数据管理系统

菜单

02:21:56

序号	标题 / 预览内容	原文长度	来源	发布时间入库时间	下载
3246920	有图 <p>Politikk</p><p>Oljefondet i Israel</p>Stortingskomité instruerte presidentskapet til å hasteinnkalle til ekstraordinært møte om Oljefondet – men får nei<p>En lite brukt unntaksregel tas i bruk for å presse frem et stortingsmøte om Oljefondets Israel-investeringer. – Vi kan ikke tviholde på retningslinjer som ikke fungerer, sier Rødt-lederen.</p><p><p></p></p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/37471c66-c679-4541-92e0-797a9a3448aa?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=0c6e5a16b011802257aad11016018b192265d8ca" rel="noopener noreferrer">Aftenposten møtte Marian Hussein (SV), Rasmus Hansson (MDG), Guri Melby (V), Marie Sneve Martinussen (R), Bjørnar Moxnes (R) og Ingrid Fiskaa (SV) på Stortinget fredag formiddag. Rødt, SV, Venstre og MDG har nå gått sammen om å kreve et ekstraordinært møte på Stortinget om Oljefondets investeringer i Israel og selskaper som bidrar til okkupasjon og folkerettsbrudd. Foto: Stein J. Bjørge<p><p>Adan Hassan Tassamma<p>Journalist</p><p>Øystein Tronsli Drabløs<p>Journalist</p><p>Stein Bjørge<p>Fotograf</p><p>Torkjell J. Trædal<p>Journalist</p><p>Henning Carr Ekroll<p>Nyhetssjef</p></p><p><time>Publisert: 15.08.2025 11:23 \|Oppdatert: 15.08.2025 15:45</time></p><p>Kortversjonen<p>En lite brukt unntaksregel i Stortinget brukes til å kreve møte om Oljefondets investeringer i israelske selskaper.Bakgrunnen er sterke reaksjoner på Oljefondets investering i et selskap som vedlikeholder bombefly brukt mot Gaza.Rødt presser på for raskt møte, mens regjeringen mener at fondet kan investere i Israel, men ikke ved folkerettsbrudd.<p>Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.</p>Vis mer</p><p>Det er klart etter at Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité<svg></svg>utvidede utenriks- og forsvarskomitéDen utvidete utenriks- og forsvarskomité består av de ordinære medlemmene av utenriks- og forsvarskomiteen, Stortingets president og lederne i partigruppene (med mindre de allerede er medlemmer av komiteen). Den utvidete utenriks- og forsvarskomité har til oppgave å drøfte med regjeringen viktige spørsmål vedrørende utenrikspolitikk, handelspolitikk, sikkerhetspolitikk og beredskap, herunder terrorberedskap. møttes fredag morgen.</p><p>Bakgrunnen er en regel i Stortingets forretningsorden som sier at Stortinget må behandle en sak i plenum dersom minst seks medlemmer av komiteen krever det.</p><p></p><p>– En veldig bra ting med vårt demokrati er at det ikke alltid er sånn at flertallet som trumfer alt, sier Venstre-leder Guri Melby.</p><p>En undersøkelse utført av TV 2 viser at det er flertall for å trekke Oljefondet helt ut av israelske selskaper.</p><p>– Det er vi som representerer folkeflerflertallet, mener stortingsrepresentant Rasmus Hansson (MDG).</p>Vil ikke inkalle<p>Stortingspresident Masud Gharahkhani sier til Aftenposten at presidentskapet ikke vil kalle Stortinget inn til ekstraordinært møte.</p><p>– Samlet sett er presidentskapets vurdering at det ikke er nødvendig å innkalle Stortinget til et møte slik saken står nå, men at det er naturlig at saken settes opp til behandling så snart et nytt storting er på plass i oktober, sier han.</p><p>– I vårt svar til komiteen peker presidentskapet på at regjeringen har alle nødvendige fullmakter for å gjøre eventuelle tiltak knyttet til oljefondets investeringer, og at finansdepartementet har bedt Norges bank om en ny gjennomgang av Statens pensjonsfond utlands investeringer i israelske selskaper, med svarfrist 20. august, fortsetter Gharahkhani.</p><p>– Det pågår også et arbeid i kontroll- og konstitusjonskomiteen knyttet til denne saken, som ser på om det skal settes i gang en kontrollsak.</p>Sterke reaksjoner etter investering tilknyttet Gazakrigen<p>Instruksen til presidentskapet er basert på Rødts initiativ. Den kommer fra et mindretall bestående av Rødt, SV, Venstre og MDG.</p><p></p><p>Bakgrunnen er at Aftenposten mandag i forrige uke dokumenterte at Oljefondet har kjøpt seg opp i et israelsk selskap som vedlikeholder israelske fly som bomber Gazastripen.</p><p>Over 61.700 mennesker er så langt rapportert drept i israelske angrep mot Gazastripen, og regjeringen har gjentatte ganger siden november 2023 omtalt krigføringen som folkerettsstridig.</p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/7efad082-8de1-4ea0-990e-6c77c32303b2?fit=crop&format=auto&h=1367&w=2048&s=c3b7291ecc077eb2b4bca31f9526bc8079ece8d7" rel="noopener noreferrer">Røyken stiger etter israelske angrep på Gazastripen 4. august. Den omfattende bombingen sliter på kampflyene, som trenger mye vedlikehold. Det er blitt lønnsomt for selskapet Oljefondet investerte i. Foto: Amir Cohen, Reuters/NTB<p>Saken har skapt sterke reaksjoner, og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) uttalte at han ble «veldig urolig» over det som kom frem i Aftenpostens artikkel.</p><p>Han ba finansminister Jens Stoltenberg (Ap) følge opp situasjonen med Norges Bank og Oljefondet, som varslet at de solgte seg ut av en rekke israelske selskaper. I tillegg har Stortingets kontrollkomité sendt en rekke spørsmål til Stoltenberg om saken.</p>Krever snarlig møte<p>Det er ikke tilstrekkelig, har Rødt ment fra start.</p><p>Partiet har krevd ekstraordinært møte i Stortinget for å «få alle kortene på bordet» fra Finansdepartementet, Norges Bank og Oljefondet. Stortinget skal i utgangspunktet ikke møtes igjen før i 1. oktober, etter valget i september.</p><p></p><p>Unntaksregelen som nå tas i bruk, er sjelden brukt. Den slår fast at Stortinget må behandle saken i plenum.</p><p>Men den sier ikke noe om når et ekstraordinært møte må finne sted. For Rødt er det viktig at Stortinget møtes om saken snarest. </p><p>– Situasjonen på Gaza utvikler seg dramatisk dag for dag, og da kan det ikke være sånn at vi tviholder på retningslinjer som nå har vist seg for hele offentligheten at ikke fungerer, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.</p><p>Regjeringen mener at oljefondet kan være i Israel, men ikke i selskap som bidrar til folkerettsbrudd eller den ulovlige okkupasjonen av Palestina. </p><p>Men vi vet at det foregår, sier stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa (SV).</p><p>– Og grunnen til det er jo at retningslinjene ikke er tydelige og klare nok. Det er der det politiske ansvaret ligger til å rydde opp.</p><p><p>Bør Oljefondet ut av Israel?</p><p><label><p>Ja</p></label></p><p><label><p>Nei</p></label></p><p><label><p>Nei, men de bør ut av alle selskaper som kan knyttes til israelsk forsvarsindustri og ulovlig okkupasjon.</p></label></p><p><label><p>Jeg er usikker</p></label></p></p><p>Oljefondet økte i 2024 sin investering i Bet Shemesh – samtidig med at Israels bombefly la stadige nye områder i Gaza i grus. Over 20.000 mennesker var på dette tidspunktet rapportert drept.</p><p></p><p>Senere er det også blitt kjent at Oljefondet har investert i et selskap som produserer droneteknologi som brukes på Gazastripen, og at Oljefondet har satt ut forvaltningen av deler av Oljefondets Israel-portefølje til israelske selskaper. Et av disse har Israels økonomiminister på eiersiden.</p><p>Oljefondet har nektet å svare på flere spørsmål om saken.</p><p><p><noscript><p></p></noscript></p></p><p></p> Stortingskomité instruerte presidentskapet til å hasteinnkalle til ekstraordinært møte om Oljefondet – men får nei	查看 7211	《阿夫滕堡邮报》	2025-08-15 20:56:04 2025-08-16 02:17:06	word
3246919	有图 <p>Norge</p><p>Forsvarsmateriell</p>VG: Norge kjøper missiler og luftvern for nesten tre milliarder kroner<p>Norge kjøper antidronesystemer og nye varmesøkende missiler for en samlet pris på nesten tre milliarder kroner, skriver VG.</p><p><p></p></p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/c3d2d803-242d-412d-8557-3f06387ae604?fit=crop&format=auto&h=1366&w=2048&s=ac4e896b5b2ff5d5f77410bb4dbad1dabd9265f4" rel="noopener noreferrer">Forsvarsminister Tore Sandvik (Ap) (Arkivfoto) Foto: Dan P. Neegaard<p><p>NTB</p></p><p><time>Publisert: 15.08.2025 15:00 \|Oppdatert: 15.08.2025 15:20</time></p><p> – Flere stater står i kø for å ruste opp. Derfor er det veldig viktig at vi får disse kontraktene nå, slik at vi sikrer trygghet for Norge, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik til avisen.</p><p>Ministeren peker på at droner kan true både personell og dyre militære systemer.</p><p></p><p>– Du kan ødelegge svært dyre ting med billige ting. Derfor er det viktig at vi nå kjøper antidronerkapasitet, forklarer Sandvik.</p><p>Forsvarsmateriell har fredag signert en rammeavtale verdt inntil 938 millioner kroner med britiske Operational Solutions Ltd. om levering av nye antidronesystemer. </p><p>Systemene kommer i løpet av 2026, ifølge Forsvarsmateriell. Det skal beskytte norske baser og militære installasjoner mot droner som veier opptil 150 kilo.</p><p>Forsvarsmateriell har i tillegg inngått en avtale med amerikanske myndigheter gjennom en såkalt FMS-avtale, om levering av nye Sidewinder-missiler. Kontrakten har en verdi på cirka 1,8 milliarder kroner, sier forsvarsminister Sandvik til VG.</p><p>Totalt blir prislappen på rundt 2,7 milliarder kroner for begge avtalene.</p> Norge kjøper luftvern for nesten tre milliarder kroner	查看 1699	《阿夫滕堡邮报》	2025-08-15 21:00:15 2025-08-16 02:17:06	word
