Wie betaalt dat? En vooral: waar is de overheid?” Buren FrieslandCampina kampen met enorme schade door gifwolk: ‘Overheid laat ons in de steek’	查看 245	《广告报》	2025-08-09 22:00:10 2025-08-10 18:57:59	word
3239773	无图 Grote kans dat je er nog nooit van hebt gehoord, maar de kuifmaina, de Chinese moerasslak, de Japanse reuzenhoornaar en de Aziatische modderkruiper mogen niet meer gefokt en verkocht worden in de Europese Unie. Deze dieren behoren tot de 26 dier- en plantsoorten die zijn toegevoegd aan de lijst van uitheemse soorten die verboden zijn. Van reuzenhoornaar tot Chinese moerasslak: 26 dieren en planten zijn vanaf nu verboden in de EU	查看 336	《广告报》	2025-08-09 23:20:16 2025-08-10 18:57:59	word

11618 1 465 Next»