3246918	有图 <p>Kommentar</p><p>Donald Trump</p>OK, boomer. Du vinner.<p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/author/287bb907-29e3-425d-8b92-f6ef9d8b8b87?fit=crop&format=auto&h=2048&w=2048&s=a8a8e2184b58f511e0ed6de112fd73be905dd183" rel="noopener noreferrer"></p><p>Christina Pletten<p>Kommentator i Aftenposten</p></p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/ab1a921b-4bd2-4c5f-8e17-de1fd2ca81aa?fit=crop&format=auto&h=1669&w=2048&s=f912258344850fd70563b80a2559faca9edb8196" rel="noopener noreferrer"> Tegning: Marvin Halleraker<p>Etterkrigsgenerasjonen har hatt grepet om makten usedvanlig lenge. Og den ser ikke ut til å slippe taket. Tvert imot.</p><p><time>Publisert: 15.08.2025 15:07</time></p><p>To menn møtes alene. Ansikt til ansikt. </p><p>De har ingen bruk for rådgivere og eksperter. Hva skal man vel med det selv om verdensfreden står på spill? Man vet jo tross alt best selv.</p><p><p>Les hele saken med abonnement</p>Allerede abonnent? Logg inn</p> Toppmøtet i Alaska: Trump og Putin har én ting til felles. De er begge boomere med makt.	查看 993	《阿夫滕堡邮报》	2025-08-15 21:07:42 2025-08-16 02:17:06	word
3246917	有图 <p>Norge</p><p>Donald Trump</p>– Jeg har sagt i årevis at jeg gjerne vil jobbe i Norge en dag<p>Regjeringen satte av 300 millioner kroner for å hente stjerneforskere fra USA og andre land. Nå er de første overgangene klare.</p><p><p></p></p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/b76f8bdc-b515-49ce-8fdf-136ac2c5945a?fit=crop&format=auto&h=1366&w=2048&s=680c1cca422dfce3057ec28409c686505849811a" rel="noopener noreferrer">«Hands øff!»: I april krevde demonstranter at ledelsen ved Harvard sto imot Trump-administrasjonens trusler og innblanding. Nå har to forskere ved universitetet søkt seg til Norge. Foto: Nicholas Pfosi, Reuters/NTB<p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/author/65a97cb2-afd8-4621-9ccd-0304e6c8ecb4?fit=crop&format=auto&h=2048&w=2048&s=00271d549052cc1321bbb90971e17bc6699c33bb" rel="noopener noreferrer"></p><p>Per Magnus Nordrum Riseng<p>Journalist</p></p><p><time>Publisert: 15.08.2025 15:30 \|Oppdatert: 15.08.2025 15:41</time></p><p>Kortversjonen<p>Regjeringen har satt av 300 millioner kroner for å tiltrekke stjerneforskere fra utlandet.De første signeringene er nå klare. 14 forskere fra prestisjefulle universiteter i USA kommer til Norge.Ordningen er delvis en reaksjon på Trump-administrasjonens politikk, som har påvirket amerikansk forskning negativt.<p>Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.</p>Vis mer</p><p>Denne helgen starter en ny sesong av Premier League, og det snakkes ustanselig om hvilke spillere som hentes hvor. Men engelske fotballklubber er ikke de eneste som bruker hundrevis av millioner på nye stjerner. </p><p>I juni ble det klart at Norge, delvis som følge av Trumps trusler mot amerikanske universiteter, skal bruke 300 millioner kroner på å friste talentfulle forskere fra utlandet til Norge. </p><p></p><p>– Vi er et lite land, og de oppgavene vi skal løse, løser vi ikke alene. Dette er et av mange grep vi tar for å bli bedre på internasjonalt samarbeid, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland.</p><p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/af18ce60-8b2f-4b22-9daf-6d3879136ad2?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=15e071f174088a80841bfd41842ab2603d48eb34" rel="noopener noreferrer"></p>Sigrun Aasland<p>Forsknings- og høyere utdanningsminister</p></p><p>Aftenposten har nå fått tilgang til navnene på de 14 første signeringene. 13 av disse jobber som forskere i USA, flere av dem ved prestisjetunge universiteter. </p><p>Men da vi tok kontakt, var det ikke alle som visste at de sto på listen.</p>– Jeg er overveldet <p>– Det var e-posten din som gjorde at jeg fant ut at jeg hadde fått midler, og jeg ble så overveldet at jeg trengte tid til å prosessere det.</p><p>Det svarer den ene forskeren da vi tar kontakt. Kvinnen som er i slutten av 20-årene og forsker på genetikk og stamceller i USA, ønsker å være anonym inntil hun har delt nyheten med kolleger og arbeidsplass. Hun er tildelt seks millioner kroner i støtte for å bytte beite til Universitetet i Bergen.</p><p>Forskeren forteller at hun først ble kjent med nordmenn via nettet, folk som delte samme hobbyer som henne.</p><p></p><p>– Snart begynte jeg å lære meg norsk, og jeg har fortsatt med det gjennom min akademiske karriere. Nå skriver jeg med en av mine venner nesten bare på norsk, og vi snakkes nesten daglig, skriver hun.</p><p>Under et besøk i Norge fikk hun møte en norsk professor som etter hvert oppfordret henne til å søke på de nye midlene.</p><p>– Jeg har sagt i årevis at jeg gjerne vil jobbe i Norge en dag. Denne tildelingen gir meg sjansen til å gjøre det, og jeg er overveldet over betydningen dette har for meg.</p>Delt ut 90 millioner<p>Av de 14 forskerne skal hele fem jobbe ved Universitetet i Oslo. Resten fordeler seg på steder som Oslo Met, NTNU i Trondheim, Sintef, Norsk Handelshøyskole. Totalt er det delt ut mer enn 90 millioner kroner til forskere som flytter til Norge i 2025 og 2026. Forskningsrådet som fordeler midlene og sjekker at søknadene tilfredsstiller kravene.</p><p>Forskeren Aftenposten får kontakt med, har fått seks millioner kroner i midler for å fortsette sitt arbeid ved UiB. Dette skal dekke lønn og sosiale kostnader, men også midler til forskningen: personale, utstyr, infrastruktur eller reiser.</p><p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/98992bdc-4353-4da9-ac6c-3f0163d2b802?fit=crop&format=auto&h=1366&w=2048&s=d33da30c81fe01f8b89cbb675892ce68c7fe1137" rel="noopener noreferrer"></p>Margareth Hagen<p>Rektor, Universitet i Bergen</p></p><p>Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen, sier hun er «glad for å kunne ønske dyktige forskere velkommen gjennom denne ordningen».</p><p></p><p>– Jeg har med uro sett hvordan Trump-administrasjonen har rammet den frie forskningen i USA gjennom budsjettkutt, lister over fag og tematikk som skal unngås, og svekkelse av nasjonale forskningsorganer, sier Hagen.</p>– Dette er viktig<p>Også forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland har pekt på forskningens kår i USA under Trump som en viktig årsak til at ordningen kom i stand.</p><p>– Det er en viktig motivasjon. Både det og en felles europeisk intensjon om å tiltrekke seg gode internasjonale forskere, sier hun.</p><p>– 300 millioner kroner er en del penger. Var det vanskelig å finne midler til dette?</p><p>– Det er jo en prioritering innenfor de midlene Forskningsrådet har. Men vi mener dette er viktig, både i lys av hvordan verden ser ut, og for å styrke våre forskningsmiljøer.</p><p>Og samtidig som den engelske fotballsesongen sparkes i gang, er det også høysesong for noe annet: politiske utspill. Aasland er ærlig på at Arbeiderpartiet gjerne skryter litt ekstra av denne ordningen nå før valget.</p><p>– Nå er vi midt i en valgkamp, sier hun.</p> – Jeg har sagt i årevis at jeg gjerne vil jobbe i Norge en dag	查看 5838	《阿夫滕堡邮报》	2025-08-15 21:30:35 2025-08-16 02:17:06	word
3246916	有图 <p>Verden</p><p>Krigen i Ukraina</p>Ukraina trapper opp angrep i Russland i forkant av toppmøtet i Alaska<p>Ukrainske droner angrep et russisk oljeraffineri og en boligblokk fredag, samme dag som Vladimir Putin etter planen skulle møte Donald Trump i Alaska.</p><p><p></p></p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/3ce027ee-90be-47f7-a337-3f09b5415f26?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=a20ee341d18d8f66943d9c573c9b306a05f74444" rel="noopener noreferrer">En kvinne snakker i mobilen bak et knust vindu i en boligblokk i Moskva etter det som skal ha vært et ukrainsk droneangrep i mai i år. (Arkivfoto) Foto: AP / NTB<p><p>NTB-Reuters</p></p><p><time>Publisert: 15.08.2025 15:40 \|Oppdatert: 15.08.2025 19:00</time></p><p>Ukrainske militærmyndigheter har i flere uker konsentrert angrepene mot oljeanlegg og raffinerier ved bruk av langtrekkende droner. Angrepene blir betegnet som en gjengjeldelse for stadig russiske angrep nattetid mot ukrainske byer og energiknutepunkter.</p><p>Den ukrainske forsvarsledelsen opplyste fredag at ukrainske droner hadde angrepet et stort oljeraffineri i den russiske byen Syzran hele 800 kilometer bak frontlinjen.</p><p></p><p>– Dette oljeraffineriet er et av de største i Rosneft-systemet, heter det i en melding fra den ukrainske generalstaben. Rosneft er navnet på det gigantiske statskontrollerte selskapet som har olje- og gassanlegg over hele Russland.</p>Drivstoff til flyvåpenet<p>Ukrainerne sier at raffineriet forsynte det russiske flyvåpenet med drivstoff og også hadde store leveranser til den russiske hæren. Ubekreftede videoer i sosiale medier viser flere store branner og store, grå røykskyer i morgentimene fredag.</p><p>Forsvarsstaben sier det også har vært angrep mot havnen i Olja i Astrakhan-regionen sør i Russland. Et skip fra Iran med dronedeler og ammunisjon skal være truffet.</p><p>Havnen i Kaspihavet er viktig for forsyninger av militært utstyr fra Iran til Russland.</p>Boligblokk i Kursk<p>I et separat angrep skal ukrainske droner ha truffet en boligblokk i grenseregionen Kursk. Her skal en person være drpet og et titall skadet. Det er lokale russiske tjenestemenn som melder dette på Telegram.</p><p>Angrepene fredag skjedde bare timer før toppmøtet mellom USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin i Alaska, der krigen i Ukraina er hovedtema. Ukraina er ikke invitert til møtet.</p><p>Samtidig melder Russland at de gjør fremskritt i Øst-Ukraina. Ukrainske kilder melder at seks sivile ukrainere ble drept under nye russiske fremstøt mot landsbyer i Kharkiv- og Donetsk-regionene.</p> Ukraina angriper russiske mål før toppmøtet i Alaska	查看 2601	《阿夫滕堡邮报》	2025-08-15 21:40:12 2025-08-16 02:17:06	word
3246915	有图 <p>Norge</p><p>Sysselsetting</p>Jobbveksten fortsetter<p>Det var 29.000 flere jobber i andre kvartal sammenlignet med fjoråret, en økning på 0,9 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.</p><p><p></p></p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/aebaab66-9841-442e-8adf-a08e3bf9fb07?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=77feca2e652770ea79e96712c03faa281c3fbf29" rel="noopener noreferrer">Antall jobber fortsetter å vokse. I andre kvartal i år var det 29.000 flere jobber enn i samme periode i fjor, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Her kan man se byggearbeid i Bjørvika i Oslo. Foto: Lise Åserud / NTB<p><p>NTB</p></p><p><time>Publisert: 15.08.2025 16:04</time></p><p> – De siste to årene har utviklingen i antall jobber vært stabil og uten store variasjoner sammenlignet med tidligere år. Den prosentvise endringen fra året før har ligget rundt 1 prosent siden tredje kvartal 2023, sier seksjonssjef Tonje Køber i Statistisk sentralbyrå (SSB).</p><p>Det meste av veksten kommer i privat sektor. 79 prosent av jobbene kom her, mens 5 prosent er i offentlig eide foretak og 16 prosent i statsforvaltningen. Ser man på endringstallet er imidlertid veksten ganske lik: 1,3 prosent i statsforvaltningen og 1,2 prosent i privat sektor.</p><p></p><p>Årsaken er at statsforvaltningen er langt mindre enn privat sektor.</p><p>– Med omtrent lik vekst beholder de samme andel av jobbene, forklarer Køber.</p><p>Sammenlignet med 2021 er andelen av dem i jobb som er under 25 år, 55–64 og 65 og eldre blitt større, mens det er en nedgang i andelen av jobbene dem i gruppene 30–44 år og 45–54 år står for.</p><p>Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) er godt fornøyd med de ferske tallene.</p><p>– I dag offentliggjorde SSB nye tall som viser at det er blitt 29.000 flere jobber det siste året, 79 prosent av dem i privat sektor. Dette viser at vi er på rett vei i norsk økonomi, med flere i jobb og vekst i bedriftene. </p> 29.000 flere jobber i andre kvartal 2025	查看 1938	《阿夫滕堡邮报》	2025-08-15 22:04:48 2025-08-16 02:17:06	word
3246914	有图 <p>Økonomi</p><p>Sommerjobb</p>Vaskeekte vennskap<p>I sommer har Emil Anton Aarskog og Lui Henrik Fanebust drevet eget bilvaskbyrå i nabolaget på Storhaug i Stavanger. Ambisjonen deres er videre vekst. Nå venter en ny milepæl for bestekompisene. </p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/f7737eab-c8c0-4956-847b-0ddc9215d887?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=aa239f110f655a8461d73bf9bd22f21a64916728" rel="noopener noreferrer">«Emil og Luis bilvask» ble etablert på Storhaug i vår, og ryktet har allerede flyttet seg ut av nabolaget og bydelen. Foto: Jarle Aasland / Stavanger Aftenblad<p><p>Eilin Lindvoll</p></p><p><time>Publisert: 15.08.2025 16:54 \|Oppdatert: 15.08.2025 17:06</time></p><p>(Stavanger Aftenblad): Det hele startet i mai – med en svamp og en flaske Zalo.</p><p>Vaskemenyen tusjet han på en T-skjorte.</p><p><p>Les hele saken med abonnement</p>Allerede abonnent? Logg inn</p> Vaskeekte vennskap	查看 916	《阿夫滕堡邮报》	2025-08-15 22:54:03 2025-08-16 02:17:06	word
3246913	有图 <p>Verden</p><p>Russland</p>Den russiske tsaren var blakk. Valget han tok, kan prege Putin i møte med Trump. <p>Hvorfor solgte russerne Alaska til USA? <svg><title>ap-feature-arrow</title><use></use></svg></p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/a618d603-1600-43a6-beba-7928b86a8f6e?fit=crop&format=auto&h=3175&w=2048&s=52c50ad9376bbbc6beb86a7aaefc3219907b157a" rel="noopener noreferrer">Tsar Alexander II styrte Russland fra 1855–1881. Foto: Rights Managed / Mary Evans Picture<p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/author/91d2d482-cb9c-48d1-a8e9-f4bdfec51ffe?fit=crop&format=auto&h=2048&w=2048&s=8d710dbe336d939bcf6b981b605787b323f1f28d" rel="noopener noreferrer"></p><p>Gloria Andersen<p>Journalist</p></p><p><time>Publisert: 15.08.2025 17:03</time></p><p>I dag rettes verdens øyne mot Alaska. Der skal Trump og Putin «føle på» muligheten for en Ukraina-avtale.</p><p>Ingen vet hva møtet vil føre til. Men at det skjer i Alaska, vil prege Putin, mener Halvor Tjønn. Han er tidligere Aftenposten-korrespondent i Russland og forfatter av flere bøker om landets imperialistiske historie. </p><p><p>Les hele saken med abonnement</p>Allerede abonnent? Logg inn</p> Da Russland solgte Alaska - og hvorfor det spøker i dag	查看 1210	《阿夫滕堡邮报》	2025-08-15 23:03:41 2025-08-16 02:17:06	word
3246912	无图 <p>Norge</p><p>Voldtekt</p>Mann i 70-årene tiltalt for grov voldtekt av barnebarn i Agder<p>En mann i 70-årene fra Agder er tiltalt for grov voldtekt av sitt eget barnebarn under 14 år.</p><p><p></p></p><p><p>NTB</p></p><p><time>Publisert: 15.08.2025 17:30</time></p><p> Overgrepene skal ha skjedd over en periode på halvannen år fra midten av 2021 til slutten av 2022, melder Fædrelandsvennen.</p><p>– Det er to og et halvt år siden jenta fortalte om det hun er blitt utsatt for. Etterforskningen har tatt fryktelig lang tid. Det er en stor belastning, sier bistandsadvokat Åse Drabløs til avisen.</p><p></p><p>Ifølge tiltalen skal overgrepene ha funnet sted når barnebarnet var på overnattingsbesøk hos mannen. Han er også tiltalt for å ha oppbevart bilder og videoer av grove seksuelle overgrep mot barn.</p><p>Saken skal opp i Agder tingrett 9. september, og det er satt av to dager til behandlingen. Mannens forsvarer, advokat Nils Anders Grønås, har foreløpig ikke kommentert saken.</p> Mann i 70-årene tiltalt for grove overgrep mot barnebarn	查看 992	《阿夫滕堡邮报》	2025-08-15 23:30:11 2025-08-16 02:17:06	word
3246911	无图 <p>Norge</p>Én person er død etter skyting ved moské i Örebro<p>En 25 år gammel mann er død etter en skyting ved Örebro-moskeen.</p><p><p></p></p><p><p>NTB</p></p><p><time>Publisert: 15.08.2025 17:47</time></p><p> Det opplyser politiet til SVT. </p><p>Det var klokken 13.45 fredag at politiet fikk melding om smell ved moskeen i Vivalla-bydelen. To personer ble skadet, og én av disse er nå erklært død. </p><p></p><p>Pårørende er varslet. </p> Én person er død etter skyting ved moské i Örebro	查看 444	《阿夫滕堡邮报》	2025-08-15 23:47:51 2025-08-16 02:17:06	word
3246910	无图 <p>Akkurat nå</p>Tog har sporet av i Danmark. Mange skadet, ifølge dansk politi.<p>En person skal være omkommet, og flere personer er skadet etter en togavsporing i Sønderjylland i Danmark. Toget skal ha truffet et kjøretøy. </p><p><time>1 time siden</time></p><p><p>Torgeir Strandberg<p>Journalist</p><p>Preben Brækstad<p>Journalist</p><p>NTB</p></p><p>Ulykken har skjedd i Sønderjylland. Toget var på vei mot Sønderborg.</p><p>– Vi er massivt til stede sammen med øvrige redningsmannskap. Vi trenger arbeidsro på stedet og uvedkommende bes holde seg unna, opplyser det lokale politikammeret.</p><p></p><p>Det er et passasjertog som har sporet av, ifølge dansk TV 2. </p><p>En person er død etter ulykken, opplyser politiet i en pressemelding på sine hjemmesider.</p><p>Flere personer er skadet, skriver de videre. Det var et IC3-tog og et landbrukskjøretøy som krasjet. Det var rundt 95 personer ombord på toget. </p><p>To personer er fløyet fra stedet med helikopter.</p>Flere barn<p>Ifølge JydskeVestkystens reporter på stedet ble omkring 20 barn og noen voksne ført bort fra ulykkesstedet. Flere hadde branntepper på seg, og noen var bandasjerte. De ble ført opp til foreldrene sine, som sto et stykke unna.</p><p>– Vi har satt ned en krisestab. Vi har en situasjon der et tog tilsynelatende har kjørt på en gjødselvogn, sier Tony Bispeskov, informasjonssjef i DSB, til TV 2.</p>– Høyt smell<p>Ulykken skal ha skjedd mellom Kliplev og Tinglev stasjon i Sønderjylland.</p><p></p><p>Politiet bruker hunder og droner ved ulykkesstedet, ifølge lokale medier. </p><p>Dansk TV 2 skriver at en togvogn er blitt revet av togsettet og har veltet ut på marken.</p><p>Johnny Balling Nielsen, som bor i nærheten, sier til samme kanal at han hørte et høyt smell. Kort tid senere kjente han en merkelig, metallisk lukt.</p> Tog har sporet av i Danmark. Mange skadet, ifølge dansk politi.	查看 1814	《阿夫滕堡邮报》	2025-08-15 23:48:43 2025-08-16 02:17:06	word
3246909	有图 <p>Norge</p><p>Nav</p>Rammes av sjokkbeskjeden fra Nav: – Jeg synes det er utrolig respektløst.<p>Sindre Svindal stod på venteliste til oppfølgingstiltak. Nå har Nav-krisen satt en stopper for fremtidsplanene hans.</p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/57bccd4e-7d48-4b75-846f-8ce725c27d3f?fit=crop&format=auto&h=1477&w=2048&s=0d95a973fdd1a1658bcfd7b9608d5bf2d3beb0a0" rel="noopener noreferrer">Sindre Svindal er døv, og står på venteliste for tiltak. Nå vet han ikke om han får det. – Det går jo ikke an å planlegge livet sitt etter dette, sier han. Foto: Privat<p><p>Thea Eide<p>Journalist</p><p>Ole Alexander Saue<p>Journalist</p></p><p><time>Publisert: 15.08.2025 18:21 \|Oppdatert: 15.08.2025 18:32</time></p><p>Frustrasjon og forvirring har herjet i mange bedrifter etter at flere Nav-kontorer denne uken varslet full stans i nye arbeidstiltak ut året i enkelte fylker. </p><p>En av bedriftene som rammes hardt er Signo, en stiftelse som blant annet gir ulike arbeidsmarkedstiltak til døvblinde, døve og hørselshemmede i yrkesaktiv alder. </p><p><p>Les hele saken med abonnement</p>Allerede abonnent? Logg inn</p> Rammes av sjokkbeskjeden fra Nav: – Jeg synes det er utrolig respektløst.	查看 1142	《阿夫滕堡邮报》	2025-08-16 00:21:53 2025-08-16 02:17:06	word
3246908	有图 <p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/dc83cb17-6509-44ad-9031-78954df0d9b0?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=39ee1706c0a1cf5d4ac454cc59f6d4c16313b9c8" rel="noopener noreferrer">Foto: Emilie Holtet / NTB</p><p><p>Sprek</p><p>Melk</p>Lettmelk versus helmelk: På tide å legge debatten død?<svg><title>ap-feature-arrow</title><use></use></svg></p><p>Ny studie av over 74.000 personer har sett på effekt av ulike typer melk. Store forskjeller i dødelighet og risiko for hjerte- og karsykdommer, men studien har også klare svakheter.</p><p><p>Daniel Kjellgren<p>Journalist</p></p><p><time>Publisert: 15.08.2025 18:23</time></p><p>Fett har gått fra å bli sett på som «samfunnsfiende nr. 1» på midten av 70-tallet til å ha fått en virkelig renessanse de siste årene – fra å bli assosiert med kolesterol og hjerte- og karsykdom til å bli bærebjelken i trenddietter som carnivore-dietten<svg></svg>carnivore-diettenTillater kun animalske produkter, herunder: Kjøtt, fjærkre, egg, sjømat inkludert fisk, noe meieriprodukter samt vann. og keto<svg></svg>ketoEn diett med ingen til svært lite inntak av karbohydrater. Kjennetegnes ved høyt fettinntak og moderat proteininntak. Målet er å få kroppen til å velge fett som primær energikilde via ketoner..</p><p>Og særlig helmelken er i økende grad trykket til det norske folks bryst. Faktisk har salget skutt i været. Bare det siste halvannet året har man sett en økning på over 10 prosent.</p><p><p>Les hele saken med abonnement</p>Allerede abonnent? Logg inn</p> Lettmelk versus helmelk: På tide å legge debatten død?	查看 1526	《阿夫滕堡邮报》	2025-08-16 00:23:33 2025-08-16 02:17:06	word
3246907	有图 <p>Sport</p>Abrahamsen fra Uno-X gjorde det igjen – tok rittseier i Belgia<p>Jonas Abrahamsen (29) spurtet best av bruddkameratene og tok seieren i fredagens endagersritt Circuit Franco-Belge i Belgia.</p><p><p></p></p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/f96393b8-b403-4780-bcf1-90506cfaab25?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=e499e5c545f7d4fc9e558c522906d2eaac588c54" rel="noopener noreferrer">Jonas Abrahamsen etter etappeseieren i Tour de France 16. juli. Foto: Christophe Petit Tesson /AP / NTB.<p><p>NTB</p></p><p><time>Publisert: 15.08.2025 18:33</time></p><p>Bruddet ble betegnet som en slitebrudd og luken ned til hovedfeltet ble aldri stor. Men Abrahamsen holdt helt inn i det 206,7 kilometer lange rittet og spurtslo Corbin Strond fra New Zealand og Eduard Prades fra Spania.</p><p>Dette var Abrahamsens tredje proffseier, og det bidro også med 200 UCI-poeng til det norske Uno-X-laget.</p><p></p><p>Rasmus Tiller og Markus Hoelgaard kjørte inn til 7.- og 9.-plass på samme tid som Abrahamsen som vant etter 4.54.32 timer på sykkelsetet.</p><p>Abrahamsen slo igjennom for alvor da han vant den 11. etappen i årets Tour de France 16. juli.</p> Abrahamsen fra Uno-X gjorde det igjen – tok rittseier i Belgia	查看 1177	《阿夫滕堡邮报》	2025-08-16 00:33:40 2025-08-16 02:17:06	word
3246906	有图 Washington saksøker Donald Trump for å hindre overtagelse av politiet<p>De lokale myndighetene i USAs hovedstad gikk fredag til søksmål for å hindre president Donald Trumps overtagelse av byens politistyrke.</p><p><p></p></p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/25b3a4d1-f043-4688-be25-4b0cbe9713e5?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=f2174cf84d876e406ba284dc0c388e5e1ec79630" rel="noopener noreferrer">President Donald Trump saksøkes av de lokale myndighetene i USAs hovedstad, Washington D.C. Foto: Alex Brandon / AP / NTB<p><p>NTB-AP</p></p><p><time>Publisert: 15.08.2025 18:41</time></p><p>District of Columbias justisminister Brian Schwalb mener Trump-administrasjonen går langt utover presidentens juridiske fullmakter.</p><p>– Administrasjonens ulovlige handlinger er et angrep på verdigheten og selvbestemmelsesretten til de 700.000 amerikanere som bor i D.C., sier han fredag.</p><p></p><p>– Dette er den mest alvorlige trusselen mot lokalt selvstyre som distriktet noensinne har stått overfor, og vi kjemper for å stoppe det, sier Schwalb. </p><p>Søksmålet kommer etter at Trumps justisminister Pam Bondi torsdag kveld sa at sjefen for narkotikapolitiet (DEA), Terry Cole, vil overta «myndigheten og pliktene som tilhører politisjefen i District of Columbia». </p><p>– Hovedstadens politistyrke må få godkjenning fra Cole før de utreder noen ordre, sier Bondi.</p><p>Det er uklart hva dette vil bety for byens nåværende politisjef Pamela Smith, som jobber for ordføreren. Washingtons ordfører Muriel Bowser skriver i sosiale medier at «det finnes ikke noen lov som overfører distriktets personalmyndighet til en føderal tjenestemann». </p><p>– Trump-administrasjonen har juridisk myndighet til å ta kontroll over politiet i Washington D.C., noe som er nødvendig på grunn av nødssituasjonen som har oppstått i vår nasjons hovedstad som følge av mislykket lederskap, sier Det hvite hus" talskvinne Abigail Jackson i en uttalelse.</p> USA: Washington går til søksmål for å hindre Trump	查看 1964	《阿夫滕堡邮报》	2025-08-16 00:41:53 2025-08-16 02:17:06	word
3246905	有图 <p>Debatt</p><p>Sykling</p>Bøter alene gjør ikke Oslo til en bedre sykkelby<p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/author/3d1378fc-400c-4b0f-a14b-e649584b9400?fit=crop&format=auto&h=2048&w=2048&s=de189df2d6129c7a240cd5dbc728bdb02fff0923" rel="noopener noreferrer"></p><p>Adrian Bahr <p>Daglig syklist og pendler fra Tøyen til Lysaker </p></p><p><p></p></p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/1365e256-a76e-420a-98cf-72c1a0374fee?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=1b51a4f0a9f5411d504f4d64f7188b7bda4cff13" rel="noopener noreferrer">Sykkelveiene våre må i fremtiden være trygge for flere enn de mest erfarne, skriver innleggsforfatteren. Foto: Berit Roald, NTB<p>Oslo er på vei fra bilby til sykkelby. Men enkelte steder henger igjen, og dagens lysregulering fremprovoserer at mange sykler på rødt lys.</p><p><time>Publisert: 15.08.2025 18:43</time></p><p>Politiet delte denne uken ut 15 bøter til syklister og sparkesyklister på Grønland. De hadde passert på rødt lys. Det er ikke opplyst om disse trillet forsiktig over et tomt kryss, eller suste gjennom i full fart.</p><p>Som daglig pendler fra Tøyen til Lysaker ser jeg tre grupper syklister: de som alltid følger reglene, de som tar hensyn, men sykler på rødt når det er trygt, og de aggressive som skaper farlige situasjoner. Sistnevnte må det helt korrekt reageres på.</p><p></p><p>Oslo er på vei fra bilby til sykkelby. Mange steder er infrastrukturen blitt god, men enkelte områder henger igjen – som Grønland, Rådhusgata, sjøsiden av Rådhuset og Jernbanetorget. Her kan det tidvis føles som å være med i et TV-spill med konstant oppmerksomhet og småmarginer for å unngå hindringer. Sykkelveiene våre må i fremtiden være trygge for flere enn de mest erfarne.</p><p>Når kryssene gir for mange stopp og lite flyt, fremprovoserer det sykling på rødt lys. Og når man må vente på rødt selv om det åpenbart ikke er trafikk å vike for, fordi lysene er laget med tanke på biler og ikke sykler, er det ikke rart at mange mister tålmodigheten.</p><p>I andre land har man løst dette med bedre flyt, færre unødvendige stopp og signaler tilpasset sykkeltrafikk – og fått syklistene til å følge reglene oftere.</p><p>Sykkelinfrastrukturen i Oslo er fortsatt langt fra god, særlig innenfor Ring 1. Dette er områdene mange pendlere passerer hver eneste dag, og der sykkelveiene burde vært mest effektive og trygge. I dag er det ofte her utfordringene er størst.</p> Bøter alene gjør ikke Oslo til en bedre sykkelby	查看 2460	《阿夫滕堡邮报》	2025-08-16 00:43:00 2025-08-16 02:17:06	word
3246904	有图 <p>Kultur</p><p>Bodø</p>Parkenfestivalen i Bodø stenger hovedscenen på grunn av uvær<p>Parkenfestivalen i Bodø må stenge hovedscenen på grunn av dårlig vær. Det melder festivalen selv på sin Facebook-side.</p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/09577eeb-614e-426d-bba5-cd9279aad0ed?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=3adcaf30f2e9c2f45a11d0506b5d10273aafb7d2" rel="noopener noreferrer">Primal Scream var et av bandene som skulle opptre på hovedscenen under Parkenfestivalen i Bodø fredag. Også Faithless og Molly Sandén må avlyse. Årsaken er uvær. Foto: Alberto Pezzali / AP / NTB<p><p>NTB</p></p><p><time>Publisert: 15.08.2025 18:43</time></p><p> «Rapportene vi har på det været som er i vente, gjør at det ikke er teknisk forsvarlig å gjennomføre på disse scenene i dag fredag 15. august», skriver festivalen i meldingen.</p><p>Som følge av stengingen går publikum glipp av opptredener fra Molly Sandén, Primal Scream og Faithless. Konserter på øvrige scener vil gå som planlagt.</p><p><p>Les hele saken med abonnement</p>Allerede abonnent? Logg inn</p> Parkenfestivalen i Bodø: Hovedscenen stengt på grunn av uvær	查看 1079	《阿夫滕堡邮报》	2025-08-16 00:43:37 2025-08-16 02:17:06	word
3246903	有图 <p>Sport</p><p>Premier League</p>Hvem er gigantenes gigant? <p>Gyökeres, Isak eller Šeško? </p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/89d39b40-b9e2-4e64-a7c5-0a53f4487a2d?fit=crop&format=auto&h=1080&w=1080&s=d6adfe3aaf8f867df43f6035ac801f80b2ae9351" rel="noopener noreferrer"> Foto: EPA/Pa Photos/AP<p><p>Sindre Øgar, VG</p><p>Lisa Amdam Tetlie, VG</p></p><p><time>Publisert: 15.08.2025 18:44</time></p><p>«En perfekt arvtager til Salah i Liverpool».</p><p>«Det er nesten som Højlund-situasjonen igjen».</p><p></p><p>«Arsenals analyseteam hadde faktisk Šeško og Gyökeres på omtrent samme nivå».</p><p>De tre sitatene kommer fra Miguel Delaney i The Independent.</p><p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/66baeeef-d96f-4038-b621-ff3ba600d773?fit=crop&format=auto&h=100&w=100&s=7ac47156448de0af8f2dd94bb533db095dbfde88" rel="noopener noreferrer"></p>Miguel Delaney<p>Sjefsskribent, fotball i The Independent</p></p><p>VG har bedt fotballjournalisten vurdere og rangere tre av sommeren snakkiser:</p>Viktor Gyökeres (27). Svensk. 189 cm. Kjøpt av Arsenal for opptil 80 millioner euro.Benjamin Šeško (22). Slovensk. 195 cm. Kjøpt av Manchester United for rundt 85 millioner euro.Alexander Isak (25). Svensk. 192 cm. Ikke med i Newcastle-troppen i serieåpningen. Jaktes av Liverpool og kan komme til å koste to milliarder kroner.<p>Storklubbene handler dyrt og stort.</p><p>Hva får klubbene? Og hvem treffer best?</p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/fd26d610-2dde-4197-8a5f-876ef852bce7?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=2a482414ee7ae0378a3e3c71a10abdd0e69febd3" rel="noopener noreferrer">HØYT OPPE: Danmarks Simon Kjær når ikke opp i duell med Benjamin Šeško. Foto: Darko Bandic / AP / NTB<p>– Det har uten tvil vært spissens sommer, mener Delaney.</p><p>Tror du at det blir spissenes år og at det bøttes inn mål? Tipp resultater med VG-profeten!</p><p>Etter flere år der fotballtaktikken på mange måter hadde gjort posisjonen mindre essensiell, ser han at pendelen er i ferd med å svinge tilbake.</p><p></p><p>Spesielt trekker han frem Skandinavia som en ny spisstalentfabrikk. </p><p>Og det er nettopp der spissen han har mest tro på for den kommende sesongen er fra – Liverpool-koblede Alexander Isak.</p><p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/d59d6150-f348-493a-af9b-b5fa15d20d6c?fit=crop&format=auto&h=1363&w=2048&s=52eabd1da407cb601328d3432f9ad98dad8e332c" rel="noopener noreferrer"></p>Alexander Isak<p>Liverpool-aktuell Newcastle-spiss</p></p><p>– Isak ligger tydelig foran resten, noe prisen hans illustrerer. Vi snakker om en verdensklassespiller. Han har så mye å by på – fra evnen til å strekke spillet til presisjonen og dristigheten i avslutningene, sier Delaney. </p><p>– Han virker faktisk som en perfekt arvtager til Salah i Liverpool.</p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/b9f5c843-62e0-4f81-9135-627c05fa8bf1?fit=crop&format=auto&h=2900&w=2048&s=031cce1ccbb87a164baf484c4d82b3e6accc2869" rel="noopener noreferrer"><p>Grafikk: Sofascore.com</p><p>En Opta-analyse av Benjamin Šeško i sommer, konkluderte med at det er «mye å jobbe med».</p><p>22-åringen har Zlatan som sitt store idol. Han kan selv tilby en allsidig pakke: Nesten to meter, likevel rask og teknisk.</p><p></p><p>Han scorer med høyre, venstre og hodet. Blant toppscorerne i Bundesliga var den ingen andre som skjøt oftere fra distanse forrige sesong (37 prosent).</p><p><noscript></noscript></p><p>– Dataene tyder på at han kanskje er en fremtidig Isak. Han har et svært høyt potensial. Men akkurat nå er det bare dét: potensial, sier Delaney.</p><p>Sloveneren trenger fortsatt mye finpussing, men kvalitetene er der – fra fysikk og kraft til teknikk. </p><p>– United kan ha sikret seg en fremtidig stjerne før de andre. Det eneste problemet er at forrige sesong viste at klubben trenger mål her og nå.</p><p>– Det er spørsmål om hans umiddelbare evne til å tilpasse seg, ettersom han nylig fylte 22. Det er nesten som Højlund-situasjonen igjen, bortsett fra at Šeško er eldre og mer erfaren. </p><p>Slik gikk det forrige sesong:</p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/d47ce939-59ef-44cb-b4f8-f485937b35af?fit=crop&format=auto&h=3000&w=2048&s=59a1b9013e57020ccdd16a3411b91f53ba8f9ffb" rel="noopener noreferrer"><p>Grafikk: Sofascore.com</p><p>Viktor Gyökeres er en kraftpakke (189 cm, 90 kg). Samtidig har svensken nok fart til å drive forbi forsvarere.</p><p>– Arsenals analyseteam hadde faktisk Šeško og Gyökeres på omtrent samme nivå. Klubben har likevel omtalt Gyökeres som en spiller for «her og nå». Med andre ord – han er klar til å score nå. </p><p></p><p>Tallene hans i fjor er inten mindre enn enestående, ifølge Delaney. Da leverte 27-åringen 54 mål på 52 kamper for Sporting CP.</p><p>– Det finnes imidlertid spørsmål om hvor godt dette kan oversettes til Premier League, gitt det betydelig høyere nivået. Bare én spiller har scoret 20 mål i en sesong både i portugisisk liga og Premier League, og det var Jimmy Hasselbaink – for over 20 år siden, sier Delaney.</p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/4b1e89c4-88e0-4f18-adc5-e66243f88bff?fit=crop&format=auto&h=1366&w=2048&s=8f5695392b7954354d8c56f28fec6b3b3ece5106" rel="noopener noreferrer"> Foto: Harald Weidinger/TT / TT Nyhetsbyrån / NTB<p>Han spør om Gyökeres avslutter raskt nok.</p><p>– Han trenger også baller spilt inn til seg tidlig, så han er ikke helt den samme typen oppspillspunkt som Šeško. Han er imidlertid svært kapabel til å dominere forsvarere fysisk, og han er kjent for en veldig sterk mentalitet.</p><p>Når han skal rangere, er han ikke i tvil om førsteplassen:</p>1. Isak<p>– Jeg mener Isak åpenbart er den som kan endre spillet. Hvis han går, kan det potensielt gjøre Liverpool skremmende gode.</p>2. Gyökeres<p>– Deretter vil jeg sannsynligvis ha Gyökeres som nummer to, ut fra rollen han er hentet inn til. Han vil gi Arsenal det lille ekstra som trengs i enkelte kamper.</p>3. Šeško.<p>– Jeg tror Šeško til slutt vil bli veldig god for United, men at det kan bli en periode med tilpasning.</p><p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/860519af-6712-4e77-9802-f6dd440c6a32?fit=crop&format=auto&h=1366&w=2048&s=15220971dee878686fea576ee61642d35235fb9c" rel="noopener noreferrer"></p>Olof Lundh<p>Fotballjournalist i TV4</p></p><p>Også den svenske reporteren Olof Lundh har vurdert de tre spissene for VG.</p><p></p><p>På spørsmål om hvem han har mest troen på, svarer han:</p><p>– På én måte kan kanskje Šeško har lettest for å lykkes, med tanke på hvor dårlig Manchester United har prestert.</p><p>– Men jeg har stor tro på Gyökeres i Arsenal siden klubben har manglet en slik type spiss. Isak kommer til et fantastisk lag som har vunnet ligatittelen, og der skal han og en rekke profilerte nyervervelser passe inn. Det er mer å tape i hans overgang til Liverpool.</p>Olof Lundh, fotballjournalist i TV4, vurderer:<p>Gyökeres:</p>Vis mer<p>PS! Liam Delap (1,86, Chelsea) og Hugo Ekitike (1.90, Liverpool) er andre «storkjøp» på spissplass i sommer. Vår egen Erling Braut Haaland (1,95) er selvfølgelig fullt på høyde med alle nysigneringene.</p> Hvem er gigantenes gigant?	查看 7210	《阿夫滕堡邮报》	2025-08-16 00:44:43 2025-08-16 02:17:06	word
3246902	有图 <p>Oslo</p><p>Oslo-samferdsel</p>Nå er Røatunnelen ut av skuffen igjen: – Kan være klar tidlig på 2030-tallet <p>Det forrige byrådet vraket Røatunnelen. Nå har det borgerlige byrådet bestemt seg for å bygge tunnelen.</p><p><p></p></p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/b56e380c-d67d-4117-b29e-145088ce5da3?fit=crop&format=auto&h=1366&w=2048&s=e4c596e675ec1d7eaaa308a83be2c1aee5f95b49" rel="noopener noreferrer">Byrådsleder Eirik Lae Solberg (til høyre) og finansbyråd Hallstein Bjercke har bestemt seg for å bla opp to milliarder kroner for tunnel på Røa. Foto: Øyvind Tveter <p><p>Wasim Riaz<p>Journalist</p><p>Øyvind Tveter<p>Fotojournalist</p><p>Eirik Wallem Fossan<p>Datajournalist</p></p><p><time>Publisert: 15.08.2025 19:00 \|Oppdatert: 15.08.2025 20:20</time></p><p>Kortversjonen<p>Det borgerlige byrådet går inn for å bygge Røatunnelen med to felt, etter nesten 40 års debatt.Prosjektet vil koste rundt 2,1 milliarder kroner og skal finansieres med bompenger og fra bykassen.Tunnelen vil forbedre Røa som bydelssentrum. Den kan være klar tidlig på 2030-tallet.<p>Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.</p>Vis mer</p><p>I 40 år har innbyggerne på Røa snakket om en tunnel under det trafikkerte krysset helt vest i Oslo. Da Oslopakke 3 ble reforhandlet i 2016, var Røa-tunnelen ett av hovedkravene fra Høyre og Venstre.</p><p>Det forrige byrådet ønsket likevel ikke å prioritere tunnel på Røa. Og høsten 2022 fattet bystyret følgende vedtak: Det gås ikke videre med tunnelkonseptet for Røakrysset i lys av finansieringssituasjonen i Oslopakke 3.</p><p></p><p>I de gamle planene har flere løsninger blitt vurdert. Både kort og lang tunnel, helt til bystyret vedtok å putte alt i en skuff. Nå er Røatunnelen igjen ute av skuffen. Dagens byråd ønsker å bygge en lang tunnel på nesten én kilometer.</p><p>– Byrådet vil bygge en lang tunnel. Det er en forutsetning at den ikke ødelegger naturen i Mærradalen og ikke gir mer trafikk, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg (H).</p><p>Sammen med finansbyråd Hallstein Bjercke (V) har han tatt turen til Røa-krysset midt på dagen fredag. Flere ganger sto trafikken stille i krysset fordi det oppsto kø på grunn av 15–20 kjøretøyer. </p><p>Rett nedenfor krysset i Sørkedalsveien bygges det enda flere boliger. </p><p>– Tunnelen vil sørge for at Røa går fra et veikryss til et trivelig bydelssentrum. Dette vil bety mye for utviklingen av Røa, der det skal bygges enda mer. Og så vil naboene slippe støv og støy fra biler, sier Bjercke.</p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/3fb1c455-3da5-4cac-8d10-a7dd0b1d2de6?fit=crop&format=auto&h=1366&w=2048&s=5d307b2206fbf97b816e994fa62fad5c3beebe6d" rel="noopener noreferrer">Det tar ikke lang tid før trafikken hoper seg opp i Røa-krysset midt på dagen fredag. Foto: Øyvind TveterPrisestimat: 2,1 milliarder<p>Den endelige prislappen er ikke klar. Den siste løsning som er kostnadsberegnet, ville kostet rett i overkant av 2,0 milliarder kroner i 2021, og hadde et utløp som gikk i bro over Mærradalen. Det konseptet har byrådet gått bort fra.</p><p></p><p>En annen løsning forutsatte en firefelts vei mellom Hovseter-krysset og tunnelen, og ombygging av T-banebroa over Sørkedalsveien.</p><p>– Det ville blitt verdens korteste motorvei. For å spare penger ønsker vi å droppe firefeltsveien, og ombygging av T-banebroa. Tunnelen vil få ett felt i hver retning. Med disse grepene og andre kostnadsbesparende tiltak tror jeg vi kan holde prisen nede, sier Solberg.</p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/184e99f2-cdc4-44e4-8a35-d78672692f38?fit=crop&format=auto&h=3071&w=2048&s=7b6fbdab4661a8cb674904bf7406f3805783b83c" rel="noopener noreferrer">Det er blitt snakket om ny tunnel på Røa i 40 år. Nå skal Hallstein Bjercke og Eirik Lae Solberg sørge for at den bygges. Foto: Øyvind Tveter <p>Tunnelen blir på underkant av én kilometer og skal i hovedsak følge dagens veitrasé over bakken. Det er planlagt rundkjøringer på hver side av tunnelåpningen.</p><p>Byrådet satser på at bystyret kan vedta tunnelen i inneværende periode, slik at byggingen kan starte innen fem år. Arbeidet vil ta tre år, og tunnelen kan dermed være klar i begynnelsen av 2030-tallet. Dette er nesten 50 år etter at folk begynte å snakke om den.</p>Finansieres av bompenger og bykassen<p>Tunnelen planlegges i en periode da Oslo må spare penger på grunn av anstrengt økonomi. Det hindrer ikke byrådspartiene fra å innfri et viktig valgløfte.</p><p>– Tunnelen har allerede betydelig finansiering gjennom Oslopakke 3. Omtrent en milliard av finansieringen vil komme fra bompenger.Resten vil komme fra bykassenVi vil sørge for at alle investeringer holdes innenfor forsvarlige rammer. Vi skal sørge for at tunnelen ikke blir dyrere enn nødvendig, sier Bjercke.</p><p></p><p>– Vi kan ikke slutte å investere i Oslo selv om økonomien er dårlig akkurat nå. Vi har tidligere sett hvordan byggingen av Lørentunnelen og Vålerengtunnelen har skapt fine byrom med boliger. Nå har turen kommet til Røa, supplerer byrådslederen.</p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/0d7080e7-c226-4a18-8c68-7bd4d41bc47e?fit=crop&format=auto&h=1366&w=2048&s=8b9702c225f157549e4bf88dda0778703b5d0560" rel="noopener noreferrer">Det blir bedre miljø og mindre støy på Røa når tunnelen er klar. Foto: Øyvind Tveter<p>– Vil dette gå utover andre valgløfter, som billigere månedskort?</p><p>– Tunnelen er et investeringsprosjekt for Oslo kommune.Nå jobbes det for å få økonomien på rett spor. Så vil vi komme tilbake til hvordan det går med andresatsinger i den ordinære budsjettprosessen, svarer Bjercke.</p><p>Tunnelen vil også innebære at noen eiendommer langs strekningen må innløses. Det eksakte tallet er ikke klart ennå, men i en tidligere utredning har det vært snakk om tre eiendommer.</p><p>– Vi går inn for en løsning der vi må innløse færrest mulig boliger. Og så vil denne løsningen bidra til at det kan bygges mer her, understreker Solberg.</p> Røatunnelen an være klar tidlig på 2030-tallet	查看 6041	《阿夫滕堡邮报》	2025-08-16 01:00:17 2025-08-16 02:17:06	word
3246901	有图 <p>Verden</p><p>Donald Trump</p>Trump møter Putin i Alaska: Hva som helst kan skje<p>I tidligere møter med Putin har Trump vist seg uforutsigbar og påvirkelig.</p><p><p></p></p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/1d7fb78f-4230-44af-992b-914adebe0d0e?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=57e6df7060431e5d70f8cfd2b392816b660aed26" rel="noopener noreferrer">28. juni 2919. Vladimir Putin og Donald Trump møtes under G-20-møtet i Japan. Foto: Susan Walsh / AP / NTB<p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/author/c35e2b3d-03f8-4740-9a26-216a923b99fb?fit=crop&format=auto&h=2048&w=2048&s=b8dfc66aaa34e721dfe9169a0296c4f253ed894a" rel="noopener noreferrer"></p><p>Tor Arne Andreassen<p>Journalist</p></p><p><time>Publisert: 15.08.2025 19:23</time></p><p>Kortversjonen<p>Donald Trump har tidligere vist seg påvirkelig i møter med Vladimir Putin. Europeiske ledere er bekymret før deres møte i Alaska. Trump har gjentatte ganger stilt spørsmål ved amerikansk etterretning og trodd mer på Putin. Mange er redde for at dette kan skje igjen. Tidligere møter mellom dem har vært uforutsigbare. Trumps tidligere rådgiver, John Bolton, kritiserte Trumps mangel på forberedelser. <p>Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.</p>Vis mer</p><p>Klokken 21.00 norsk tid i kveld tar USAs president Donald Trump imot Russlands president Vladimir Putin. Hovedtema for møtet i Alaska er krigen i Ukraina. Verden kommer til å holde pusten.</p><p>Europeiske ledere og Ukrainas president har gjort alt de kan for å overbevise Trump om følgende:</p><p></p>Russland må gå med på våpenhvile før forhandlinger kan starte.Alle spørsmål om territorier kan bare forhandles med Ukraina.Det er uaktuelt å gi noen form for juridisk anerkjennelse av områdene Russland har okkupert.Ukrainas og Europas sikkerhetsinteresser må ivaretas.<p>Trump skal ifølge de europeiske topplederne ha sagt seg enig med dem. Men mange kommentatorer er likevel ikke beroliget.</p><p>Selv om Trump ser på seg selv som en suveren forhandler, er ukrainerne og mange med dem urolige for at Putin, den tidligere KGB-agenten, vil manipulere Trump og ikke omvendt.</p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/4f28009f-8a73-425b-8ad3-5cde77350d53?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=4e500e9cef8c70f9ea2517d5494e7e7283069b75" rel="noopener noreferrer">Fredag morgen gikk Donald Trump på flyet som skulle ta ham til Alaska. Foto: Julia Demaree Nikhinson / AP / NTBHørte på Putin og ikke amerikansk etterretning<p>Ved tidligere samtaler har Trump vist seg påvirkelig og uforutsigbar.</p><p>I sin første presidentperiode møttes Trump og Putin fem-seks ganger. Møtene uroet hans nærmeste rådgivere, skriver The New York Times. Trump så bort fra rådene deres og utelot dem fra møter med Putin. I etterkant kom han med upraktiske forslag som åpenbart stammet fra Putin.</p><p>Ett eksempel: Etter et møte i Helsingfors i juli 2018 ga Trump uttrykk for at han trodde mer på Putin enn på USAs etterretningstjenester.</p><p></p><p>Amerikanske etterforskere hadde konkludert med at russisk etterretning forsøkte å påvirke presidentvalget i 2016. Trump sa han hadde spurt Putin om det.</p><p>– President Putin sier det ikke er Russland. Jeg ser ikke noen grunn til at det skulle være det, sa Trump under pressekonferansen.</p><p><p></p></p><p>Trump har mange ganger hevdet at påstandene om russisk innblanding i 2016-valget er en heksejakt og en svindel.</p><p>De to lederne snakket sammen i to timer. Kun de to tolkene deres var med. I Helsingfors ble Trump filmet minst to ganger idet han blunket lurt til Putin.</p>Kun Putins tolk var med<p>Første gang de to møttes, var ett år tidligere, under et G-20-møte i Hamburg. Daværende utenriksminister Rex Tillerson var til stede og sa senere at Trump to ganger hadde spurt Putin om det var sant at de hadde blandet seg inn i det amerikanske valget. Putin nektet for det begge gangene.</p><p>Møtet med Putin skulle etter planen vare i 35 minutter, men det tok mer enn to timer.</p><p></p><p>Etterpå, mens G-20-lederne hadde middag, snakket de to igjen. Møtet ble på det tidspunktet ikke gjort kjent for offentligheten. Kun Putins tolk var med.</p>Alaska-møtet<p>USAs president Donald Trump tar imot Russlands president Vladimir Putin i Alaska.</p>Vis mer– Forbereder seg ikke<p>Sist gang Trump møtte Putin, var i Japan i 2019. Trumps tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton, som senere er blitt en motstander, var til stede. Han har sagt at han ble slått over hvor ulikt de to presidentene forholdt seg til møtene.</p><p>Om Putin: – Jeg har ikke sett annet enn at han var forberedt, veldig rolig, veldig rimelig når han presenterte ting, og jeg tror det skyldes treningen han har fra KGB.</p><p>Trumps fremgangsmåte var helt annerledes. Han forberedte seg ikke, ifølge Bolton.</p><p>– Jeg er sikker på at de forbereder briefing-dokumenter, slik vi alltid gjorde, og han kommer ikke til å lese dem, sier Bolton til BBC.</p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/4dc7e21b-240b-44ea-bdd4-41f521bd5715?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=f064849fc02224dd565bec539a03f3585d0464a7" rel="noopener noreferrer">Donald Trump under G-20-møtet i Japan. I bakgrunnen ses John Bolton. Foto: Susan Walsh, AP/NTB<p>Bolton var en av flere Russland-hauker i Trumps første presidentperiode. Nå har Trump omgitt seg med medarbeidere som er skeptiske til å sende mer våpen til Ukraina.</p>Dårlig forberedt<p>Tradisjonelt har møter mellom en amerikansk og en russisk eller sovjetisk leder vært gjennomregisserte affærer.</p><p></p><p>Det meste har vært planlagt lang tid i forveien. Felles uttalelser og erklæringer har nærmest vært klare på forhånd.</p><p>Denne gangen er møtet kommet i stand i løpet av kort tid. Trump har sagt han vil lytte til hva Putin ønsker.</p><p>Ifølge russerne vil det ikke bli sendt ut noen felles uttalelse, men de to lederne skal ha en pressekonferanse sammen etter møtet.</p>– En stor fan<p>Trump har mange ganger uttrykt varme og beundring for den russiske lederen. To dager før Russland angrep Ukraina i 2022, sa Trump at Putin var «genial».</p><p>Beundringen for Putin går langt tilbake. Da Putin ble kåret til Årets person i 2007, sendte Trump ham et brev der han sa han var en «stor fan».</p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/bfe77ac5-ba58-4cca-9f4e-69ddf95dc930?fit=crop&format=auto&h=663&w=640&s=e6b0b714d73055a0767e1afec8950c1275a37ff0" rel="noopener noreferrer"><p>Trump har de siste ukene gitt uttrykk for irritasjon over at Putin ikke vil avslutte krigen i Ukraina, men han har ennå ikke gjort alvor av truslene om å straffe Russland.</p><p>Denne uken sa den amerikanske presidenten at han alltid har kommet godt overens med Putin. Men han har også sagt at det vil få «veldig alvorlige konsekvenser» dersom Putin ikke går med på å avslutte krigen.</p> Hvordan er Trump og Putin mot hverandre?	查看 6931	《阿夫滕堡邮报》	2025-08-16 01:23:57 2025-08-16 02:17:06	word
3246900	无图 <p>Bolig</p><p>Interiør</p>Garasje ble hus<p><p>Irene Jacobsen</p></p><p><time>Publisert: 15.08.2025 19:30</time></p><p><p>Les hele saken med abonnement</p>Allerede abonnent? Logg inn</p> Garasje ble hus	查看 187	《阿夫滕堡邮报》	2025-08-16 01:30:07 2025-08-16 02:17:06	word
3246899	有图 <p>Kultur</p><p>Sosiale medier</p>Barn skriver stygge kommentarer i sosiale medier: – Jo frekkere du er, desto kulere er du<p>Negative ytringer fra barn og unge er et økende problem, ifølge forsker.<svg><title>ap-feature-arrow</title><use></use></svg></p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/e54142cf-14df-4737-be85-11143f71abbf?fit=crop&format=auto&h=1416&w=2048&s=b19d4bc837c13c1341845ecdb9637c9f33673290" rel="noopener noreferrer">Magnus Waaler har vært influenser i mange år. – Det er veldig nytt for meg å få sånne kommentarer, forteller han. Foto: Dan P. Neegaard / Aftenposten<p><p>Alma Holtvedt<p>Journalist</p><p>Dan P. Neegaard<p>Fotograf</p></p><p><time>Publisert: 15.08.2025 20:15</time></p><p>– Jeg vet ikke hvor unge de er, men de er i barneskolealder, sier Magnus Waaler.</p><p>Han er en kjent profil i sosiale medier, med nesten 180.000 følgere på Tiktok og 26.000 på Snapchat.</p><p><p>Les hele saken med abonnement</p>Allerede abonnent? Logg inn</p> Flere barn skriver stygge kommentarer i sosiale medier	查看 989	《阿夫滕堡邮报》	2025-08-16 02:15:17 2025-08-16 02:17:06	word
3246898	有图 <p>Akkurat nå</p>Her møtes Donald Trump og Vladimir Putin før toppmøtet<p>Oslo/Washington D.C.: Både Putin og Trump skal ha med seg to medarbeidere når de møtes. Det mener USA-kjenner er en fordel for Vesten.</p><p><time>59 minutter siden</time></p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/02f65b41-5faf-45a0-8dd9-d5ff6e1b6bd8?fit=crop&format=auto&h=1344&w=2048&s=ccdf454bf18a67058218d1ffcb742d7ba8abc1cf" rel="noopener noreferrer">Det var et tilsynelatende hjerterlig gjensyn mellom de to statsoverhodene da de møttes for første gang siden 2019. Foto: Kevin Lamarque / Reuters / NTB<p><p>Preben Brækstad<p>Journalist</p><p>Kjetil Hanssen<p>Korrespondent i USA</p><p>Vilhelm O. Bjørgul<p>Journalist</p></p><p>De to ventet noen minutter i hvert sitt fly før de gikk ut for å møte hverandre.</p><p>Førstemann ut av flyet og ned trappen var Trump.</p><p></p><p>Begge gikk på en rød løper, på en lang flystripe. Trump måtte stå å vente en liten stund, og klappet da Putin gikk ham i møte.</p><p>Da smilte den russiske presidenten bredt, før et håndtrykk forente de to.</p><p>Det så ut som praten satt løst og gikk lett for seg mellom de to presidentene, før de stilte opp i blitzregnet. </p><p>Deretter ble de geleidet inn i en sort amerikansk tjenestebil, som skal kjøre de to til toppmøtet.</p>Første gang på 2240 dager<p>Det er første gang de to mektige statsoverhodene møtes ansikt til ansikt på 2240 dager. </p><p>Donald Trump har sagt i forkant av toppmøtet at han vil lytte til hva Vladimir Putin ønsker.</p><p>På flyet sa Trump at han ønsker seg en «våpenhvile i dag».</p><p></p><p>Møtet i Alaska skal handle både om krigen i Ukraina og om økonomi. I tillegg skal relasjonene mellom de to landene stå på agendaen, ifølge pressetalsperson for Kreml, Dmitrij Peskov.</p><p>Sammenkomsten er ventet å starte rundt 11.30 lokal tid. Toppmøtet, som har vakt en rekke reaksjoner internasjonalt, er ventet å være i så lenge som 6–7 timer. Det uttalte Kreml tidligere fredag.</p><p><p></p></p><p>Her klapper Trump på Putin</p>Skulle egentlig møtes alene<p>Planen var at Trump og Putin skulle møtes alene. I løpet av flyturen til Alaska røpet pressetalsperson Karoline Leavitt at det blir tre fra hver side.</p><p>Trump skal ha med seg utenriksminister Mario Rubio og spesialutsending Steve Witkoff. Utenrikspolitisk rådgiver Yuri Usjakov og utenriksminister Sergej Lavrov er med Putin fra russisk side.</p><p>– Jeg tenker at det er en fordel, sier USA-kjenner og historiker i Civita, Eirik Løkke til Aftenposten.</p><p>– I alle fall Rubio. Man kan si mye om han, men at Trump ikke er alene med Putin og en tolk, det kan det komme mye rart ut av, så det er en fordel for Vesten.</p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/1d7fb78f-4230-44af-992b-914adebe0d0e?fit=crop&format=auto&h=1536&tight=true&w=2048&s=0cd5d0e41fb5ad2e340907975e9de977d3dc4926" rel="noopener noreferrer"></p><p>Les også</p><p>Trump møter Putin i Alaska: Hva som helst kan skje</p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/34504a7a-3b38-43c3-899f-c843989cbbb7?fit=crop&format=auto&h=1325&w=2048&s=c35117277aa497f010f88e993fcdff36263153f6" rel="noopener noreferrer">President Trump snakket med pressen i seks minutter om bord på Air Force One på vei til Alaska. Foto: Kevin Lamarque, Reuters / NTBTrump er optimist<p>– Jeg tror det kommer til å gå bra. Gjør det ikke det, drar jeg fort hjem igjen, sa Trump på flyet på vei til Alaska. </p><p>Han ble intervjuet av Bret Baier fra Fox News.</p><p>– Hvis det ikke går bra, går du derfra?</p><p></p><p>– Ja, jeg går, svarte Trump.</p><p>Begge de to har måtte ta en flere timer lang flytur i forkant av møtet. Dette til tross for at de to landene i realiteten har en geografisk landegrense kun fire kilometer unna hverandre i Diomedesøyene.</p><p>I sin første presidentperiode møttes Trump og Putin fem-seks ganger.</p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/60d28b9d-af62-4384-945c-f6137aca9b7c?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=478b4e5eabb157c8c544a6671b588b2cdbde2533" rel="noopener noreferrer">Sist de to møttes var i Japan i juni 2019. Da på et G20-møte, hvor det var flere andre land involvert. Denne gangen er det kun USA og Russland som sitter rundt bordet. Foto: Susan Walsh / AP / NTBHva kan skje?<p>I realiteten alt mulig, ifølge eksperter og analyser i forkant.</p><p>I tidligere møter med Putin, har Trump derimot vist seg som både uforutsigbar og påvirkelig.</p><p>Ifølge Trumps tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiver, John Bolton, forberedte ikke presidenten seg sist de to møttes. Det gjorde derimot Putin, som han omtalte som «rolig og forberedt».</p><p><p>Hva tenker du om at Putin og Trump skal møtes?</p><p><label><p>Dette møtet skulle ikke ha funnet sted uten Zelenskyj.</p></label></p><p><label><p>Bare bra – det er viktig at de to presidentene snakker sammen.</p></label></p><p><label><p>Jeg bryr meg ikke.</p></label></p></p>Dette mener Europa<p>Europeiske ledere og Ukrainas president har gjort alt de kan for å overbevise Trump om følgende tidligere denne uken:</p>Russland må gå med på våpenhvile før forhandlinger kan starte.Alle spørsmål om territorier kan bare forhandles med Ukraina.Det er uaktuelt å gi noen form for juridisk anerkjennelse av områdene Russland har okkupert.Ukrainas og Europas sikkerhetsinteresser må ivaretas.<p>Trump skal ifølge de europeiske topplederne ha sagt seg enig med dem.</p><p><p><noscript><p></p></noscript></p></p><p></p> Her møtes Donald Trump og Vladimir Putin før toppmøtet	查看 5474	《阿夫滕堡邮报》	2025-08-16 02:18:46 2025-08-16 02:17:06	word
3246897	有图 <p>Norge</p><p>Kvinnehelse</p>Ny forskning viser at et legemiddel fra 70-tallet kan forebygge urinveisinfeksjon<p>Urinveisinfeksjon er en kvinneplage som ofte krever antibiotika. Norsk lege ser en annen løsning.</p><p><p></p></p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/bf1afbc6-c663-4fec-81cc-e10833418ade?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=a90615cba20281a18e9d55b1befddb00c5a29bd2" rel="noopener noreferrer">Trimetoprim (antibakterielt middel) er et legemiddel som brukes ved urinveisinfeksjon. Foto: Stein J. Bjørge / Aftenposten<p><p>Bethen Steenbuch<p>Journalist</p></p><p><time>Publisert: 15.08.2025 20:44</time></p><p>Kortversjonen<p>Forsker Silje Rebekka Heltveit-Olsen sammenligner Hiprex med antibiotika- for å forebygge urinveisinfeksjon. En EU-finansiert studie viser at Hiprex kan være et alternativ til antibiotika ved stadige infeksjoner.Hiprex reduserer urinveisinfeksjonene med ca. 25 prosent. <p>Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.</p>Vis mer</p><p>– Som fastlege møtte jeg ofte kvinner med tilbakevendende urinveisinfeksjoner. De fikk ofte hyppige antibiotikakurer, sier Silje Rebekka Heltveit-Olsen. </p><p>Hun er doktorgradsstipendiat ved Antibiotikasenteret for primærmedisin og Avdeling for allmennmedisin ved UiO. </p><p></p><p>Som en del av doktorgraden sammenligner hun legemiddelet Hiprex med antibiotika. Det dreier seg om å forebygge urinveisinfeksjon. De fleste kvinner med gjentatte urinveisinfeksjoner får antibiotika. </p><p>I seks år har hun jobbet i ImpresU-studien. Forskerne kommer fra Norge, Polen, Sverige og Nederland.</p><p>Studien ble nylig publisert i Clinical Microbiology and Infection (CMI). Den viser: Hiprex kan brukes som forebyggende behandling i stedet for antibiotika. Dette gjelder ved hyppige urinveisinfeksjoner. </p><p>I praksis betyr det:</p>Hvis en kvinne plages av tilbakevendende urinveisinfeksjoner, vil to tabletter Hiprex daglig gi færre urinveisinfeksjoner.Får man færre infeksjoner, vil man trenge færre antibiotikakurer. Men får man en urinveisinfeksjon som krever behandling, vil den behandles med antibiotika.– Antibiotika virket ikke bedre<p>Studien er gjort på kvinner på 70 år og eldre i Norge, Nederland, Polen og Sverige.</p><p>Hun viser samtidig til Altar-studien fra England. Den omfatter kvinner i alderen 18 år og eldre. </p><p></p><p>– Disse kvinnene ble henvist til sykehus på grunn av stadige urinveisinfeksjoner. Den forebyggende effekten av Hiprex ble sammenlignet med forebyggende antibiotika. Man så at antibiotika ikke virket bedre enn Hiprex, sier hun. </p><p> Forskerne i England konkluderte: Hiprex kan være aktuelt for kvinner med flere urinveisinfeksjoner – som et alternativ til antibiotika. </p><p>– Vi kom til samme konklusjon i vår studie. Sammen tyder de to studiene på at Hiprex kan være en aktuell behandling også for yngre kvinner, sier Heltveit-Olsen.</p>Hemmer bakterier<p> Hiprex er ikke er antibiotikum, men et antiseptikum. Hiprex hemmer bakteriene i urinen. Det reduserer risikoen for urinveisinfeksjon.</p>Reduksjon på 25 prosent<p>Heltveit-Olsen jobber som lege i spesialisering i mikrobiologi ved Sykehuset i Vestfold. For dette dreier seg om mikrober. Egne tarmbakterier dukker opp i urinveiene. De kan forårsake plagsomme infeksjoner. For mye antibiotika i bruk kan gjøre bakterier resistente. </p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/2dd7d782-dfb7-44ec-a15a-ba1baa8a30b1?fit=crop&format=auto&h=2731&w=2048&s=c8e40152a4bffc9ddc55278226c2ba0c923b0d82" rel="noopener noreferrer">– Vi så at det å bruke Hiprex for å forebygge gjentatte urinveisinfeksjoner reduserte infeksjonene med 25 prosent, sier forsker Silje Rebekka Heltveit-Olsen. Foto: Privat<p>Hva opplevde kvinnene i studien?</p><p>– De som brukte Hiprex fikk en reduksjon i antall urinveisinfeksjoner på cirka 25 prosent. Det vil bidra til å bedre livskvaliteten for kvinner. Hiprex har få og milde bivirkninger. Det har få interaksjoner med andre legemidler – i motsetning til antibiotika. Det er en fordel, spesielt for eldre kvinner som ofte tar mange legemidler, sier forskeren.</p><p></p><p> Det er ikke utarbeidet klare retningslinjer for hvordan Hiprex skal brukes. </p><p>– Studien viser at Hiprex virker mens man bruker det. Antall urinveisinfeksjoner øker hvis man slutter. Det er ikke avklart hvor lenge man bør bruke Hiprex. Resultatene antyder at langtidsbehandling kan være en fornuftig praksis.</p>Brukes for å forebygge urinveisinfeksjon<p>Hiprex er et antiseptikum, et kjemisk stoff som heter metenamin. Det dreper eller hemmer vekst av urinveisbakteriene uten å øke resistens slik antibiotika gjør.</p>Vis mer Ny forskning viser at Hiprex kan virke forebyggende mot urinveisinfeksjon.	查看 4709	《阿夫滕堡邮报》	2025-08-16 02:44:56 2025-08-16 02:17:06	word
3246896	有图 <p>Sport</p><p>Eliteserien</p>Glimt filleristet Godset og overtok tabelltoppen<p>Kasper Høgh og Glimt-kollektivet viser kanonform, fem dager før Champions League-playoffen.</p><p><p></p></p><p>forrige<p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/40a5d0a9-c367-42a7-b187-46754684cc5e?fit=crop&format=auto&h=1364&w=2048&s=6e325712bbc0e5eb44016e9de27ee20b4fedbf62" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/75ab1476-54a8-49af-b6fe-6346cddb3da3?fit=crop&format=auto&h=1364&w=2048&s=686b538edb30f4b1cc1bff01882c1cb624913a92" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/7522efc0-e31b-4d55-b0fb-5afd25dbd3f6?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=5b9c9bac5efb16b5f40758cd5f48507e693fbbb8" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/e6d94a98-e6e9-4d43-b4b8-047621e18968?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=8bb4f2b66c338d01589badbd8aa02b9e341cd98a" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/40a5d0a9-c367-42a7-b187-46754684cc5e?fit=crop&format=auto&h=1364&w=2048&s=6e325712bbc0e5eb44016e9de27ee20b4fedbf62" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/75ab1476-54a8-49af-b6fe-6346cddb3da3?fit=crop&format=auto&h=1364&w=2048&s=686b538edb30f4b1cc1bff01882c1cb624913a92" rel="noopener noreferrer"></p><p>fullskjerm</p>neste</p><p>1 av 4Foto: Fredrik Varfjell / NTB</p><p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/author/104d6818-f429-4f77-a08f-a7022fcc3fa3?fit=crop&format=auto&h=2048&w=2048&s=e83d928bdd5f1e0388f95fd755283840c6e45896" rel="noopener noreferrer"></p><p>Sindre Øgar, VG</p></p><p><time>Publisert: 15.08.2025 20:51</time></p><p>Strømsgodet ble rundspilt etter alle kunstens regler på «Gamle Gress»<svg></svg>«Gamle Gress»Marienlyst stadion, også kalt «Gamle Gress».</p><p>Påskrudde Glimt-spillere, som ville avgjøre kampen så tidlig som mulig, ble altfor mye å håndtere for et hjemmelag i krise.</p><p></p><p>Status til pause var «skremmende» lesning: </p>3–0 (Kasper Høgh, Jens Petter Hauge og Fredrik Bjørkan).10–0 i avslutninger på mål.77–23 i ballbesittelse.Rødt kort til Godsets Gustav Wikheim. <p>Wikheim mistet hodet da han hoppet inn i Fredrik Sjøvold bakfra, på stillingen 2–0 like før pause.</p><p>– Jeg får knottene på baksiden av leggen. Det ser ut som den er grei. Om det er gult eller rødt, det vet ikke jeg, sier Sjøvold til TV 2.</p><p>– Unødvendig, men rødt? Jeg vet ikke, sier Herman Stengel.</p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/d2148b82-a70e-4d54-ab25-116c1b7a55dd?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=42d4b80af3935c5b70eb7c009802d9311d724919" rel="noopener noreferrer">Strømsgodsets Gustav Wikheim etter det røde kortet. Foto: Fredrik Varfjell / NTB<p>Kjetil Knutsen gjorde tre bytter i pausen, og det gule kollektivet satte på cruisekontrollen. </p><p>Allerede onsdag spilles den første kampen mot Strum Graz i Champions League-playoffen. Dobbeltoppgjøret avgjør hvem som får være med i Europas gjeveste klubbturnering.</p><p><p>Heier du på Glimt i Champions League-playoffen?</p><p><label><p>Ja</p></label></p><p><label><p>Nei</p></label></p></p><p>Kasper Høgh økte til 4–0.</p><p></p><p>Eliteseriens toppscorer har akkurat signert ny kontrakt med Glimt. Han er nå oppe i 16 ligamål. </p><p>Daniel Bassi var meget god som innbytter. 20-åringen satte 5–0.</p><p>Glimt og Viking står begge med 42 poeng etter 19 runder.</p><p><p><noscript><p></p></noscript></p></p><p></p> Glimt filleristet Godset og overtok tabelltoppen	查看 3602	《阿夫滕堡邮报》	2025-08-16 02:51:23 2025-08-16 02:17:06	word

9061 1 363 Next»